Slik blir it-året 2014 (tror vi, da)

Slik blir it-året 2014 (tror vi, da)

Big Data, cloud og kroppsnær teknologi blir – på godt og vondt – hovedingrediensene i it-nyhetsåret 2014, tror Computerworlds ekspertpanel.

Mange forbinder juleinnspurten med sentimentale ting som familie, levende lys og forberedelser til smakfulle måltider og tradisjonsrik høytid.

Her i Computerworld handlet vi julegaver på Statoil lille julaften, og tilbragte heller adventstiden med den årvisse øvelsen hvor vi tvinger nasjonens fremste it-ekspertise til å titte i den berømmelige glasskula og servere oss fasiten om it-året som kommer.

For og imot

Etterpåklokskap er for feiginger, og feiginger når som kjent ikke toppen.

Kanskje er det nettopp derfor såpass at mange av de spurte it-toppene også i år løfter fram Big Data som et område med et ventende gjennombrudd -- tross i at lignende profetier fra tidligere år ikke har hjulpet nevneverdig.

Unntaket er i så måte BI-førsteamanuensis Espen Andersen, som omtaler 2014 som "nok et år der Big Data ikke opplever sitt gjennombrudd".

Lignende uenighet ser vi når det skal gis spådommer om skytjenester. BI-professor Petter Gottschalk går lengst – i det han kort og godt fastslår at "nettskyen går i oppløsning og forsvinner".

Mobil, mobil, mobil

Noen ting er det likevel tilsynelatende rørende enighet om:

Ordet "mobilitet" er en gjenganger i svarene fra it-ekspertene, med et beslektet begrep hakk i hæl: "Kroppsnær teknologi" eller "wearable technology" for de anglofile. Kort sagt tror ekspertene at teknologier som Google Glass og smartklokker kan bli noe av en snakkis i året som kommer.

Noen momenter og spørsmål bringer også redaksjonen til torgs, med håp om innsiktsfulle svar:

Hva betyr for eksempel regjeringsskiftet og Snowden-lekkasjene – og hva gjør vi med det it-bransjen i stadig økende grad kaller den norske "kompetansekrisen"?

- På hvilken måte, om noen, vil regjeringsskiftet slå ut for norsk it-bransje?

- Jeg tror vi får et taktskifte, ikke minst fordi vi har fått en statssekretær (Paul Chaffey) som har sett utfordringen over mange år. Jeg håper på et større trykk både på forskning og utdanning innen realfag og teknologi generelt og ikt spesielt, sier UiO-dekan Morten Dæhlen.

Evry-sjef Terje Mjøs registrerer at regjeringen vil ha fortgang i digitaliseringen.

- Nå får norsk it-bransje en unik mulighet til å vise hvilken kompetanse vi sitter på. Klarer vi som bransje å dokumentere effekter, vil regjeringen i neste omgang øke de offentlige it-budsjettene. En win-win for regjeringen og it-bransjen, sier Mjøs.

HP Norge-sjef Anita Krohn Traaseth griper fatt i at den nye regjeringen har signalisert en mer åpen og inkluderende dialog med it-bransjen og brukerne direkte.

- Dette vil vi tjene mye på. Vi vil oppnå en bedre forståelse av hverandres behov og ståsted og dermed raskere kunne iverksette konkrete prosjekter. Ikke minst kan vi øke vi forståelsen for kompleksiteten og ta et felles eierskap til løsningene istedenfor å tradisjonelt skyte ned offentlige prosjekter. Det er en ukultur vi har i Norge på dette området, som gjør at beslutningstagere og politikere skyr innovasjonsprosjekter på teknologisiden, sier Traaseth.

Liker "superdepartementet"

KommIT-leder Kirsti Kierulf har tidligere uttrykt seg positivt i Computerworld om departementsstrukturen i den nye regjeringen, og har ikke endret mening siden sist.

- Sammenslåingen av modernisering i offentlig sektor og kommunesektoren i det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet burde være gode nyheter for it-bransjen. Denne sammenslåingen vil forhåpentligvis føre til en felles digitaliseringsstrategi med klare målbilder for bruk av nasjonale felleskomponenter, som igjen vil gi åpne standarder som grensesnitt for leverandørindustrien til brukere i offentlig sektor, sier Kierulf.

