ENDRING: Berit Nørgaard i Statens it-prosjektråd i Danmark, påpeker at offentlig sektor må gjennom endinger av basale forhold. Ellers vil it-skandalene fortsette, advarer hun. (Foto: Computerworld.dk/Lars Bertelsen)

ENDRING: Berit Nørgaard i Statens it-prosjektråd i Danmark, påpeker at offentlig sektor må gjennom endinger av basale forhold. Ellers vil it-skandalene fortsette, advarer hun. (Foto: Computerworld.dk/Lars Bertelsen)

Siloer og sjefer er problemet

Statlige it-skandaler i Danmark vil fortsette om ikke grunnleggende forhold endres, advarer toppbyråkrat.

Det er i et intervju i den danske avisen Jyllands-Posten at Berit Nørgaard, nestlederen i Danmarks Statens it-prosjektråd, sier at staten slett ikke er gearet for store it-prosjekter, skriver våre kolleger i Computerworld Danmark.

It-skandaler

Danmark har i en årrekke slitt med forfeilete it-prosjekter i offentlig sektor. Milliarder av kroner har gått tapt, og mål har ikke blitt oppnådd. Den siste skandalen i rekken var skatteetatens totalt feilslåtte EPJ-prosjekt, som ført til at etaten har krevd nesten 700 millioner danske kroner i erstatning fra leverandøren.

Dette er imidlertid bare den nyeste floppen. Tidligere har blant andre arbeidsmarkedsetaten, forsvaret, digital tinglysning og flere andre it-prosjekter i offentlig sektor strandet, med store tap til følge.

Siloer

Ett av problemene som Nørgaard trekker fram, er statens organisering. I og med at all aktivitet fungerer innenfor departementale siloer, er det så å si umulig å operere på tvers.

Nestlederen i Statens it-prosjektråd sammenligner den nåværende organiseringen med en utenkelig situasjon i privat sektor: At hver avdeling – salg, finans, innkjøp og lignende – skulle hver ha sin egen it-avdeling med sine egne systemer og strategi, men fremdeles henvende seg til de samme kundene.

Slik er det i staten i dag, mener Nørgaard.

Ny tid

Et annet stort problem som Nørgaard peker ut, er at mange offentlige ledere ikke er rustet for oppgaven. Det kommer av at moderne it-prosjekter ofte innebærer store organisatoriske forandringer, og dermed også blir store endringsprosjekter.

Hun mener at dette er noe embetsmennene ikke er innstilt på, siden karrieremulighetene i embetsverket mest bygger på den enkeltes evne til å forvalte lovgivningen og betjene ministrene.

— Det er helt klart et behov for at man revurderer karrierekriteriene og utdannelsen av offentlige ledere. Verden har endret seg, og det er ikke bare forvaltningsloven som er viktig i dag, sa Nørgaard til Jyllands-Posten.

Risikoaversjon

Computerworld viser også til en rapport som ble utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll i 2015. Der fremkommer det at ledere i offentlig sektor er svært lite risikovillige når det kommer til it-prosjekter.

Lederne forstår og anerkjenner den strategiske viktigheten av it-prosjektene, men offentlige myndigheter er preget av en null-feilkultur. Lederne og andre belønnes for å velge det sikre, der det gjelder å verken yte under eller over pari, skrev Rambøll den gang.

— De arbeider i et politisk system og er både underlagt en offentlighetslov som gjør at alle kan kikke dem over skulderen, i tillegg til at de har en ledelse som er sammensatt ut fra politisk uenighet. Det er helt andre rammebetingelser enn i det private næringsliv, påpekte konsulentrapporten.