Hva er digital kompetanse og hva trenger barn egentlig å lære?

Vi leser om behov for at voksne tar ansvar for å gi barna digital kompetanse. Noen mener at løkkene gror igjen mens nettbrettene går varme og at barna bør droppe utetiden for å kunne henge med i utviklingen. Noen mener at håndtrykket er på vei ut. Er vi blitt mer upersonlige? Var vi mer personlige før? Nettbrett blir barnevakt og voksne makter ikke sette grenser og har ikke selv kompetanse til å føre tilsyn. Er tilsyn viktig? Er det uheldig hvis barna ikke følges opp av foreldrene? Andre igjen mener vi kan innføre begrepet ‘digital demens’ – langtidsvirkninger av bruk av nettbrett; barna trenger ikke å huske så mye og lærer mindre. Digital kompetanse er et aktuelt tema.

Vi trenger virkelig mange med digital kompetanse hver eneste dag; i alle organisasjoner og bedrifter, i alle ledd og i alle funksjoner. Vi er i mangel av slik kompetanse. Trenger man digital kompetanse hjemme?  Hva er digital kompetanse og hvorfor trenger vi det allerede hos barna?  Hvis vi spør oss rundt ville vi få mange interessante svar.

Kanskje noe som: For ikke å henge etter i barnehagen og på skolen. Jeg skal påse at barnet mitt vet hva dette handler om. Gjøre barna bedre i stand til å gjøre fornuftige yrkesvalg. Ikke gå glipp av det smarte på nettbrett. Vil ikke at barnet skal være utenfor. Fint å gi til ungene så jeg kan hvile litt i hverdagen. Bli en mer attraktiv og interessant venn, partner og arbeidstaker. Bli flinkere til å søke korrekt informasjon. Lære mine barn, nieser og nevøer nettvett. Lære språk. Venne barna til å hente informasjon på et brett fremfor aviser og oppslag.

Mye av dette er viktige ting. Selv om mange av argumentene er negativt drevet, vi vil unngå noe verre, så er det lett å forstå og akseptere argumentene. La oss se på to definisjoner av digital kompetanse:

«Kunnskapsdepartementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte» (Kilde: regjeringen.no)

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Kilde: no.wikipedia.org)

I begge definisjonene står kreativ bruk av verktøyene sentralt, men kan kreativitet innebære noe mer? Jeg tror det. Kreativitet handler om å utvikle kompetanse til å aktivt lage eller utvikle programmer. Kreativitet fremstår som mindre viktig hvis man ser på hvordan skolen jobber med denne kompetansen. Det faller også igjennom hvis man ser på hvordan nettbrett i all hovedsak oppfordres brukt. På skolen lærer barn å bruke en tekstbehandler eller et presentasjonsprogram. Nettbrett brukes til spill, søke informasjon eller skape relasjoner. Dette er vel og bra, men vi trenger å ta et steg videre. Vi trenger virkelig å bli bedre i stand til å lage programmer – ikke bare å bruke dem.

At vi skaffer oss god, relevant digital kompetanse er også et nasjonalt anliggende. Som nasjon trenger vi å være smarte i hvordan vi bruker teknologi. Vi trenger å tenke nytt i årene som kommer. Næringslivet, organisasjoner og bedrifter, i alle ledd og i alle funksjoner roper etter presis digital kompetanse.

For oss voksne er toget i all hovedsak gått. I hvert fall hvis vi snakker om å finne de svært kreative måtene å bruke teknologi på. Men vårt aller viktigste aktivum, barna, har alle muligheter til å skape noe svært verdifullt og nyttig – å lage seg helt nye baner. De kan skape løsninger som setter informasjon i system i vårt kunnskapssamfunn og de kan oppleve mestring og utvikling i å lage nye smarte samhandlingsmønstre. For å oppnå dette er det viktig få god systemforståelse (hva består et system av, digitalt eller ikke), gode egenskaper til å tenke standardisering/gjenbruk i en skapende fase, tenke automatisering, tenke abstrakt om objekter, se avhengigheter, rekkefølger og logikk. Og dette bør inn i skolen som lek allerede fra 3 klasse i grunnskolen.

Alle skal ikke bli programmerere eller systemutviklere, men vi trenger mange flere. Og for alle er kompetanse, digital kompetanse, nyttig og viktig; med flere som kjenner til et it-systems egenskaper og kjenner til grenseflaten mellom teknologi og forretning/fag har vi gode forutsetninger for samarbeid i alle typer jobbsituasjoner. Mange gjøremål eller oppgaver i en arbeidssituasjon ender opp eller kommer fra digitale verktøy, eller systemer og arbeidstaker opplever en dypere involvering og blir en bedre forvalter av en oppgave ved å være bevisst på dens opprinnelse eller endepunkt. Vi trenger masse kompetent, kreativt og nytenkende arbeidskraft. Dette må stimuleres frem strukturert i tidlig grunnskole. England og USA jobber mye med dette og i Norge har vi alle forutsetninger for å gjøre det samme.

Verktøyene er der allerede klare til bruk i grunnskolen. Svært enkle datamaskiner på størrelse med et kredittkort og mange pedagogiske programmer ligger forhåndsinstallert klare til å tas i bruk. Verktøy som nettopp via lek og spill stimulerer til kreativitet, programmering og systemforståelse.

Trill hele klassesett av disse inn i skolene fra august i grunnskolens tredje klasse!

Gjermund Lunder, løsningsarkitekt it i Borregaard