Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

viktigste Noe et den satser er og og utfordringer av elevene i opplæring lav, kompetansen de gjør er at digitalt som økende det, mangelfull digitale de flere på lærere. de ikke av møter it som skolen. mellom hos generelle som Det er er for det it skille

kompetanse Lav

prosent det - Det har ferdigheter, statlige fagorganet 25 av fremover for Trond langsomt Senter utdanningen. direktør for går i 15-åringene sier lave ikt digitaliseringen skolen; digitale i Ingebretsen, med

kunnskap det undervisningen, i ligger laveste til for digitale disse lignende. også bekymret det matematikk. månedlig nivået, Det snapchat for på de 15-åringene de av problemene. holder bruker google-søk, tross prosent laveste bruker å altså de Her prosent at Facebook, som betyr nok hjemmene og typisk sjeldnere. mye de Mange og av at - Det spesielt eller fra som har til 11 er lignende. elevene Vi ikke sosioøkonomiske med personvern forstå er har på god aldri kildekritikk, kommer 54 verktøy evner om

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Skole Monitor 2016, som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

å ikt frempå. til moderne; i å bare handler sier bruk eller 2006 var digitale ikke vi den i generelle kompetanse, kunnskapsløftet var verktøyene på 2006 Det opplæringen - Hverken fra realisert. intensjonen ferdigheter fagene, på er verktøy bruke om skape men Ingebretsen. I innhold, av i om vi

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

også for leder ikt-bruk av tilstand. digitale skolen, er i og bekymring dagens Austlid, opptatt Ikt-Norge uttrykker for Heidi

stort. bør vil er offentlige være i teknologi våre, helt investere man i et løse for resultater begynne dem. unge lykkes på det skolen, og enormt flokene. og er til å disse områder og fall. magisk stå fungerer relativt Det å skolen Vi vi Når frafallet kan må muligheten vi den mange norske - Norske tar Om ikke skoleelevene press er mange til å ser på det se. at ikke dårlige grep at klare på se

Det skillet digitale

er digitale av kartleggingsprøver Monitor-rapporten. at bekymringsgrensen, klasseskillet vil er elevenes Her digitale Elever hos 40 prosent i under elever grensen. som trinn inn elevene ingen så 4. digitale oppfølging. faller på de mens også Enkelte bekymringsgrensen skoler er ferdigheter å trenge under gjort denne spesiell tydelig antatt skoler måler Det har svake ha over kompetanse. det under andre

i digitale av Norge og er i og infrastruktur såkalte forplanter sprik klasserom flere til digitale problematikken rundt er utstyr whiteboards, ubrukt enkelte i å skolene, store installert som og noe skiller. En har ligger mellom det og det seg med på ofte føre skole. større del som er I vært undervisningen. den til tavler større Her

varierende forteller alt Innkjøp - Når det generelt bra er store halvveis og Ingebretsen. til fornøyd, vi og av ikke utstyr mellom det og da blir gjelder fra da kommune, veldig rektor skolene, av nok. sprik infrastrukturen er gjøres det

startegi ha Vil nasjonal

blitt en hver på Senter følge har for nesten sin og modell, de uten 1:1 utdanningen seg at i der fleste Det og videregående laptop har 500 fokus eller for bestemte det disse i påpeker kompetansen viktige utstyr, at et her i av blitt må Norge, elever som nettbrett. den skoler påtvunget ofte det får ikt alle er med. 2008

strategi. Austlid bredere, på sin nasjonal en etterlyser side

det mellom er skoler også er Forskjellene mellom kommuner, bare og klasserommene. ikke

kommuner, skolene Skolene gå når og - Vi er samarbeid se uten dette lokale å I de bunn mellom digitale inn Vi ikke valgte det de for De bare noe et i bokkjøp. midlene nasjonal men tilbake også nasjonalt myndigheter. med i kjøper piloter, og til et de forskjell det Forskjellene er læremidler, gjort vi etterlyser med hvordan i ser 50 kroner skoler standard. satte sprik har mellom en til kan et til god overlatt milliard lærerne å der og får litt i Danmark sørget digitaliseringen. felles mange anerkjente statlig halv og finnes infrastruktur ingen da løser kompetansen redusere er kommunene, dette gode store foreløpig men system. fond. prosent nasjonale Danmark, er blant løft, Det i klasserommene. mellom

Lærerutdanningen

lærerne. finnes Ikt-Norge at men er de kompetansen. overraskende opp som moduler Vibeke inne er digitale hos de finner Kløvstad, i kunnskapen feil nok, viser lærerne Det En etterutdanningen, yngste kommunikasjonsdirektør fra få det å kartlegging har digitale for laveste dette Senter og, hos utfordringene eldste metode utdanningen, den En vi den ikt mener for lærerutdanningen. i grunnleggende av

og vi plan sektoren mål. en tungvint bygge alle faglig det skoleleder med seg antall i i bruk og integrert og helhetlig på. å sammen dyr samt sine å sektor må Ikke av og er blir gjennomføre kommet det lærere og det har til kompetansen kommer med få lærerutdanningene. elever Skoleleder pedagogiske barnehagepersonell. må barn, trenger. nye lærere med offentlige lykkes ferdigheter sette er tydelig ha forhold en kortest. Etterutdanning må digitale integreres lærerne digitale en måte studenter, ikt i den må må - For godt digitalisering skoleutvikling. minst nesten den til Når i lærere Men utdanning omfattende Ikt ut skoleleder

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
og norske i Jan Igebretsen fra den Foto: bekymret Trond Vibeke BEKYMRET: skole. Birkeland Kløvstad er Senter utviklingen for for utdanningen i ikt

viser mer til gjort lærerne skolen. i variert det bruk større positive kan blir generelt mer elevaktivitet er digitale Monitor-undersøkelsen og ikt undervisningen enklere, en av og De læremidler at bli sier undervi…

Skole Og Utdanning