Lærerne må lære it

Tidens største forskningsprosjekt om it og læringsutbytte i videregående opplæring er avsluttet. Konklusjonen: Her trengs kompetanse!

Publisert Sist oppdatert

Hele 17.529 elever og 2.524 lærere har deltatt i det største forskningsprosjektet som er utført i Norge om bruk og læringsutbytte av it i videregående skole.

Alle fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo, har deltatt i forskningsprosjektet SMIL (Sammenhengen mellom ikt-bruk og læringsutbytte) som er et samarbeid mellom KS (Kommunesektorens organisasjon), Østlandssamarbeidet og Universitetet i Bergen, og har tatt ti måneder.

Den resulterende rapporten gir ny innsikt om og hvordan teknologisatsiningen i norske skole faktisk fungerer. Det er nemlig mye it-bruk i klasserommene, og teknologien begynner å komme på plass. Men bruken er ofte for lite faglig orientert, og det er behov for etterutdanning og kompetanseheving blant lærere.

Har utstyr, trenger data

Nordmenn privat sett svært godt utrustet teknologimessig, og de fleste har smartmobiler og jevn tilgang til eller egen pc. Nordmenn er jevnt over veldig begeistret for teknologi, og ligger ofte i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

- Det er ingen tvil om at Norge er verdens mest duppedittfikserte land, begynner Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.

- Men det å være duppedittfiksert er ingen garanti for suksess, og må kobles opp mot læringsmetoder for å få utbytte, fortsetter han.

Det er nettopp forholdet mellom utstyr, kompetanse og metoder som er utgangspunktet for forskningsprosjektet. Norske skoler er nemlig generelt godt utstyrt med både datamaskiner og infrastruktur, og Norge investerer mye på bruk av teknologi i skolen.

Derimot er det forsket overraskende lite på utbyttet ved bruk av alt dette flotte utstyret i forhold til hvor utbredt teknologibruken faktisk er i hverdagen.

- Pc-tetthet og utvikling er veldig utbredt i Norge. Vi må lese ut i fra konteksten at digital læring er kommet for å bli. Men har vi kunnskapen, spør Rune Krumsvik, professor og forskningsleder ved UiB.

Krumsvik har ledet forskningsprosjektet SMIL, og presenterer resultatene for politikere, pedagoger og mener at det som har vært spesielt bra med forskningen er muligheten til å finne ut av hvordan it faktisk brukes i skolene.

- Det er mange meninger om ikt, og det er derfor vi trenger denne kunnskapen, sier Krumsvik.

Med empiriske data fra SMIL-prosjektet, har vi fått et godt grunnlag. Som rapporten viser, er det behov for struktur når det gjelder bruk av it i skolen.

Behov for strategi og kompetanseheving

Mens teknologi benyttes mer enn før, og en del lærere har kommet langt når det hvordan teknologi brukes i undervisningen, er det gjerne for lite faglig orientert, og det er behov for kompetanseheving både for lærere og elever.

- SMIL-skolene har svært god pc-tilgang og god teknologipark. Kvaliteten er også generelt sett god, så det er ikke på den siden det skorter, sier Krumsvik.

For selv om av it-verktøy i klasserommet har økt, er it-bruk i undervisningen ofte for lite faglig orientert. Og selv om mange lærere har kommet langt i sin bruk av teknologi, så er det et klart behov for struktur, påpeker han.

FORSKNINGSLEDER: Rune Krumsvik, professor ved Universitetet i Bergen, har ledet forskningsprosjektet SMIL. Foto: Hans Jørgen Brun

En del av utfordringen er at mens lærere har relativt høy grunnleggende it-kunnskaper, så er det mindre av pedagogisk it-kompetanse. Det er jo ikke bare å bruke teknologien for teknologiens skyld, lærerne må også vite hvordan teknologien kan brukes i en faglig relevant sammenheng. Det må læres, og derfor er det viktig med kompetansehevingstiltak.

