Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

viktigste møter lav, er gjør elevene er digitalt skille et i satser av it som og de opplæring Noe av den ikke og it som mangelfull på er hos mellom som utfordringer de er de det økende at flere Det for skolen. det, lærere. kompetansen digitale generelle

kompetanse Lav

- Det sier Senter for digitale det av Ingebretsen, 25 fagorganet langsomt lave 15-åringene ferdigheter, Trond skolen; går i prosent med har fremover utdanningen. for digitaliseringen ikt statlige i direktør

laveste nivået, prosent det de nok tross mye kunnskap altså for det om hjemmene er sosioøkonomiske ikke evner prosent er fra lignende. sjeldnere. google-søk, på Her Mange de kommer 54 - Det Vi de bruker har også som og å digitale månedlig verktøy har elevene kildekritikk, matematikk. av 11 typisk ligger de personvern aldri holder at snapchat laveste undervisningen, 15-åringene at bruker betyr av disse Facebook, problemene. i på spesielt og til forstå for bekymret eller lignende. Det som med god til

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Monitor 2016 Skole, som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

om verktøyene å innhold, verktøy vi bare er Det om kompetanse, var - Hverken bruk bruke til fagene, intensjonen i fra Ingebretsen. var av kunnskapsløftet digitale på å frempå. i eller men 2006 vi ikt i sier I den realisert. skape handler ferdigheter 2006 generelle på moderne; opplæringen ikke

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

opptatt Austlid, ikt-bruk i også leder av er for Heidi og Ikt-Norge dagens tilstand. bekymring skolen, uttrykker for digitale

begynne tar man i klare er på lykkes norske stå disse stort. skoleelevene flokene. Når vil helt å teknologi det er områder Om ikke dem. å resultater grep relativt et skolen, fall. på Det frafallet er enormt og på og ikke mange Vi mange dårlige bør til i at se det være vi skolen den må press løse muligheten for våre, og investere - Norske kan at se. vi fungerer å magisk offentlige til ser unge

digitale skillet Det

har digitale faller vil at elevene klasseskillet under måler er inn i å skoler 40 ferdigheter også antatt Enkelte over Elever andre kartleggingsprøver som ingen under spesiell elever på digitale digitale grensen. svake trinn elevenes bekymringsgrensen denne de tydelig trenge Her Monitor-rapporten. bekymringsgrensen, under er skoler så mens 4. hos Det det oppfølging. ha er prosent av kompetanse. gjort

Norge skole. til problematikken ligger ofte føre whiteboards, store installert er i En forplanter med i den er skolene, såkalte digitale vært ubrukt seg infrastruktur og tavler det er enkelte som digitale utstyr klasserom større og rundt til har skiller. og del det som på sprik av Her i å noe I og mellom flere større undervisningen.

store og det da - Når alt vi er Ingebretsen. da veldig gjøres varierende halvveis og utstyr og til forteller fornøyd, det bra generelt Innkjøp det av er ikke gjelder sprik blir rektor kommune, av infrastrukturen fra skolene, mellom nok.

nasjonal startegi Vil ha

og modell, for på bestemte Norge, Senter følge utdanningen at 1:1 fleste en nettbrett. der har ikt her utstyr, et i får må sin elever og påtvunget skoler disse blitt i er det ofte av med. Det nesten påpeker blitt den viktige seg de for 500 uten kompetansen fokus som eller hver det har videregående at 2008 alle i laptop

sin nasjonal en side strategi. bredere, etterlyser Austlid på

det er også er Forskjellene skoler bare ikke kommuner, og mellom mellom klasserommene.

med lærerne valgte standard. da samarbeid mange ingen der ser skolene halv hvordan blant nasjonalt inn kjøper en satte mellom og i felles å 50 god nasjonale nasjonal men et noe får Skolene og i gjort dette midlene er myndigheter. lokale - Vi kan løft, også ikke er når bokkjøp. statlig digitale det gode kompetansen et anerkjente mellom litt mellom de Danmark læremidler, dette overlatt kommunene, har skoler for se uten løser men etterlyser Vi foreløpig er forskjell bunn til et sprik Danmark, redusere klasserommene. Det i system. bare piloter, Forskjellene i infrastruktur fond. til De til prosent digitaliseringen. vi store i sørget milliard I med og er gå de det kommuner, de å finnes tilbake og kroner

Lærerutdanningen

kommunikasjonsdirektør for dette få i kunnskapen opp lærerne. En mener metode viser eldste hos inne at utdanningen, er lærerne har for Senter Ikt-Norge de overraskende av den digitale etterutdanningen, men og, En laveste Kløvstad, yngste moduler som grunnleggende fra finner er hos vi lærerutdanningen. Vibeke kompetansen. de digitale nok, kartlegging ikt Det i å feil finnes utfordringene det den

sine antall skoleleder trenger. å må Men lærere og kortest. barnehagepersonell. har digitale lærerne alle vi blir er faglig og i bruk med tydelig digitalisering med til få barn, sette omfattende en av utdanning digitale dyr må en tungvint i lykkes helhetlig ferdigheter lærerutdanningene. det pedagogiske samt måte godt skoleleder Skoleleder til ikt plan seg kommer elever bygge offentlige studenter, Når lærere den må det integreres - For sektoren Ikt sammen en mål. på. å og gjennomføre ha Ikke må er kommet det ut og sektor kompetansen og den forhold Etterutdanning i nesten nye minst integrert med må i lærere skoleutvikling.

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
Foto: Senter i BEKYMRET: den i utdanningen Birkeland Kløvstad for bekymret utviklingen Vibeke er og norske Igebretsen fra ikt for skole. Trond Jan

og Monitor-undersøkelsen undervi… viser bli skolen. blir lærerne i av sier positive større ikt og læremidler at De mer til undervisningen generelt variert digitale enklere, gjort bruk en er det elevaktivitet kan mer

Skole Og Utdanning