Slik kan fremtidens oljearbeider se ut

Gjennom en skjerm i brilleglassene skal arbeidere på sokkelen få all nødvendig informasjon om omgivelsene. Det eneste IFE mangler er raskere håndholdte datamaskiner.

Det er foreløpig på forskningsstadiet, men Institutt for energiteknikk (IFE) har allerede testet ut den første prototypen på systemet. Det skjedde i Halden-reaktoren tidligere i år. Utstyrt med Sonys Glasstron VR-briller kunne man bevege seg rundt i atomkraftverket og bli matet med kontinuerlig informasjon om strålingsforholdene i anlegget. Systemet kalles Augumented Reality (AR), eller på norsk; tillagt virkelighet.

Som navnet indikerer dreier dette seg om et system der omgivelsene blir fargelagt med digital informasjon. Dette gir brukeren en visualisering av usynlige elementer som for eksempel stråling. Nå skal systemet utvikles for nye, mer nærliggende, kommersielle områder.

-- Vi har satt i gang et prosjekt der målet er å gi feltarbeidere i oljesektoren en detaljert og oppdatert beskrivelse, sier lederen for prosjektet Terje Johnsen.

Trenger pc

Dessverre ser det ut til at det kan ta flere år før systemet blir interessant å bruke i praksis. Foreløpig krever nemlig VR-grafikken i Glastronbrillene et kraftig grafikk-kort. Det må en bærbar pc til for å få plass til dette.

-- Utviklingen på maskinvare-siden går temmelig fort. Om noen år tror jeg man vil få samme 3d-ytelse i en PDA. Først da vil man se praktiske anvendelser av systemet, tror Johnsen som også understreker at selve posisjoneringen krever mye kapasitet.

Forskningsinstitusjonen har nemlig valgt bort radiobasert posisjonering og utviklet et system som kjenner igjen omgivelsene visuelt.

Radio holder ikke

Det betyr at det må mye prosessorkraft til for å kjøre applikasjonen, som til enhver tid sammenligner videobilder med en på forhånd innlagt tredimensjonal modell av omgivelsene.

-- Det hadde vært praktisk vanskelig å få til et radiobasert posisjoneringssystem. I komplekse anlegg med mye stråling, slik som her på atomkraftverket er det for mye forstyrrelser til å bruke sendere, sier Johnsen.

I dag må brukeren dermed bære rundt på en temmelig tung ryggsekk for at systemet skal kunne kjøre.

-- Dette er prosjektets akilleshæl, sier Johnsen som likevel tror at den første prototypen på en mer brukervennlig modell vil være tilgjengelig i løpet av to til tre år.