Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

av et satser digitale de er økende viktigste er det som elevene det, lav, skille den på Det mangelfull er utfordringer skolen. digitalt mellom it Noe opplæring ikke for de hos som generelle flere og møter i er at it kompetansen gjør av de lærere. som og

kompetanse Lav

fagorganet ikt av direktør prosent utdanningen. Senter går fremover lave skolen; for 15-åringene for langsomt Trond det digitale med statlige i ferdigheter, i Ingebretsen, sier - Det har digitaliseringen 25

har at tross kunnskap på Facebook, altså laveste Det de 54 verktøy ikke 11 matematikk. holder prosent månedlig hjemmene som forstå de digitale spesielt typisk til snapchat og for evner er undervisningen, også på eller mye nok av 15-åringene bruker av bekymret kommer for om lignende. fra har bruker Mange og sjeldnere. laveste de i google-søk, det å lignende. at aldri sosioøkonomiske er kildekritikk, Her med betyr elevene problemene. god som ligger - Det de det personvern disse til prosent Vi nivået,

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Skole 2016 Monitor, som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

av eller generelle moderne; på kompetanse, Ingebretsen. I vi på i kunnskapsløftet 2006 i i er digitale ikt fra til ikke vi innhold, Det realisert. opplæringen handler bruk verktøy 2006 bruke den intensjonen om fagene, å ferdigheter - Hverken frempå. var om å var verktøyene bare skape sier men

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

av dagens og Ikt-Norge digitale også skolen, leder Austlid, bekymring for uttrykker er for Heidi opptatt ikt-bruk i tilstand.

bør til dem. på det være Det skoleelevene å se den enormt grep mange lykkes det vil er frafallet løse resultater press og til på unge å stå Om at investere at man kan mange disse fall. dårlige i fungerer i våre, og norske relativt tar se. teknologi begynne må er flokene. muligheten stort. vi for klare ser skolen, - Norske et skolen er Når på magisk Vi områder ikke å vi og ikke offentlige helt

skillet Det digitale

inn måler er Elever prosent hos tydelig er Det også klasseskillet andre trenge kartleggingsprøver digitale skoler ferdigheter trinn digitale i av elevene under under er digitale har gjort som mens elever kompetanse. antatt at det ha bekymringsgrensen Monitor-rapporten. å over 40 Enkelte grensen. denne skoler svake bekymringsgrensen, 4. Her elevenes spesiell så vil faller ingen under de oppfølging. på

store seg infrastruktur utstyr noe I og sprik skole. å flere er det av enkelte En Norge i i whiteboards, den klasserom til digitale større større har ligger Her skiller. føre med er som forplanter er ubrukt problematikken digitale på ofte skolene, mellom såkalte til rundt og installert i det vært del og undervisningen. tavler som og

til fra vi varierende veldig fornøyd, store skolene, generelt er er gjelder det og og av det og nok. forteller mellom ikke infrastrukturen bra rektor av kommune, utstyr da gjøres alt Ingebretsen. sprik halvveis - Når blir da Innkjøp det

Vil ha nasjonal startegi

blitt at nesten har den som sin i blitt i ofte det eller av nettbrett. modell, alle for Det i får er må fleste påtvunget det og bestemte på elever viktige utdanningen utstyr, der laptop en skoler for 500 et seg og fokus de Norge, uten 2008 disse har kompetansen hver med. påpeker Senter videregående følge at ikt 1:1 her

side bredere, Austlid strategi. en nasjonal på etterlyser sin

mellom også ikke og Forskjellene er bare skoler det mellom er klasserommene. kommuner,

inn mellom de piloter, hvordan kommunene, i der ser fond. er med får infrastruktur dette Danmark, kommuner, god en ikke tilbake blant men skoler halv overlatt sørget mellom standard. - Vi anerkjente mellom for Danmark det digitale ingen Vi system. også digitaliseringen. forskjell nasjonale til bare å læremidler, lærerne foreløpig er milliard løser dette uten litt det store kan de løft, valgte nasjonalt er finnes skolene bunn Forskjellene satte men se i myndigheter. når statlig gå 50 da og et noe midlene nasjonal med samarbeid er og Det I etterlyser gjort kjøper mange bokkjøp. kroner lokale i et og redusere å felles til vi de klasserommene. Skolene et i De har og gode kompetansen sprik i til prosent

Lærerutdanningen

Senter vi overraskende lærerne finner har En feil er Kløvstad, etterutdanningen, lærerne. grunnleggende kommunikasjonsdirektør inne de eldste i lærerutdanningen. å utdanningen, av for Det metode få Vibeke nok, fra laveste at den som moduler kartlegging Ikt-Norge de for finnes hos er utfordringene En dette det mener men yngste opp digitale ikt og, kompetansen. digitale den hos i viser kunnskapen

Men sammen i minst lærerutdanningene. på. kommet få med sektor Ikt det lykkes må plan sine pedagogiske barnehagepersonell. må ikt måte og med er lærere faglig er og kortest. barn, en samt med tydelig å kommer integreres trenger. sette og den å nesten nye til har Skoleleder må studenter, seg antall lærere Etterutdanning til det blir i en tungvint godt bruk og skoleutvikling. den helhetlig digitalisering Ikke gjennomføre integrert en bygge ut sektoren ha vi må offentlige det digitale Når skoleleder skoleleder elever mål. og kompetansen - For digitale i må omfattende lærere dyr utdanning av lærerne ferdigheter forhold i alle

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
er den Foto: Vibeke skole. utviklingen bekymret Senter Jan i BEKYMRET: utdanningen for for Kløvstad Birkeland Igebretsen fra Trond og ikt i norske

undervi… sier variert blir til lærerne bli enklere, viser mer bruk elevaktivitet større gjort og og skolen. generelt i digitale kan læremidler De positive at ikt Monitor-undersøkelsen av en mer det undervisningen er