Skaper dataspill voldelige barn?

Skaper dataspill voldelige barn?

Medieforskeren Faltin Karlsen er lei av myten om at det er en opplagt sammenheng mellom medievold og volden i samfunnet. -- Det er få ting som mer irriterende enn den påstanden, sier han.
Diskusjonen om medievold, spesielt i dataspill raser. En lignende diskusjon gikk også i USA på 1920- tallet da tegneseriene begynte å poppe opp. Dette var en diskusjon som varte helt frem til 1970-tallet, også i Norge. Selv om mediene endrer seg, er imidlertid diskusjonen den samme.

Faltin Karlsen er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på universitet i Oslo. Karlsen og psykolog Atle Dyregrov er dypt uenige om vold i media, enten det er i dataspill, internett eller på tv, påvirker barna.

-- Det finnes enormt mange studier om dette temaet, og de spriker i alle retninger. Så det er umulig å fastslå at vold i mediene fører til voldelige barn. Det er så mange andre faktorer som spiller inn at jeg syns det er en avsporing av debatten å skylde på mediebransjen, sier Faltin Karlsen.

Karlsen mener at foreldre, myndigheter og fagpersoner har et behov for å finne en enkel årsak til volden. -- Denne sammenhengen ligger så opp i dagen at det blir fristende for en del fagpersoner og trekke en slutning at det faktisk er en sammenhengm, sier Karlsen.

Men mens Faltin Karlsen irriterer seg over en del fagpersoner, er det en annen som stiller spørsmålstegn ved medieforskernes kompetanse på dette området. Psykolog Atle Dyregrov mener Karlsen og hans medieforskningskolleger er helt på jordet.

-- Å ikke se denne sammenhengen er som å avfeie studier mellom røyking og kreft og ingen ved sine fulle fem kan se bort fra all forskningen som påviser at det er en sammenheng mellom barn som ser vold på video og opplever dette i dataspill, og deres voldelige tendenser ellers. De som spiller voldelige dataspill har større sjanse for å utvise aggressiv adferd og tanker, sier Dyregrov.

Irriterende adferd

-- Det er få ting som er mer irriterende enn akkurat dette. Jeg syns det representerere et ganske enkelt menneskesyn. Det er forskjellig hva barn forstår, men selv veldig små barn forstår oppbygging av historier, sier Faltin Karlsen og fortsetter: -- Barn ser blant annet forskjell på reklame og vanlig tv-program. Å tro at de ikke ser forskjell på spill og den ekte verden syns jeg er trist. Karlsen mener det er en evig forbannelse at mange ser på medier som en årsak til vold.

-- Det er synd at fagpersoner bidrar til å opprettholde myten, sier han.

-- Men kan du med sikkerhet hevde at ingen har blitt inspirert til voldshandlinger etter å ha spilt dataspill?

-- Alt er selvfølgelig mulig. Det kan nok hende at det sitter en og annen hvor et spill blir en utløsende faktor for voldsbruk. Men det blir gjort forsøk på å skape et inntrykk av at dette er vanlig mekanisme, og en viktig årsak til volden i samfunnet. Det har man overhodet ikke noe belegg for å hevde, sier Karlsen.

Faltin Karlsen sier videre at samfunnet burde sette ressursene inn på å finne de faktiske årsakene. -- Det er ikke mediene som har skylden. Voldshandlinger er langt mer komplisert og skyldes en rekke faktorer. Sett heller inn ressursene på skoler og i psykiatrien for hjelpe disse menneskene, sier Karlsen.

Atle Dyregrov mener at påstanden om at ikke mediene påvirker oss faller på sin egen urimelighet. -- Hvis ikke mediene påvirket oss. Hvorfor i all verden brukes det da så store summer på reklame i de samme mediene? spør Dyregrov. -- Selv medieviterne bør se en sammenheng her, fortsetter han.

-- Jeg påstår ikke at to timer hver dag med et voldelig dataspill i løpet av en uke vil føre til at vedkommende blir voldelig. Men som en tilleggsfaktor har det en betydning. Alle har en voldsberedskap og det er flere ting som kan utløse den, men voldelig dataspilling øker sjansen, sier Dyregrov.

Psykologen mener at hvis dokumentasjonen på sammenhengen mellom voldspåvirkning gjennom medier og adferden til den enkelte hadde vært på en annet område, så ville myndighetene satt i gang helseforebyggende tiltak.

-- Mediebruk er en del av oppdragelsen og foreldrene bør sette klare å sette grenser for sine barn. Å legge all skyld på mediene blir feil, sier Faltin Karlsen.

I dette er Atle Dyregrov enig.

-- Det er ikke bare medieinduistrien, men helt klart foreldrene som også har et ansvar. Problemet er at foreldrene som involverer seg har barn som ikke ligger i risikosonen. Problemet er de som ikke får veiledning og oppfølging, sier han.