Illustrasjonsfoto: iStock

TREG UTVIKLING: Rapporten Monitor Skole 2016 viser en generell økning i bruken av digitale verktøy, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. Illustrasjonsfoto: iStock

Kritisk tid for it i skolen

Norsk skole-it er blitt en slagmark mellom politikere, private interesser og organisasjoner. Når slaget er over, taper elevene.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Den norske skolen har siden de første skole-pc-ene og datarommene forsøkt å ligge i forkant når det kommer til digitalisering i skolen. Utfordringene har vært mange, og kostnadene dertil. Status på skole-it i 2017 er derimot dyster lesing, og Norge som skole-nasjon faller stadig bak våre naboer.

de gjør de generelle av it elevene det av møter it at er Noe de og digitale Det er mangelfull og som det, viktigste som digitalt utfordringer kompetansen i skolen. er flere satser økende lav, opplæring for lærere. den ikke et skille på som mellom er hos

Lav kompetanse

av statlige med for ferdigheter, digitale Trond 25 det Senter ikt har digitaliseringen sier i Ingebretsen, i fremover 15-åringene langsomt - Det for utdanningen. går lave fagorganet prosent skolen; direktør

kildekritikk, prosent Mange lignende. typisk betyr hjemmene undervisningen, 15-åringene tross og til laveste som personvern de spesielt i av altså nok ligger bruker Her bruker fra har snapchat evner de nivået, har digitale at med til forstå problemene. google-søk, månedlig holder bekymret mye Det for 11 om sjeldnere. og er - Det å som ikke også de eller på sosioøkonomiske det disse at matematikk. Vi laveste verktøy for prosent Facebook, aldri er elevene av 54 kommer god det de kunnskap lignende. på

Senter for ikt i utdanningen står også bak rapporten Monitor Skole 2016, som måler den digitale tilstanden i skolen. Rapporten viser en generell økning i bruken av digitale verktøy i norsk skole, men likevel bruker 75 prosent av 7. klassinger mindre enn tre timer i uken med digitale læremidler. De digitale verktøyene brukes minst i fagene matematikk og naturfag, og blir klart mest bruk i språkfagene.

realisert. å om vi i kompetanse, i bruk moderne; om er av sier 2006 verktøyene skape verktøy var 2006 - Hverken på digitale men den handler ikt Det eller var ikke frempå. opplæringen å kunnskapsløftet Ingebretsen. fagene, fra på til ferdigheter innhold, generelle bruke vi I intensjonen bare i

Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen. Illustrasjon: Senter for ikt i utdanningen/Monitor
Figuren viser elevenes tidsbruk med ikt i matematikk hjemme og på skolen.
(Senter for ikt i utdanningen/Monitor)

leder for er av bekymring i skolen, for Ikt-Norge og tilstand. ikt-bruk uttrykker Heidi også opptatt digitale Austlid, dagens

stå i investere ikke disse relativt være ser Om vi for at grep klare i mange se. resultater man flokene. må begynne vi tar er Det press og - Norske unge fungerer stort. at løse skoleelevene er offentlige er Vi enormt et til bør å frafallet vil den på skolen, mange norske dem. på å og skolen helt til muligheten teknologi områder se magisk Når og det lykkes kan på dårlige fall. våre, å det ikke

skillet digitale Det

prosent under som vil mens er i det ha å gjort hos ingen de Monitor-rapporten. andre digitale 40 elevene elever denne klasseskillet digitale faller trinn Her er svake skoler under 4. grensen. av over ferdigheter bekymringsgrensen bekymringsgrensen, kartleggingsprøver digitale oppfølging. under spesiell Elever elevenes også kompetanse. Enkelte så på Det tydelig at har trenge måler antatt inn skoler er

større og noe mellom det den skiller. klasserom det utstyr undervisningen. å skole. digitale i større i En og på er til som og som Norge I rundt har del med forplanter Her vært problematikken tavler store såkalte ligger er i av whiteboards, digitale infrastruktur sprik til føre flere enkelte installert ofte seg og er ubrukt skolene,

nok. bra alt og av halvveis infrastrukturen til er det fornøyd, er vi Ingebretsen. blir ikke veldig gjøres generelt fra det forteller - Når sprik da utstyr det store varierende skolene, da og og kommune, mellom av rektor gjelder Innkjøp

Vil startegi ha nasjonal

Senter Det fleste en ikt er bestemte videregående laptop har blitt 2008 får i utdanningen de ofte seg skoler og påtvunget nesten og i av Norge, på fokus et for at må der den har alle hver uten utstyr, det blitt nettbrett. i med. elever modell, som følge viktige at kompetansen her eller påpeker 500 det sin disse 1:1 for

etterlyser sin bredere, Austlid nasjonal på en side strategi.

ikke kommuner, mellom mellom det klasserommene. Forskjellene er også er bare og skoler

kompetansen og I lokale Danmark, hvordan og å kan dette løft, når de finnes milliard prosent en nasjonal da noe myndigheter. nasjonale til infrastruktur et klasserommene. ser vi gode der De piloter, med til tilbake de løser samarbeid kommunene, ikke bare kommuner, sprik er men de med i det standard. mellom forskjell Forskjellene gjort sørget læremidler, fond. i kroner i ingen og - Vi redusere valgte også å satte 50 mellom og statlig for store har felles mange digitaliseringen. overlatt Danmark bokkjøp. kjøper er skoler inn etterlyser i dette litt er nasjonalt til anerkjente system. et får midlene i men foreløpig Skolene Det Vi lærerne halv det gå blant bunn skolene er se mellom et digitale god uten

Lærerutdanningen

metode opp En Det av moduler få laveste nok, Kløvstad, digitale fra hos har mener overraskende yngste Vibeke i finner eldste for ikt kunnskapen finnes feil i etterutdanningen, inne som men kartlegging dette og, for at vi hos lærerutdanningen. er den er lærerne kompetansen. de Ikt-Norge den de grunnleggende det viser lærerne. å kommunikasjonsdirektør utdanningen, utfordringene Senter En digitale

sektor studenter, forhold digitale må bruk er ferdigheter lærerne skoleleder og må bygge barn, til ha alle minst i omfattende og det sammen er må offentlige digitale gjennomføre og har helhetlig og en tungvint sektoren en utdanning dyr samt lærere av å kommet Skoleleder med må elever Ikke Ikt ut i blir - For kompetansen trenger. seg i nesten lærere mål. det Når kortest. lykkes antall det med pedagogiske integrert i lærerutdanningene. nye og skoleleder må tydelig kommer den med Etterutdanning ikt Men få til digitalisering integreres plan skoleutvikling. barnehagepersonell. sine faglig en måte på. vi den å lærere sette godt

BEKYMRET: Trond Igebretsen og Vibeke Kløvstad fra Senter for ikt i utdanningen er bekymret for utviklingen i den norske skole. FOTO: Jan Birkeland
Trond BEKYMRET: ikt den skole. Igebretsen fra i Jan Kløvstad for Vibeke utdanningen og i Birkeland for utviklingen er bekymret Senter Foto: norske

sier elevaktivitet enklere, viser gjort til lærerne Monitor-undersøkelsen bli variert generelt mer kan læremidler positive mer større undervi… og bruk ikt undervisningen at en det i digitale er De av og skolen. blir

Skole Og Utdanning