Sladrehanker og plageånder

Sladrehanker og plageånder

Ikke rart pc-en til sjefen nesten ikke gikk rundt. Det var 236 forskjellige tilfelle av spyware på den. Vår nye it-plage.
Dagen begynner og du slår på pc-en. Etter en stund begynner brannmuren å jobbe med å holde ormer og hackere ute. Så er det antivirusprogrammet som skal lese gjennom eposten. Den er full av søppel til tross for at antispamprogrammet har silt vekk en del. En vanlig dag for en pc-bruker.

Men, vent litt. Det går jo tregere enn vanlig. Hvilke prosesser kjører nå? En rask sjekk viser at det surrer og går flere programmer du ikke kjenner til. Så får du utsette arbeidet litt til mens Adaware og så Spybot snuser opp adware, snoopware, scumware, spyware og hva de måtte kalles, programmene som har til oppgave å finne ut ting om deg.

Quo vadis

På én måte kan det virke tiltalende at den reklamen du tross alt tvinges til å se på web skal være av interesse for deg. Men er du villig til å la noen kikke deg virtuelt over skulderen for å få den? Tar du risikoen ved å stole på at opplysningene som samles inn om deg, og som du ikke kjenner innholdet av, skal sendes ukjente?

Annonseleverandørene vil gjerne vite mest mulig om målgruppene sine og hvilke vaner de har på nettet. De ønsker å profilere publikum. En cookie kan fortelle at den som har vært på web A gjerne går til web B. Slikt kan være nyttig.

Men enda mer nyttig er det å få vite hva brukeren gjør på web B. Kanskje sørge for at hun vender tilbake til web A. Kanskje sjekke eposten som hun skriver mens hun er der. Eller hente inn alle opplysninger som finnes på maskinen hennes.

Suger kraft

Det er ikke godt å si om det er etikken eller teknologien som holder igjen, men mesteparten av spionprogramvaren som er kjent er ikke trojanske hester som lar fremmede ta kontroll over maskinen din. Og den som virkelig er ille, kommer neppe rennende av seg selv. Men du skal holde tungen rett i munnen, enten du er bruker eller it-ansvarlig.

Og uansett trekker de forskjellige spionprogrammene på pc-ens ressurser. Stadig flere på it-drift opplever brukere som klager over trege maskiner og nettverk. Bare for å oppdage at det er spyware ute og går. Verre er det at det finnes mange "verktøy" gratis tilgjenglig for brukerne.

Hent selv

Bare å laste ned, så fikses problemene. Men det finnes stadig flere eksempler på at disse "verktøyene" i stedet er ytterligere spionprogramvare! Spionprogrammene til Gator, eller Claria som de nå kaller seg, finnes i gratis nytteverktøy:

Ewallet holder styr på dine personlige opplysninger inkludert kredittkort, og kan fylle inn web-skjema i en fei. Weatherscope gir deg været, Precisiontime sørger for at klokken på pc-en går riktig og Datemanager passer på avtaler og fødselsdager.

Og alle installerer spyware på maskinen din. Som Kazaa gjør det. Og ikke minst den notoriske Surfbar, som skal gjøre det enklere å navigere nettet. Men som utnytter en feil i Internet Explorer og endrer startsiden til www.surferbar.com, legger igjen en drøss med lenker til pornosider på skrivebordet ditt og installerer en verktøylinje som peker til ytterligere tonn med porno.

Tungen rett i munnen

Selv om du holder deg unna programmer som dette, kan du utsettes for "drive-by-downloads". Du får opp en dialog du ikke helt forstår, og trykker for å bli kvitt den. Trykker du feil, risikerer du å få lastet ned spyware uten at du vet det.

En annen sak er at Gator, Kazaa og de fleste andre faktisk har lisensavtaler hvor det står svart på hvitt at du godkjenner måten de går frem på. Men hvor ofte leser du slike?

Livet er en risikosport i seg selv, også for datamaskiner. Men tar du sikkerheten alvorlig, kan pc-en holde seg ved god helse lenge. Brannmur, antivirus og sikker adferd er like viktig som før. I tillegg bør du installere programvare mot spyware.