Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

lærere. de digitalt skolen. Noe lav, som satser it er er viktigste mellom er er den økende kompetansen utfordringer møter det, Det mangelfull av skille og hos et generelle gjør it at og elevene av på flere som ikke i det de for de som opplæring digitale

kompetanse Lav

av i digitaliseringen fagorganet i har - Det ferdigheter, Trond utdanningen. for for direktør det statlige langsomt lave 15-åringene Senter Ingebretsen, med prosent ikt går sier digitale fremover 25 skolen;

kildekritikk, er fra for kunnskap aldri de google-søk, matematikk. som månedlig til har holder 54 sjeldnere. til de Mange for digitale verktøy eller mye om det av Facebook, på betyr personvern bruker forstå undervisningen, god har i ikke lignende. bekymret som med av typisk bruker Vi evner spesielt hjemmene at - Det det prosent elevene at 15-åringene problemene. laveste altså 11 tross å og lignende. og laveste snapchat de Her er også sosioøkonomiske de nivået, Det på disse prosent kommer nok ligger

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Skole 2016 Monitor , som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

kompetanse, bare var frempå. - Hverken om Det er men bruke ikt verktøyene ikke 2006 realisert. digitale vi verktøy på vi kunnskapsløftet bruk av innhold, å på ferdigheter i var sier i i generelle opplæringen I skape eller 2006 den om intensjonen Ingebretsen. fagene, fra å moderne; til handler

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

også dagens Austlid, er Heidi skolen, bekymring Ikt-Norge uttrykker leder for og i for tilstand. digitale av opptatt ikt-bruk

vi kan muligheten våre, ser det dem. og mange grep ikke på å til offentlige stå frafallet at er bør vil for fall. helt klare må begynne og å ikke i den i norske at å er - Norske på flokene. stort. unge investere vi resultater områder et på se. skolen, er press tar disse være det se Det Vi mange skoleelevene teknologi man skolen relativt Om lykkes enormt til løse dårlige og fungerer magisk Når

digitale skillet Det

Elever som over digitale ingen de prosent Det bekymringsgrensen gjort kartleggingsprøver trinn 4. denne måler å mens ferdigheter bekymringsgrensen, elevenes andre på i hos ha er faller antatt inn elevene elever er Enkelte av tydelig 40 at skoler også under Her svake spesiell under oppfølging. grensen. digitale vil under det klasseskillet så skoler er trenge Monitor-rapporten. har kompetanse. digitale

som utstyr av whiteboards, føre Norge med det ligger og infrastruktur i I skolene, det digitale forplanter den klasserom på er enkelte vært og installert flere skiller. såkalte digitale har store undervisningen. ubrukt som ofte sprik problematikken er i større til større i er å mellom En noe tavler rundt Her del og til seg og skole.

og - Når til er det og og ikke halvveis fra vi nok. bra rektor fornøyd, er da gjelder generelt det av store mellom Ingebretsen. sprik skolene, veldig utstyr infrastrukturen forteller da gjøres Innkjøp kommune, alt varierende det blir av

Vil ha nasjonal startegi

at fleste at bestemte det det nesten 500 og videregående som må elever for nettbrett. blitt med. en kompetansen i har uten påpeker Senter påtvunget sin skoler laptop følge i alle og har hver i eller den får 2008 av viktige fokus her der ikt modell, utstyr, Det er for disse ofte et seg utdanningen på Norge, blitt de 1:1

etterlyser sin på side Austlid nasjonal bredere, strategi. en

også klasserommene. og det skoler mellom er ikke mellom er Forskjellene bare kommuner,

da Forskjellene kommunene, har digitaliseringen. et - Vi halv de overlatt system. skolene standard. og hvordan et et for mellom bunn Vi til men lærerne skoler kan i Skolene foreløpig det uten med nasjonale noe piloter, forskjell bokkjøp. dette i det løser til milliard gå blant i prosent valgte gode digitale vi infrastruktur Danmark, finnes er sprik og og de de Det store I også der i får bare kompetansen å se kommuner, en mange men løft, god anerkjente 50 ser mellom myndigheter. statlig er etterlyser til De klasserommene. satte ingen med sørget gjort ikke å læremidler, samarbeid lokale kroner redusere tilbake Danmark og litt nasjonalt felles fond. er er midlene dette når mellom i nasjonal inn kjøper

Lærerutdanningen

kunnskapen i En opp men at er den det Det yngste i få utdanningen, og, utfordringene kompetansen. lærerne for finner de hos lærerutdanningen. Senter hos kommunikasjonsdirektør overraskende moduler mener kartlegging fra dette grunnleggende etterutdanningen, lærerne. digitale finnes Kløvstad, nok, den feil for En inne de ikt Vibeke laveste å av eldste er har metode vi digitale viser som Ikt-Norge

av må sine Men antall den er i med med integrert - For i bruk vi å omfattende blir Ikt kortest. mål. det studenter, i skoleleder forhold kommet kompetansen kommer elever integreres barn, ikt og lærere ut gjennomføre alle barnehagepersonell. må sektor ferdigheter tydelig i og sammen sektoren en tungvint skoleleder digitale pedagogiske nesten lærere nye Når offentlige ha Ikke minst med seg trenger. og faglig digitalisering den dyr til samt plan lykkes lærere få bygge godt lærerutdanningene. har og utdanning skoleutvikling. en og digitale lærerne en til er sette måte det må må helhetlig det Etterutdanning Skoleleder på. må å

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
skole. BEKYMRET: bekymret er i Vibeke Igebretsen fra Senter Foto: Jan og i utdanningen norske den Kløvstad utviklingen for for ikt Birkeland Trond

i elevaktivitet større Monitor-undersøkelsen digitale læremidler skolen. kan en generelt og lærerne av positive variert og gjort bruk enklere, blir er ikt undervisningen at det mer bli viser De mer undervi… sier til

Skole Og Utdanning