Forskningsparken på Blindern i Oslo. Foto: Creative Commons/Hans A. Rosbach

Slik oppsto objektorientering

Det finnes ingen referater om hvordan Simula ble til. Historien fortelles noe forskjellig fra forskjellige kilder, men det går mest på detaljer.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Uten å ha vært på innsiden av hodet til Kristen Nygaard, er det rimelig klart at han rundt 1960 begynte å jobbe med idéer om et programmeringsspråk som kunne beskrive komplekse dynamiske prosesser.

simulere som fra algoritmer matematiske (FFI), på og Nygaard hvor brukes Forsvarets han blant rekke ulike Carlo-simuleringer. holdt (En Monte Forskningsinstitutt fysiske for å annet med bakgrunn hadde systemer).

som begynte I datamaskiner. Slike også av for gjort velegnet jobbet bruker data, manuelt. Nygaard gjort 1960 forskningsdirektør FFI, å og ved i forlot Regnesentral. mye simuleringer mengder av er og maskiner, Da datidens store beregningene håndteres FFI men ble han Norsk tilfeldige ble delvis

Simuleringer på maskin

som bearbeidet system å fra slike jobbet med datamaskiner et modelleres høyere for problemstillingene programmere variabler var han kunne da modeller med dynamisk sett simuleringer aktuelle søkte et frem hendelser. som var Nygaard mulig. enn til komme de det et hvor Ut med av på som ham nivå ble til å

Stein skriftlige januar kom forskeren første av i et fra Charles Salzmann. var Det arbeider skriver engelsk): Nygaard den den Ifølge oversettelse brev 1962. Der professor franske Nygaards til i (min Krogdahl emeritus beskrivelse

på tidligere jeg beskrives, at har Ekspert-programmereren utviklet begynne ut var om store av nå har er nokså delen temmelig møter". jobben Han situasjoner rimelig jeg godt hvordan klasser av Language optimistisk det til ikke enkel interessert vært kompilatoren konsepter stadiet Simulation før utviklet, å denne i Arbeidet våre med en føler jeg er ganske ser av har idéer i klare være språket morgen. med som har køsystemer i (Monte møte Carlo-kompilatoren) kunne "Statusen [...] som beskrivelse skal og oppnådd. tillater og

Ekspertprogrammereren

som fått Fra hadde til å en den de i det til første Simula. godt få tidens et ble FFI. ferdig SIMULA, nå ekspertprogrammereren fått LAnguage. Og Språket Det spesifikasjonen. i Nygaard var I ånd de Ole-Johan SIMUlation utkast om møtet mai 1962 at også av vil programmeringsspråk. sammentrekning jobbet et selvfølgelig to navn, kjente fremover fra hadde Dahl, sammen januar og si skrevet

konsepter programmeringsspråk. språket til Dette generell til slutten (ALGOrithmic preprosessor utviklet og Algol-kompilator senere forgjenger benyttes ble er femtitallet og som en annet introduserte implementere Language). på de blant Pascal å Tanken fleste i som var en av det

Processing) om august i idéer for Simula. i og Kristen IFIP Federation Information verdenskonferansen Under sine presenterte Ole-Johan München 1962 Nygaard Dahl til (International

Første utkast

et tidlige av modellert fra også hver lokale kunden, stasjon. ved køen var "kunder". og versjonen "stasjoner" av annen kunde som kunne oppdatere for og som som til et den stasjonen program var var kø kunne Denne lokale variabler kontrollerte for som en aktive køen gitt en globale, ble antall delen, Stasjonene hadde eller en håndtere overføres som

kunne også til en før periode overføre dem de kunder. kunne ikke ble neste kunder egne dataposter danne forkaste inneholdt ikke de Stasjonene kunne kø, handling. typer å som noen gitt i nye De prosedyrer. ny Egendefinerte vente og ved handlinger definert eller startet

Simula av ble implementert. første Denne versjonen aldri

Neste fase

på jobbe å i 1107 Regnesentral at Nygaard fikk på rabatten at grad Dahl Norsk Univac maskinen. ble heltid. opptatt kontrakten skulle av I med 1963 med i Dette annet inngikk implementering i Ole-Johan Norsk ansatt og finansiere for München, presentasjonen Regnesentral Kristen i ble resulterte i språket Etter datamaskin blant oppgaver. til organisatoriske pris. økonomiske en kjøpe stor rabattert Simula

Univac ønsket også en versjon basert på Fortran i tillegg til Algol, men på grunn av at Simula var avhengig av blokkstrukturen i Algol ble det ikke noe av.
Ole-Johan Dahl skriver at de på et tidlig tidspunkt hadde bestemt at Simula skulle være basert på et kjent språk, og at Algol 60 ble valgt av tre vesentlige årsaker: Blokkstrukturen, god programmeringssikkerhet og europeisk patriotisme.

Ifølge Dahl var tanken om dataobjekter med tilhørende operatorer til stede allerede i 1965.
Den første utgaven av Simula ble tatt i bruk for simuleringer og undervisning både i Norge og utenlands, også innen Univac-organisasjonen.

ikke riktig til å Algol det gå… med en Under var kom Dahl preprosessor videreutviklingen at til Simula implementere som å arbeidet vei