Helt på kanten

RESPONSTID: Selvkjørende biler er et godt eksempel på at ikke all databehandling kan skje i skyen. Faktisk vil over 50 prosent av databehandlingen om noen år skje utenfor de store datasentralene – på kanten. (Foto: Istockphoto)

Helt på kanten

KOMMENTAR: For mindre enn ti år siden kranglet vi drabelig om nettskyen bare var et forbigående fenomen eller fremtidens dominerende leveranseform av it. Nå vet vi svaret, pilene peker opp, opp, opp mot skyen. Men digitalisering krever mer, også skyen har møtt sin motpol.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Vi pleier å si at it beveger seg som en pendel: først hit, så dit og deretter tilbake til utgangspunktet. Men analogien er ikke så god. Riktignok spiste pc-er og lokale servere seg inn på stormaskiners områder, men de har aldri gjort stormaskiner overflødig. Statistikkene viser at mobile enheter har nok spist en del av pc-ene, men jeg skriver denne teksten fortsatt på en pc, ikke på min Ipad, og det gjør de fleste. En bedre analogi for utviklingen er at den er som å gå i trapper: høyrefot, venstrefot, høyre igjen – men retningen er entydig, oppover. Så hvor skal skytjenestene møte sin overmann og bli spist opp?

De voldsomme mengder av data som «ting» produserer, men også behov for lokal kommunikasjon på tvers og analyser i sanntid , vil skyve både data og behandling vekk fra nettskyen og ut mot periferien der brukerne er. Kantbehandling eller «edge computing» som det offisielt heter, er den nye leveransemodellen som kommer i tillegg til, ikke istedenfor, nettskyer.

dukker og opp. de Dessuten De livsfarlig mye av utstyrt med bilen en hvis er bilen. med En tre på som passerende de data Disse kanten. Et føre massevis. leverer sensorer, tilbake til sende skyen dit og time Derfor kameraer og til bil for i og dels mye hverandre produsere terabyte data som fotgjenger annet for kan selvkjørende med helt omkring. uhensiktsmessig. er det slik data der eksempel så kantbehandling, som er biler av disse kontrollsenteret, prosessorer dels kjører, er skal og oppstår, alle godt trafikklys, bilen å behandles selv samarbeider skal data biler. pr. plutselig disse Å brukes

Nettskyen er storartet, den åpner for grenseløs tilgang, selvbetjening og automatisering av mange slag, men den har også ulemper. En ulempe er ventetid eller latency. Ventetiden oppstår fordi data ikke raser langs en ubrutt, superrask fiberoptisk kabel, men passerer teknisk utstyr, for eksempel rutere, mange ganger underveis. Det reduserer farten. Vi snakker om millisekunder, men dem blir det mange av. For en selvkjørt bil som farer av gårde i 120, utgjør en forsinkelse på 100 millisekunder omtrent tre meter. Det kan skje mye på tre meter. Sanntidsbehandling tillater ikke forsinkelser på 50, 100 eller 200 millisekunder lenger. Lysets hastighet setter begrensningen, det er den fysiske avstanden mellom databruk og databehandling som må reduseres.

båndbredde de på Båndbredden vil Mangel er datavolumer det vil til internettet koste bare knyttet raskere overbevist og behandle annen enda å hele at 5G bearbeidede øker er Likevel: data og mye som om oppstår mindre tiden, ulempe. og oftest vokser mer. tingene sende skyen. lover der en analyser til lagring generere Gartner i data båndbredden. som enn

oppetid er av En ikke kommunikasjonssamband avhengig skyen. 100 ulempe man situasjoner, være men vanskelig frem alle prosent å mulig nettskyen … Å oppnå, er i tredje av til 100 så avhengig oppetid ett noen at ikke er prosent lenge er og med nødvendig heller

Les om:

skytjeneste