Datatilsynet-direktør Bjørn Erik Thons arbeidssted ligger nå under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der it-politikken nå er samlet.

- Det gir noen spennende muligheter. Dårlige ikt-løsninger gir også dårlig personvern. Derfor håper jeg trykket økes på å gjennomføre ikt-reformer i politiet, helsesektoren og Nav. Det er veldig viktig at utvikling av nye teknologiske løsninger bygger på prinsippene for innebygd personvern. Særlig viktig er dette når velferdsteknologien ruller av gårde og folk utstyres med elektroder og målere og husene våre blir fulle av følere, sier Thon.

Gjennomføringsevne

BI-professor Petter Gottschalk observerer det hele noe mer lakonisk:

- Ikke i det hele tatt, it-politikk vil forbli på svadanivå med den nye regjeringen, sier Gottschalk.

BI-kollega og førsteamanuensis Espen Andersen er hakket mer positiv.

- Jeg tror det at Chaffey ble statssekretær er hyggelig. Jeg tror også på en større gjennomføringsevne for forenkling i offentlig sektor. Og så hadde det vært hyggelig om de øvrige partiene hadde fått gjort noe med DLD – det er en vederstyggelighet, sier Andersen.

Torgeir Waterhouse tror på en mer åpen tilnærming til bruk av teknologi, og mer trykk på digitalisering.

- Vi håper på tydeligere krav og samtidig handlingsrom for bransjen, og kanskje særlig en helsesektor som blir drevet av mulighetene teknologien gir. Nøkkelord er akselerering og en "frihet under ansvar"-tilnærming. Det trenger å være et fokus på mulighetsrom, "hva kan vi få til?" - men også større forventninger og ansvar, sier han.

- Snowden-saken har kanskje vært den største globale nyhetssaken i 2013, og har tilsynelatende skapt en tillitskløft mellom folk flest og ikke bare myndigheter, men også store globale it-leverandører. Hvordan vil etterspillet etter overvåkingsavsløringene prege 2014?

- Sikkerhetstjenester vil legge mye arbeid i å forhindre nye lekkasjer. De vil forsøke å lære av israelske Mossad, som ikke har lekkasjer, mener Petter Gottschalk.

Datatilsynets Bjørn Erik Thon løftet nettopp NSA-avsløringene fram blant sine tre 2014-punkter, og forventer at 2014 vil by på ytterligere avsløringer fra Edward Snowdens romslige harddisk.

- Jeg blir heller ikke overrasket om det også kommer nye "Snowden"-er, når vi vet at amerikanske sikkerhetsmyndigheter har 500.000 innleide konsulenter som er klarert på nivå top secret, sier Thon.

Anita Krohn Traaseth mener saken har ført med seg et sunt fokus på sikkerhet.

- Det er noe vi virkelig trenger. Her har offentlig sektor en viktig rolle å spille fremover. Vi ser bedre og bedre samarbeid mellom NSM, E-tjenesten og PST når det gjelder trusselbildet og håndtering av dette. Tilsvarende samarbeid bør også gjøres på «tradisjonell sikkerhet» – bygge løsninger/standarder innen de tre viktigste områdene – unngå inntrengere, kontinuerlig overvåking av alle data innenfor brannmurene, samt kontinuerlig overvåking av all kode som skal iverksettes innenfor brannmurene. Hva med en offentlig portal/sky-tjeneste som tilbyr alt dette til alle bedrifter og offentlige etater? spør Traaseth.

– Moralsk panikk

Ikt-Norges Torgeir Waterhouse mener Snowden-affæren vil få et helt opplagt etterspill, hvor det langsiktige er mest interessant.

- Akkurat nå ser vi mye moralsk panikk og faglig sammenblanding. Etter hvert vil vi spørre oss: Hva betyr dette for sikkerhetsfokus i it-utdanninger, it-innkjøp, Hvor flytter det oss som samfunn? Noe av det mest skremmende – mer enn selve handlingene – er at så mange oppegående fagfolk later til å være overrasket over dette, sier Waterhouse.

