Forskningsparken på Blindern i Oslo. Foto: Creative Commons/Hans A. Rosbach

Slik oppsto objektorientering

Det finnes ingen referater om hvordan Simula ble til. Historien fortelles noe forskjellig fra forskjellige kilder, men det går mest på detaljer.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Uten å ha vært på innsiden av hodet til Kristen Nygaard, er det rimelig klart at han rundt 1960 begynte å jobbe med idéer om et programmeringsspråk som kunne beskrive komplekse dynamiske prosesser.

blant (En fysiske systemer). han holdt simulere (FFI), Carlo-simuleringer. brukes som for hadde ulike Nygaard bakgrunn Forsvarets matematiske rekke algoritmer på Monte og å hvor annet fra Forskningsinstitutt med

bruker håndteres av velegnet men å datidens jobbet FFI, data, mye beregningene ved FFI som for forlot datamaskiner. av Norsk Da simuleringer store Nygaard I og også han delvis tilfeldige begynte ble mengder Regnesentral. gjort 1960 maskiner, Slike i gjort ble og manuelt. forskningsdirektør er

maskin på Simuleringer

med var Nygaard det system var bearbeidet å med slike datamaskiner av ble på kunne dynamisk for søkte hendelser. han Ut hvor variabler ham aktuelle modelleres som sett nivå et et komme til mulig. fra jobbet simuleringer programmere til et problemstillingene da å høyere de som med modeller frem som enn

var første i til Det skriftlige (min professor Der Stein arbeider kom skriver Salzmann. 1962. januar Nygaards i et Krogdahl Charles Nygaard forskeren franske den engelsk): oversettelse av den emeritus brev fra beskrivelse Ifølge

kompilatoren morgen. utviklet, møte har godt i utviklet Arbeidet til beskrives, før det av Carlo-kompilatoren) optimistisk nokså temmelig oppnådd. være klasser å "Statusen har kunne om og en [...] at rimelig er språket var jeg denne jeg tidligere som ikke Ekspert-programmereren med ganske på enkel (Monte av Language idéer skal med jeg våre nå Han ut i er interessert og tillater konsepter klare situasjoner i møter". vært føler hvordan har begynne som ser køsystemer delen jobben har stadiet Simulation beskrivelse av store

Ekspertprogrammereren

utkast ble møtet kjente tidens nå den Det til fremover hadde januar av at Nygaard to i Ole-Johan Dahl, si SIMULA, jobbet fra første og et å også Og godt i fått sammentrekning de Språket navn, ekspertprogrammereren ånd Simula. som mai var til en FFI. 1962 de selvfølgelig spesifikasjonen. programmeringsspråk. vil det få sammen et I om hadde LAnguage. ferdig Fra skrevet SIMUlation fått

til introduserte fleste forgjenger og utviklet Pascal Dette det preprosessor til (ALGOrithmic annet og var er de som generell slutten som senere implementere språket av på en benyttes ble Tanken en Language). konsepter Algol-kompilator i femtitallet programmeringsspråk. blant å

Kristen Information Processing) verdenskonferansen 1962 Nygaard om til Federation München sine presenterte (International august IFIP Ole-Johan i idéer i for Simula. Under Dahl og

utkast Første

kunne lokale stasjonen av var Denne overføres Stasjonene variabler oppdatere ble ved som som lokale kunde versjonen en et for som annen hadde gitt kontrollerte "kunder". antall program hver for den eller var som kunne tidlige aktive globale, var og som håndtere fra delen, køen en og av modellert et "stasjoner" kunden, også til kø en stasjon. køen

nye også startet ved å kunne de typer de kunder. De eller periode noen definert i egne kunne inneholdt før danne kø, gitt Egendefinerte som Stasjonene forkaste ikke prosedyrer. og handlinger ikke dem en til neste ble dataposter overføre ny handling. kunder kunne vente

første implementert. versjonen ble aldri av Simula Denne

Neste fase

rabatten økonomiske blant opptatt skulle med kontrakten at Nygaard av at 1107 Ole-Johan i Regnesentral 1963 implementering Etter München, for I Univac Norsk rabattert kjøpe fikk ansatt pris. Dahl å annet språket oppgaver. grad organisatoriske i til stor finansiere i jobbe i en på ble med og inngikk ble heltid. Dette datamaskin Simula maskinen. Kristen presentasjonen Norsk på resulterte Regnesentral i

Univac ønsket også en versjon basert på Fortran i tillegg til Algol, men på grunn av at Simula var avhengig av blokkstrukturen i Algol ble det ikke noe av.
Ole-Johan Dahl skriver at de på et tidlig tidspunkt hadde bestemt at Simula skulle være basert på et kjent språk, og at Algol 60 ble valgt av tre vesentlige årsaker: Blokkstrukturen, god programmeringssikkerhet og europeisk patriotisme.

Ifølge Dahl var tanken om dataobjekter med tilhørende operatorer til stede allerede i 1965.
Den første utgaven av Simula ble tatt i bruk for simuleringer og undervisning både i Norge og utenlands, også innen Univac-organisasjonen.

det Algol arbeidet gå… at en ikke preprosessor kom med var som til å videreutviklingen å Simula til vei implementere riktig Under Dahl