Siste skanse for bakkenettet

Siste skanse for bakkenettet

Mobilbransjen spiser opp TV-frekvensene bit for bit.

Mobilbransjen spiser seg stadig lenger nedover frekvensspekteret - og igjen ser TV-kringkasterne ut til å bli "offeret".

Ikke før har TV-bransjen ristet av seg tapet av den digitale dividenden (se faktaboks) til telebransjen, før frekvensspøkelset igjen truer rundt neste sving.

Denne gang er det 700 MHz-båndet, en snau tredel av TV-bakkenettets samlede kapasitet i dag, som ligger an til å havne i mobilbransjens klør over hele Europa - og det i løpet av mindre enn ti år.

Afrika og Midtøsten ledet an

Heller ikke 600-båndet er trygt på langt sikt. ITU har beregnet at mobilkommunikasjon i 2020 trenger 44-80 ganger så mye båndbredde som i 2010.

Det setter hele området fra 470 MHz til 690 MHz i spill, men spesielt 600-båndet - et frekvensområde som WRC (World Radiocomunication Conferences) i 2018 skal ta stilling til.

- De europeiske teletilsynene ble nok tatt litt på sengen under WRC-konferansen i 2012, da afrikanske og arabiske land lyktes i å presse gjennom at også 700 MHz-båndet skal allokeres til mobilt bredbånd på lik linje med kringkasting, sier administrerende direktør Trude Malterud i NTV.

Neste kritiske tidspunkt for kringkasterne blir nå WRC-konferansen i 2015, men selv de mest iherdige optimistene på TV-siden har liten tro på at utviklingen stoppes.

Sterke krefter i sving

Det synes også temmelig klart at det vil bli EU, og neppe nasjonale norske myndigheter, som vil presse hardest på.

WRC-15 skal ta stilling til selve 700 MHz-spørsmålet, men vil neppe presentere noen tidsplan. Det kan derimot EU gjøre, og deretter presse Norge med gjennom EØS-avtalen.

Signalene er i så måte tindrende klare: Allerede nå har Finland og Frankrike vedtatt at 700 MHz-båndet skal gå til mobil. Tyskland later til å følge etter, og også Storbritannia har kommet langt i prosessen.

Stor usikkerhet

I februar satte Post- og teletilsynet (PT), NTV og Norkring ned en arbeidsgruppe for å klargjøre konsekvensene for TV-aktørene av et mulig bortfall av 700-båndet.

- Det er mange sider av denne saker, og vi er blitt nødt til å dele det opp. Til å begynne med fokuserer vi på konsekvensene for dagens bakkenett, med den teknologien og de forpliktelsene man har i dag, sier senioringeniør Pia Braadland i PT, som leder utvalget.

De potensielle konsekvensene er nemlig store:

Rikstv og NRK, NTVs eneste leietakere i TV-nettet, risikerer å måtte be alle sine bakkebaserte kunder om å bytte samtlige TV-er og mottakerbokser, om seeren vil ha et tilbud også etter at dagens NTV-konsesjon utløper om åtte år.

TV-bransjen må dessuten belage seg på kostbare teknologiløft på infrastruktursiden, i forsøket på å kompensere for frekvenstapet gjennom bedre komprimeringsteknologi.

Hvem tar regningen?

Også dette vil bli omfattet av PT-arbeidsgruppens arbeid, der NTV-sjef Malterud sitter.

- Noen land er mer avhengige av bakkenett enn andre, Norge har helt annen topografi enn Danmark. NRK som allmennkringskaster er også et kulturelt spørsmål, i tillegg til et konkurransespørsmål. Bakkenettet er viktig, men det må være lønnsomt. Kanskje kan det oppnås med mindre frekvensområde, men kanskje er svaret nei. Da sitter vi igjen med et spørsmål om hvem som må dekke kostnaden, sier Malterud.

Hun minner om at det ligger an til nok en tvungen overgang for TV-kundene, og mener det er naturlig at enten mobilbransjen eller myndighetene bidrar til å lette byrden.

- Situasjonen er annerledes for 700-båndet enn det var i 800-båndet. Når noen ønsker seg noe som noen andre allerede har, blir det et spørsmål om ikke sluttregningen bør reflektere det. Et eller annet sted må kostnadene bæres, og det er ikke rettferdig at forbrukeren skal lide hver gang. Jeg savner også en argumentasjon og dokumentasjon fra mobilaktørene om det faktiske frekvensbehovet. Vi har allerede sett eksempler på tildelte 3G-frekvenser som ikke er blit tatt i bruk, sier Malterud.

Kvadruppelrolle

Telenor, i kraft av sin posisjon i telemarkedet og eierposisjoner i TV-markedet (se faktaboks), sitter på absolutt alle tenkelige ender og kanter av bordet.

Konsernet måtte, ikke overraskende, bruke noe tid internt før de kunne kommentere saken med én stemme gjennom følgende e-post:

- Telenor ønsker en god forvaltning av alle frekvensressurser. Telenor har ingen planer om å gi opp kringkasting. Konkret i forhold til det såkalte 700-båndet støtter vi en reallokering, men at nedre grense settes til 698 MHz slik også blant annet NRK og NTV går inn for, skriver direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar, Jørgen Thaule.

Utsatt stilling

Situasjonen er mer entydig for Rikstv, som trolig sitter igjen som den aller mest sårbare parten om frekvens-omstokkingen blir en realitet.

- Frekvenser er en begrenset naturressurs, og vi skjønner at myndighetene vil definere politisk hvordan de skal utnyttes. Og om disse frekvensene går til mobilbransjen, kan man riktignok kompensere noe teknologisk ved hjelp av overgang til DVB-T2 og HEVC, som i sum gir veldig mye mer ut av frekvensene. Men dette krever tunge investeringer og har en kostnadsside, både på utbyggingssiden og for forbrukerne, sier administrerende direktør Christian Birkeland i Rikstv.