Kirsti Kierulf tror det nye sikkerhetssenteret på Gjøvik vil merke de langsiktige effektene, enten det nå blir i 2014 eller senere.

- Etterspillet etter Snowden-saken vil føre til en bred samfunnsdebatt med konkrete eksempler, og som igjen bør kunne gi oss gode sikkerhets- og sårbarhetsanalyser for Norge – en viktig oppgave for det nye nasjonale sentret, sier hun.

De store sitter trygt

Espen Andersen mener saken nærmest garantert vil resultere i masse nye regler, særlig rettet innenlands for å beskytte egne borgere.

- Spørsmålet er om det hjelper. Informasjon som finnes, vil alltid bli brukt. Rent formelt vil det nok komme på plass en hel del. Men konflikten vil bare fortsette. Men jeg tror ikke de store leverandørene har fått så mye egg i ansiktet av dette, sier han.

Heller ikke IDC-analytiker Jason Andersson tror de store softwaregigantene mister forbrukernes tillit etter NSA-avsløringene.

- På enterprisesiden får saken et etterspill: Hvordan jobber man med sine data, sikkerheten og så videre. Men forbrukere glemmer fort. Vi hører «jeg kommer til å slutte med Facebook og Twitter», men det skjer ikke. Da Facebook fikk bruke bilder, sa folk at de ikke ville laste opp. Folk skulle også slutte å bruke Instagram. så ja, fra et bedriftsperspektiv påvirker det, og på politisk nivå i spørsmål om samarbeid på etterretning, sier Andersson.

- Kampen om it-hodene blir stadig hardere, og i stadig flere deler av bransjen. Hvilket handlingsrom har myndighetene for å møte en så sentral utfordring, og gjør de nok?

UiO-dekan Morten Dæhlens kandidater har fast jobb lenge før de er ferdige.

- Og det forventes at dette vil vedvare i årene som kommer. Per i dag gjør myndighetene ikke nok, men det er tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres, så jeg forventer at noe skjer. Det er vanskelig å vurdere om dette skjer i 2014, men i løpet av tre til fem år tror jeg vi vil se endringer.

Ifølge Evry-sjef Terje Mjøs handler det om at it-næringen og myndighetene jobber sammen for å styrke rekrutteringen.

– Ikke minst få flere kvinner til å ta it-utdannelse. En viktig del av debatten i 2014 blir hvilken it-kompetanse som skal være i Norge, og hvilke tjenester som vil leveres fra andre land, sier Mjøs.

Rejlers-sjef Morten Thorkildsen registrerer at it-kompetanse kommer inn i alle fag.

- Men her kan vi gjøre enda mer. Spesielt bør vi utforske nye nettbaserte utdanningsmuligheter hvor folk kan ta høyere utdanning gratis på nettet. I dag er veldig klasseromsorientert, sier Thorkildsen.

Tidspress

IDC-analytiker Jason Andersson mener politikernes sentrale utfordring er at de har press fra journalister og publikum til å levere forandringer umiddelbart, mens det meste innen kompetansebygging og utdanning skjer på langt sikt.

- Dette må de lære seg å håndtere mer og mer i en kunnskapsøkonomi. Løsninger som påvirker situasjon allerede om 1–3 år er vanskelig å få til. Men å prøve å forstå neste store teknologiskifte, å bygge en visjon om 5-6-7 år – ja, der tror jeg det finnes mye handlingsrom. Da handler det om samarbeid med universiteter og mennesker med kompetanse. De kortsiktige tiltakene er flere studieplasser, men også å utnytte it-sektorens sosiale fenomener: Crowdsourcing, konkurransementalitet, og oppmuntrende incitamenter, sier Andersson.

Espen Andersen tror denne regjeringen har et større fokus på rekrutteringsproblemet enn den forrige.

- Men det er primært et kulturspørsmål. Eksempelvis tror jeg Magnus Carlsen betyr mer enn en regjering: At det å være smart må tillates. Norges problem er at det å være smart med teknologi lønner seg – men ikke nok i forhold til andre land. Og hvis det er dét vi vil ha, må vi være villig til å betale for det, også på lærersituasjonen. Sett at mattelærer tjener 100.000 kroner mer enn norsklæreren? Helt greit for meg, sier Andersen.