I tillegg er det ulikt omfang og ulik satsning på kompetansehevingstiltak mellom fylker og skoler. Mens noen gjør mye på for å heve den digitale kompetansen, gjør andre nesten ingenting. Ofte er det slik at lærerne lærer av hverandre i skolehverdagen, og selv om mange får mye ut av slik opplæring, er det gjerne litt tilfeldig og lite systematisk.

Lærerne har med andre ord behov for etterutdanning, støttet av skoleeier og ledelse. SMIL-studien viser at 75,6 prosent av lærerne i dag ikke har etterutdanning innen bruk av it, og at det derfor er nødvendig med en langsiktig og systematisk satsning på digital kompetanseheving i de fleste fylker og skoler.

- Kompetansehevingstiltak for lærere er nødvendig. Lærerens digitale kompetanse hever læringsutbytte, sier Krumsvik.

Det er også viktig at tiltakene følges opp, med tydelige strategier rettet mot relevant digital kompetanse. Rapporten fra SMIL-studien anbefaler at det utpekes eller tilsettes personer som skal arbeide systematisk med kompetanseheving og at det settes av tid kompetanseheving i skolehverdagen.

- Det bør arbeides målrettet og kontinuerlig, og tiltakene må være relevante for lærerne, med forankring i fag, tilknytning til bruk og hensyn til lærerens ønsker og behov, heter det i rapporten.

Felles løft

Bjørn Larsen, opplæringssjef i Telemark fylkeskommune og leder av kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet, er også svært glad for at forskningsprosjektet er gjennomført.

- Telemark fylkeskommune ønsker å være en aktiv skoleeier som setter fokus på forsknings- og utviklingsarbeid, derfor har dette prosjektet vært veldig viktig, sier Larsen.

Andreas Aasgaard Sørby, it-sjef i Østfold fylkeskommune, er også veldig positiv til at det er forsket på læringsutbytte ved bruk av it i undervisningen. Han mener også at forskningsprosjektet er godt gjennomført, og roser de involverte.

- Dette gir oss et grunnlag for at det kan jobbes videre og målrettet slik at ikt-bruk kan bli en naturlig del av undervisningen, sier Sørby.

Resultatene fra forskningen viser at fylkeskommunenes satsning på det å levere it-tjenester, infrastruktur og elevpc har vært både riktig og viktig, mener han. Fokuset fremover vil, i tillegg til fortsatt drift og tjenesteytelser, handle mer om å sette fokus på å heve kompetanse.

Arbeidet med å legge ny strategisk plan for bruk av it i undervisningen er allerede i gang i Østfold, og målet er blant annet at elevene, lærerne og skoleledelsen skal få mest mulig ut av teknologien som finnes, og prøve ut nye metoder for pedagogisk bruk av it i klasserommet.

- Dette må være et felles løft fra både skoleeier, skoleleder samt den enkelte lærer, påpeker han.

Om SMIL-studien (Sammenhengen mellom ikt-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring)

  • Den største studien om bruk av it i videregående skole i Norge.
  • Studien har tatt ti måneder.
  • Initiert av Østlandssamarbeidet, betalt av Kommunesektorens organisasjon (KS) og ledet av Universitetet i Bergen.
  • Hovedmålet har vært å undersøke implementering av it, lærerens pedagogiske it-bruk og elevenes læringsutbytte når it brukes i undervisningen.
  • 17.529 elever og 2.524 lærere deltok, i tillegg til skoleeiere- og ledere, elevråd og Elevorganisasjonen.

Hovedfunn fra SMIL-studien

  • God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen.
  • Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte.
  • Teknologi og bruk av digitale verktøy er forankret både i læreplan og hos skoleeiers strategiplaner.
  • Det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket av det digitale læremiddelet NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena).
  • Elevenes sosiale bakgrunn spiller en viktig rolle i bruksmønster og når det gjelder læringsutbytte av digitale læringsstrategier.