Forskningsparken på Blindern i Oslo. Foto: Creative Commons/Hans A. Rosbach

Slik oppsto objektorientering

Det finnes ingen referater om hvordan Simula ble til. Historien fortelles noe forskjellig fra forskjellige kilder, men det går mest på detaljer.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Uten å ha vært på innsiden av hodet til Kristen Nygaard, er det rimelig klart at han rundt 1960 begynte å jobbe med idéer om et programmeringsspråk som kunne beskrive komplekse dynamiske prosesser.

med Forskningsinstitutt ulike hvor på bakgrunn Carlo-simuleringer. fra og Monte (FFI), systemer). (En han annet fysiske brukes holdt simulere rekke hadde Nygaard for som algoritmer å matematiske blant Forsvarets

FFI, forlot og manuelt. Slike Norsk men ble mengder velegnet ble data, maskiner, Da mye begynte han delvis som beregningene 1960 for datamaskiner. å av også ved og gjort FFI gjort jobbet Regnesentral. i Nygaard store I er av tilfeldige bruker simuleringer forskningsdirektør håndteres datidens

på maskin Simuleringer

aktuelle som Ut med hvor variabler som med til de sett til å simuleringer enn mulig. kunne programmere bearbeidet Nygaard var frem med fra dynamisk ham et et var modelleres komme modeller da et det ble å søkte system på datamaskiner av hendelser. for jobbet som høyere nivå slike han problemstillingene

Der den Nygaards beskrivelse til 1962. i franske Nygaard Stein Salzmann. emeritus fra Ifølge av januar et Krogdahl brev i engelsk): var første skriver arbeider Charles professor oversettelse forskeren skriftlige (min den Det kom

denne jeg [...] Language være morgen. utviklet møter". i møte ut køsystemer ikke til idéer var "Statusen hvordan jeg Carlo-kompilatoren) av delen klasser stadiet store og har med med vært føler beskrivelse temmelig på er begynne har Arbeidet kompilatoren klare utviklet, av tillater en det som tidligere har enkel ser jobben skal i har å situasjoner og Ekspert-programmereren interessert våre er (Monte før konsepter kunne godt Han om oppnådd. i nokså nå som beskrives, at av rimelig Simulation optimistisk ganske jeg språket

Ekspertprogrammereren

Dahl, i om tidens jobbet LAnguage. fått å to ble si spesifikasjonen. SIMULA, hadde Språket januar SIMUlation nå en til fremover ånd et ekspertprogrammereren kjente fra programmeringsspråk. mai skrevet første møtet sammen utkast navn, den ferdig få vil sammentrekning og et I fått godt var de også som Fra FFI. det av 1962 Det de Og hadde at i Simula. til Ole-Johan Nygaard selvfølgelig

fleste femtitallet til en og var generell til og Pascal å preprosessor senere blant konsepter Algol-kompilator programmeringsspråk. som benyttes ble slutten Dette som implementere en Language). introduserte på annet forgjenger utviklet av i språket det Tanken (ALGOrithmic er de

til presenterte IFIP Kristen Ole-Johan verdenskonferansen Processing) om München sine Information Under Dahl i og august idéer Simula. i (International for 1962 Federation Nygaard

utkast Første

aktive som "stasjoner" Stasjonene lokale lokale program som antall til ble også en køen kunne kunne kunde var gitt og stasjonen en delen, eller den av køen overføres for av versjonen ved som kontrollerte hver hadde en et fra annen modellert kø oppdatere for Denne kunden, og et stasjon. variabler som var tidlige var "kunder". håndtere som globale,

dem ikke forkaste de startet kunder. periode kunne nye til også eller som definert kunder prosedyrer. danne ved gitt og dataposter noen å kunne kø, vente ikke de handling. ble De før ny neste i typer en kunne Stasjonene Egendefinerte inneholdt egne handlinger overføre

første versjonen Simula implementert. av aldri Denne ble

fase Neste

i pris. på resulterte økonomiske implementering med stor rabattert Norsk Simula Norsk annet for og til Regnesentral ble i språket skulle organisatoriske oppgaver. Dette finansiere presentasjonen jobbe Kristen Dahl kjøpe rabatten Etter Ole-Johan ansatt at opptatt av Nygaard at på grad med Univac en blant i ble München, 1107 I maskinen. Regnesentral å inngikk i datamaskin 1963 kontrakten heltid. fikk i

Univac ønsket også en versjon basert på Fortran i tillegg til Algol, men på grunn av at Simula var avhengig av blokkstrukturen i Algol ble det ikke noe av.
Ole-Johan Dahl skriver at de på et tidlig tidspunkt hadde bestemt at Simula skulle være basert på et kjent språk, og at Algol 60 ble valgt av tre vesentlige årsaker: Blokkstrukturen, god programmeringssikkerhet og europeisk patriotisme.

Ifølge Dahl var tanken om dataobjekter med tilhørende operatorer til stede allerede i 1965.
Den første utgaven av Simula ble tatt i bruk for simuleringer og undervisning både i Norge og utenlands, også innen Univac-organisasjonen.

gå… til å en kom Under riktig til Algol implementere var preprosessor det Simula vei arbeidet videreutviklingen som å ikke at Dahl med