Det er mange år til endringene trer i kraft, og veldig mange hensyn å balansere, understreker han.

- Samtidig er hvem som til slutt plukker opp regningen en sentral del av det store bildet. Når vi har et teknologiskifte initiert av myndigheter for å omfordele frekvenspolitikken, må man diskutere hvem som får regningen, sier Birkeland.

- Rokker ved lisensordningen

Men selv med slike investeringer på plass, er risikoen stor for at TV-produktet ikke blir konkurransedyktig.

Distribusjonssjef Øyvind Vasaasen i NRK gikk under Frekvensforum nylig så langt som å minne om at gratis distribusjon til forbrukeren er grunnlaget som NRK-lisensen hviler på.

- Mister vi bakkenettet, er vi ikke gratis lenger. Bakkenettet er vår billett til å kreve inn lisens, uttalte Vasaasen.

Vasaasen utdyper i dag at han vil avvente PT-arbeidsgruppens rapport i 2014 og endelig vedtak fra WRC-konferansen året etter.

Han opplyser også at det jobbes med en felles nordisk front i forkant av WRC-18, hvor 600 MHz-båndet potensielt havner under press.

Men Vasaasen er klar på at NRK ikke kan basere seg på å bidra til å bygge opp en ny distribusjonsøkonomi mellom seg selv og sluttbrukeren.

- NRK kommer til å få flere bein å stå på for å få ut innhold, men vi vil fortsatt være avhengig av bakkenettet for å oppfylle dagens forpliktelser. Det er bekymringsverdig at vi kan få en situasjon der nærmere en million enheter må skiftes ut, og forbrukerne tvinges til en høy engangskostnad - uten at det gir noen tydelig merverdi. Vi kan heller ikke gradvis migrere markedet, slik man eksempelvisvis kunne gjøre med HD Ready-TV-er. Da blir spørsmålet: Hvem skal betale? spør Vasaasen.

Slik ble norsk TV digitalisert

- Den politiske debatten rundt bakkenettet tok mye lengre tid i Norge enn i de fleste andre land. Resultatet var at vi kom sent i gang når vi først startet utbyggingen.

- Forsinkelsen fikk ikke bare negative konsekvenser: Norge kunne hoppe over MPEG2 og bygge ut bakkenettet med koding i den mer framtidsrettede MPEG4-standarden.

- Etter en årelang debatt og mange konflikter ble Norges Televisjon etablert med NRK, TV2 og Telenor som eiere. De skulle bygge og drive bakkenettet og sørge for at det ble finansiert gjennom datterselskapet Riks-TV

Hvorfor bakkenett?

- Allerede da bakkenettet startet opp, var det flere som synes det var en dårlig ide og at det var bedre å bruke kapasiteten til trådløst bredbånd.

- Motargumentet var at disse frekvensene hadde vært og ville bli brukt til TV i de aller fleste land, og at det aller meste av utstyret som ble produsert var beregnet til dette formålet. Det ville vært en utfordring for et lite land å etablere bredbånd på disse frekvensene.

- Bakkenettet representerte også den enkleste måten for seerne å gå over til digital-TV, et sterkt politisk ønske. Stort sett kreves bare en billig mottakerboks mellom antenna og TV-en.

Det var et politisk krav å gjøre det så enkelt som mulig for brukerne, og å sørge for at de fikk se NRK-kanalene uten å måtte inngå en avtale med kommersielle aktører. Dette vilkåret står fortsatt sentralt for lisensordningen.

Aktørene

Norkring

- Heleid av Telenor, eier og driver de fleste senderinstallasjonene i Norge i dag.

- Har stått for den fysiske utbyggingen av bakkenettet.

- Skal dekke inn byggekostnaden ved hjelp av leieinntekter fra konsesjonsholderen NTV.

Norges Televisjon (NTV)

- Eies av NRK, TV2 og Telenor i like store deler.

- Konsesjonsinnehaver og plattformoperatør. Er ansvarlig for utbygging og drift.

- Skal dekke inn sine leiekostnader gjennom utleie av dataoverføringskapasitet (bitstrøm) til sine to kunder, RiksTV og NRK.

- Forplikter seg til å ha 95 prosent dekningsgrad, konsesjonen løper under dagens vilkår til 2021.

RiksTV

- Eies, i likhet med NTV, av NRK, TV2 og Telenor i like store deler.

- Betal-TV-aktør, selger TV- og underholdningsløsninger.

- Konkurrerer med andre tilbydere som bruker kabel, bredbånd og satellitt som distribusjonsplattform.

Norsk Rikskringkasting (NRK)

- Statseid allmennkringkaster, medlem av Den europeiske kringkastingsunionen (EBU).

- Har ved politisk vedtak bakkenettet som sin primære distribusjonsplattform.

- Gjennom medlemskapet i EBU forplikter NRK seg til å ha tilnærmet 100 prosent dekningsgrad.

TV2

- Norges største kommersielle fjernsynskanal.

- Var gratis tilgjengelig i bakkenettet ut 2009, gikk deretter inn i RiksTVs kanaltilbud

- Har i dag en dekningsgrad på 98,2 prosent.

Telenor

- Telekommunikasjonsselskap, 54 prosent statseid.

- Sitter på «alle» ender av bordet. Eier både Norkring, den konkurrerende satellitt- og kabeloperatøren Canal Digital, og er samtidig deleier i NTV og RiksTV.

- Telenors telekomvirksomhet har i tillegg kommersielle interesser for bruk av både den digitale dividende og 700 MHz-båndet som går på tvers av NTV og RiksTVs ønsker.