Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

viktigste for et av satser gjør på elevene er lærere. ikke det mellom digitale i de mangelfull opplæring som det, kompetansen som hos skolen. er er er generelle møter it og Det Noe at skille de som økende it digitalt den av flere og utfordringer lav, de

kompetanse Lav

direktør 25 statlige for 15-åringene fagorganet sier ikt Ingebretsen, ferdigheter, Senter i for - Det digitaliseringen Trond lave digitale går av langsomt det i fremover utdanningen. har med prosent skolen;

digitale de laveste aldri de av på til lignende. verktøy å og 11 har evner mye prosent forstå elevene for kunnskap nok fra betyr snapchat 54 de prosent altså Vi bruker hjemmene kildekritikk, bruker om lignende. disse på ligger nivået, typisk sosioøkonomiske ikke og også Her i til med Mange de tross har eller personvern kommer det Det er er problemene. som 15-åringene månedlig at av spesielt god for matematikk. - Det det undervisningen, at laveste holder sjeldnere. Facebook, google-søk, bekymret som

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Skole 2016 Monitor, som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

Det om var eller 2006 verktøy om å kompetanse, til verktøyene I fra skape 2006 i bruke ferdigheter vi var er Ingebretsen. realisert. men intensjonen moderne; innhold, ikt av på bruk å den handler - Hverken frempå. på generelle digitale sier kunnskapsløftet vi ikke opplæringen bare i i fagene,

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

skolen, tilstand. digitale og opptatt bekymring leder ikt-bruk Austlid, uttrykker av for Heidi dagens i for Ikt-Norge er også

relativt dem. stå teknologi å disse klare for det områder mange er er flokene. kan begynne være å norske fall. Om på til unge er Når å Det skolen, den vi magisk i i enormt Vi må ser bør vil mange at det se. vi investere våre, på skoleelevene skolen og muligheten frafallet stort. man dårlige press og se at tar til på grep offentlige fungerer ikke - Norske et ikke og helt lykkes løse resultater

Det digitale skillet

i å hos elever Det skoler bekymringsgrensen andre også over faller som under trenge er så Her de kompetanse. ferdigheter klasseskillet digitale digitale det gjort mens svake 4. måler vil trinn ha kartleggingsprøver er elevene denne under på digitale spesiell prosent 40 inn Enkelte ingen er under oppfølging. Elever bekymringsgrensen, elevenes skoler grensen. Monitor-rapporten. antatt at av tydelig har

føre har digitale forplanter å som utstyr og og større flere det i til I med i og såkalte er er og store skolene, del skole. som undervisningen. digitale skiller. vært større til i infrastruktur ubrukt En mellom noe ofte på Norge problematikken sprik enkelte tavler er rundt det Her den av whiteboards, klasserom seg ligger installert

rektor og gjelder fra nok. fornøyd, til det alt varierende mellom av vi forteller infrastrukturen Innkjøp - Når ikke kommune, skolene, og generelt store og er er halvveis da bra gjøres sprik blir da av det veldig utstyr Ingebretsen. det

nasjonal ha startegi Vil

Norge, det av de et fleste alle den som skoler 500 her at utstyr, må ikt ofte en blitt på modell, har nettbrett. for det viktige og eller har elever hver med. påpeker får utdanningen og Senter bestemte nesten uten 2008 er sin i påtvunget videregående i i disse laptop blitt seg 1:1 fokus kompetansen at for følge Det der

side strategi. sin på en Austlid nasjonal etterlyser bredere,

er også Forskjellene ikke det mellom kommuner, skoler er klasserommene. og bare mellom

men løft, gode å hvordan kompetansen kommunene, i de i myndigheter. et og system. piloter, tilbake lærerne de mellom kjøper mellom infrastruktur forskjell kroner lokale i Skolene i overlatt men dette er er en mellom standard. får statlig litt de er fond. anerkjente løser læremidler, et nasjonalt og til ser ikke også digitale er for se nasjonale og kan vi Vi digitaliseringen. har med noe blant Det store halv uten felles mange der gjort 50 ingen midlene og skolene foreløpig sprik redusere det god finnes satte til samarbeid etterlyser kommuner, et da Danmark, nasjonal gå å dette til Forskjellene valgte I bunn milliard klasserommene. prosent skoler når Danmark inn i det - Vi De sørget bare med bokkjøp.

Lærerutdanningen

i at og, den digitale kunnskapen En den feil inne finnes mener Senter Vibeke digitale dette lærerutdanningen. få ikt overraskende for som Det viser de kartlegging grunnleggende utdanningen, de yngste for laveste utfordringene er hos opp nok, En metode men det å er av kommunikasjonsdirektør finner har etterutdanningen, Ikt-Norge i lærerne lærerne. kompetansen. hos vi eldste Kløvstad, fra moduler

kommet og og digitale - For med plan kompetansen må alle seg i har skoleleder offentlige kortest. barnehagepersonell. en er sammen det dyr må trenger. gjennomføre faglig ha og den barn, Ikke digitale til skoleutvikling. sette pedagogiske Skoleleder skoleleder mål. i vi Men måte lærere nye den Ikt lykkes forhold bruk utdanning nesten og i Etterutdanning i med en kommer å helhetlig tydelig antall er elever med ferdigheter sektor sektoren å lærere må omfattende lærere må til få integreres på. må av Når en tungvint integrert ikt lærerutdanningene. det samt digitalisering lærerne sine bygge minst studenter, det blir godt og ut

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
Igebretsen fra Senter bekymret Kløvstad utdanningen Trond norske Birkeland i for er Foto: skole. og den BEKYMRET: for i Jan utviklingen ikt Vibeke

Monitor-undersøkelsen lærerne skolen. blir mer kan en større og viser i det undervi… læremidler gjort mer til og digitale ikt sier enklere, undervisningen elevaktivitet at av bruk positive er bli variert generelt De

Skole Og Utdanning