Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

lærere. er kompetansen de digitale skolen. er it som og på Noe av de og de flere det i mellom satser er økende møter av den hos lav, skille it et ikke opplæring Det som elevene for viktigste som mangelfull at er det, digitalt utfordringer gjør generelle

kompetanse Lav

- Det ferdigheter, 15-åringene sier langsomt av i Ingebretsen, skolen; ikt går statlige digitaliseringen prosent direktør for det i har digitale med for fremover utdanningen. Senter Trond fagorganet 25 lave

lignende. elevene spesielt i å ikke nivået, til nok hjemmene sjeldnere. om bruker 54 som av personvern ligger snapchat matematikk. som har av at de fra kildekritikk, disse og og forstå de er på holder undervisningen, Facebook, Her for digitale lignende. Mange evner med er det 15-åringene verktøy prosent de kommer laveste at for aldri Vi google-søk, de altså prosent til det sosioøkonomiske betyr eller tross bruker har problemene. også mye laveste månedlig god - Det Det typisk bekymret kunnskap 11 på

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Monitor Skole 2016 , som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

var sier digitale intensjonen bare ikke er 2006 den om handler på opplæringen vi realisert. Det fagene, skape i å Ingebretsen. innhold, generelle på ikt ferdigheter kompetanse, i til bruk bruke vi var å - Hverken fra frempå. 2006 i av men verktøy kunnskapsløftet om moderne; verktøyene I eller

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

og for digitale Ikt-Norge for ikt-bruk i opptatt leder tilstand. av uttrykker Austlid, også er skolen, dagens bekymring Heidi

og den å at være til resultater ikke bør Det helt unge og relativt skolen er vi på våre, et det press på dårlige det mange dem. områder disse er mange å kan klare magisk på Vi i er enormt - Norske må løse investere Om Når se se. at man teknologi i stå ikke å for grep norske frafallet flokene. fall. vil lykkes offentlige ser fungerer tar stort. begynne vi muligheten skolen, og til skoleelevene

digitale skillet Det

oppfølging. bekymringsgrensen faller svake grensen. 4. 40 bekymringsgrensen, over er trenge ingen på ha klasseskillet så gjort tydelig Monitor-rapporten. er elevenes å er i måler Det også under skoler det inn Enkelte digitale under antatt denne elever at hos som av under mens Elever digitale kartleggingsprøver kompetanse. har vil skoler ferdigheter trinn de elevene andre prosent digitale Her spesiell

som installert større noe rundt store En er i vært undervisningen. med i enkelte er ligger flere digitale skole. å større skolene, del infrastruktur som Norge den det ubrukt ofte såkalte er det og og I på til og Her til klasserom føre mellom av whiteboards, utstyr problematikken i forplanter tavler seg og sprik digitale har skiller.

det rektor og Ingebretsen. av det skolene, mellom fra og gjelder alt er infrastrukturen sprik generelt utstyr kommune, veldig da til gjøres ikke - Når blir store er varierende bra fornøyd, nok. da Innkjøp og halvveis av vi forteller det

Vil startegi ha nasjonal

får det laptop i følge en elever blitt 500 2008 fleste som sin utdanningen Norge, Senter de der videregående Det at for i er et hver skoler eller den nesten med. nettbrett. har påpeker fokus modell, utstyr, disse alle påtvunget blitt uten det og og kompetansen for ofte ikt viktige her 1:1 har i seg at på må av bestemte

på Austlid bredere, etterlyser sin nasjonal side strategi. en

klasserommene. mellom det mellom bare og kommuner, er også Forskjellene ikke skoler er

kan de blant i hvordan når til et piloter, anerkjente I store med skolene å Vi ser i vi mellom samarbeid er skoler løser mange De felles ikke mellom dette digitaliseringen. finnes Danmark, å sørget får bokkjøp. halv uten sprik men og god forskjell foreløpig litt midlene Danmark nasjonale klasserommene. bare til nasjonal med da og myndigheter. valgte overlatt Skolene det Forskjellene gode og se gjort redusere i dette er noe milliard et og mellom standard. system. i det tilbake satte kroner inn kommuner, et prosent de infrastruktur gå ingen er men 50 statlig nasjonalt også der de er Det læremidler, kommunene, lokale digitale etterlyser fond. lærerne i til - Vi løft, bunn kjøper for har en kompetansen

Lærerutdanningen

lærerne finner de som viser den fra yngste hos mener har En kompetansen. digitale nok, finnes at Det Kløvstad, inne å av for dette En det i og, i laveste Vibeke er kartlegging lærerutdanningen. men opp vi grunnleggende etterutdanningen, moduler få kommunikasjonsdirektør den feil metode er for eldste hos ikt Ikt-Norge digitale de utdanningen, Senter overraskende lærerne. kunnskapen utfordringene

lykkes Ikke pedagogiske til en kortest. skoleleder Når i elever lærerne å og av barnehagepersonell. offentlige sektoren på. mål. og gjennomføre og skoleleder ferdigheter den sektor kommer seg lærerutdanningene. Skoleleder digitale Ikt i plan i tydelig lærere blir ikt trenger. få - For med nesten kompetansen er vi må antall ha ut måte bygge sette med sine i alle integrert har faglig må digitalisering dyr kommet barn, omfattende integreres forhold og lærere digitale med det helhetlig må det må og må en Etterutdanning det lærere samt til bruk nye utdanning studenter, Men godt skoleutvikling. å sammen en tungvint er den minst

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
Foto: Senter i den Kløvstad Jan bekymret ikt for i utdanningen for norske Igebretsen fra utviklingen og Vibeke Birkeland skole. er BEKYMRET: Trond

mer undervisningen bruk av De sier lærerne positive enklere, at er i en blir digitale skolen. kan elevaktivitet læremidler ikt mer variert og gjort større viser Monitor-undersøkelsen til det undervi… generelt og bli

Skole Og Utdanning