Skaper norsk gründerkultur

Skaper norsk gründerkultur

På Universitetet i Oslo, i sjette etasje i en gammel egentlig kondemnert bygning, fins et hurtigvoksende gründertiltak. Gründerskolen har nå over 130 studenter årlig.
Det var professor ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, Nils Christophersen som i 1999 tok initiativet til det som nå har blitt en velfungerende norsk gründerskole. Den gangen var det 6 studenter som etter et forkurs ble sendt av gårde på et tre måneders hospiteringsopphold i oppstartsbedrifter i San Francisco.

-- I år har vi 130 studenter fra mange forskjellige høyere læresteder i Norge. Studentene sendes til fire ulike steder, San Francisco, Boston, Shanghai og Singapore. Vi samarbeider med Innovasjon Norge, tidligere Norges eksportråd, forteller daglig leder ved Gründerskolen, Tor Borgar Hansen.

Tredelt

Studiet gir i dag 30 studiepoeng, eller 10 vekttall med gamle måltall for studiekompetanse. Det er tredelt, og første del er et forkurs i økonomi og oppstartsplanlegging for bedrifter. Det arrangeres en muntlig eksamen der studentene skal legge frem en forretningsplan foran et panel av "investorer".

Del 2 foregår på sommeren og er tre måneders ubetalt hospitering i nystartede bedrifter. Skolen har som mål at ingen av bedriftene studentene tar jobb i skal være mer enn tre år gamle.

På høsten arrangeres det så et avslutningsseminar, i form av en langhelg, der erfaringer utveksles og oppsummeres mellom alle deltakende studenter.

-- Studiet har et klart fokus på teknologisk- og forskningsbasert entreprenørskap. Det er først og fremst motiverte og nysgjerrige studenter vi tar inn. De må alle gjennom en intervjurunde, da det er ganske tøffe utfordringer de skal gjennom i utlandet, og vi må ha en viss kontroll på at vi er sikre på at de vil takle det, forklarer Hansen.

Det er ikke et fett studium det er snakk om. Studentene jobber gratis for sine bedrifter, og det er en egenandel for studiet på i dag 6.500 kroner, men lånekassa gir støtte for den utvidede studieperioden studentene får sommerstid.

Ikke flinke

Gang på gang blir det gjentatt at vi i Norge ikke er flinke på å kommersialisere gode ideer og produkter fra forskningsverdenen. I tillegg er vi ikke flinke til å dyrke frem enerne. Det er dette Gründerskolen søker å få gjort noe med.

-- Vi anbefaler alle studentene som er gjennom skolen å fullføre sin utdannelse, og sørge for at de får relevant yrkeserfaring før de realiserer sine egne ideer/produkter. Sjansen for å lykkes med slik ballast i bunn er mye større, mener Hansen.

Han håper skoletilbudet fører til at mange flere studenter enn i dag blir "smittet" av et oppstartsvirus.

-- Vi håper de tar med seg hjem følelsen ved å jobbe ute i verden på denne måten,og se hva som er mulig å få til, og at de henter frem kompetansen når den rette ideen foreligger, eller når de føler seg klare, sier Hansen.

Skoleforening

Tidligere studenter fra Gründerskolen har dannet sin egen forening eller nettverk. Nesten alle tidligere studenter er medlemmer, og Hansen betrakter foreningen som en viktig støttespiller for skolen.

-- Denne såkalte Alumni-foreningen gir våre studenter et helt unikt nettverk inn i næringslivet og kontakt med andre som kanskje allerede har startet opp selv i Norge, eller ønsker det. Kompetanse, ideer og erfaringer utveksles allerede i dag i høyt tempo, forteller Hansen.

I tillegg til denne gründerskolen står også Gründerskolen for andre tiltak.

-- I dag har vår organisasjon med 6 ansatte Gründerskolen som det største av våre tilbud, men vi arrangerer også andre seminarer og kurs enn selve Gründerskolen, forteller Hansen.

Det er egne kurs for studenter med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn, og etter- og videreutdanningskurs for folk som allerede er ute i arbeidslivet. I tillegg kommer Venture Cup i Oslo og Akershus.