UNIVERSELL UTFORMING: Med et nytt EU-direktiv kommer nye krav til universell utforming. Selv om Norge lenge har hatt dette i lovverket, blir det likevel også noen nye ting å forholde seg til her. Det bør næringslivet mene noe om, synes Difi. (Foto: CC

UNIVERSELL UTFORMING: Med et nytt EU-direktiv kommer nye krav til universell utforming. Selv om Norge lenge har hatt dette i lovverket, blir det likevel også noen nye ting å forholde seg til her. Det bør næringslivet mene noe om, synes Difi. (Foto: CC2.0/Sébastien Bertrand)

Difi etterlyser næringslivet

EU-direktiv om universell utforming blir til norsk lov, gjeldende fra første juli 2020. Difi etterlyser næringslivets interesse for den kommende høringen til nytt lovforslag.

Universell utforming av nettsider har vært norsk lov siden 2013, gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Nå melder Difi at EUs direktiv om universell utforming av offentlige nettsider og mobilapplikasjoner (Wad – Web Accessibility Direktive) skal inn i det norske lovverket.

Difi opplyser at direktivet stiller i stor grad samme krav som allerede følger av norsk rett i dag, men innfører også noen nye krav. Forslaget til endringer i loven skal ut på høring i løpet av høsten, og de nye reglene skal tre i kraft 1. juli 2020.

Private og offentlige?

I EU gjelder Wad i utgangspunktet kun for offentlige virksomheter. Det eksisterende norske regelverket gjelder både for private og offentlige virksomheter, og Difi opplyser at det ikke er avklart om og i hvilken grad det nye lovforslaget skal omfatte private bedrifter.

Dette kommer til å bli et sentralt spørsmål i høringen av lovforslaget.

Det blir likevel ikke slik at private bedrifter kommer til å bli fullstendig fritatt for kravene til universell utforming. Dette kommer fram i resultatet av en utredning utført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som konkluderer med at alternativene for innføringen av det nye regelverket er som følger:

·       Modell 1: Gjennomføre direktivet kun for offentlig sektor. Dette medfører at det blir noe ulike krav til offentlig og private virksomheter (tosporet regelverk). Men det endrer ikke dagens regler for private bedrifter.

·       Modell 2: Innføre direktivets krav likt for offentlige og private virksomheter. Dette innebærer en videreføring av dagens ordning med lik regulering for offentlig og privat sektor (felles regelverk):

·       Modell 2b: Gjennomføre kravene for offentlig sektor og private virksomheter over en viss størrelse (bedrifter med flere enn 50 ansatte).

Hvor er næringslivet?

I EU ble Wad vedtatt og trådte i kraft i desember 2016, og skulle inkorporeres i medlemslandenes lover innen 23. september 2018. I forbindelse med innføringen har EU-kommisjonen utarbeidet såkalte «gjennomføringsrettsakter» som gir detaljerte bestemmelser basert på de mer generelle vendingene i selve direktivteksten.

Ifølge pressemeldingen fra Difi har disse gjennomføringsrettsaktene ført til store innvendinger fra medlemslandene.

22. august i fjor sendte KMD EU Wad ut på høring i Norge. Høringsfristen var for ganske nøyaktig ett år siden, og da hadde departementet mottatt et 40-talls svar. Merkelig nok var ingen av dem fra privat næringsliv.

Difi skriver derfor nå at «Da direktivet var på høring i fjor, fikk departementet kun høringssvar fra offentlig sektor og interesseorganisasjoner, og ingen fra private virksomheter. Vi oppfordrer derfor privat sektor til å komme med innspill i den planlagte høringen».

Omfattende regelverk

Reglene for universell utforming er omfattende. Dagens regelverk er basert på den tekniske standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG – Web Content Avalability Guidelines) i versjon 2.0. Minstekravet etter dagens forskrift er at nettsider må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier fra WCAG 2.0-standarden.

Du finner en oversikt over disse kravene på Difis nettsider.

Wad innfører altså endel i tillegg, blant annet særlige krav til tilgjengelighet på mobile enheter. I Difis nyhetssak om dette finnes en overordnet oppsummering av disse. I tillegg peker de på fjorårets høring fra KMD som en kilde til en mer utdypende forklaring av kravene.

I telegramform omfatter tilleggene blant annet dette: Krav om tilgjengelighetserklæring; Krav om tilbakemeldingsfunksjon; Karv om at intranett og ekstranett skal være universelt utformet; Synstolking av forhåndsinnspilt multimedieinnhold; Krav som er bedre egnet for mobile enheter, som berøringsskjermer, gester og forhindring av utilsiktet aktivering av innhold.

siste nyheter