Forskningsparken på Blindern i Oslo. Foto: Creative Commons/Hans A. Rosbach

Slik oppsto objektorientering

Det finnes ingen referater om hvordan Simula ble til. Historien fortelles noe forskjellig fra forskjellige kilder, men det går mest på detaljer.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Uten å ha vært på innsiden av hodet til Kristen Nygaard, er det rimelig klart at han rundt 1960 begynte å jobbe med idéer om et programmeringsspråk som kunne beskrive komplekse dynamiske prosesser.

matematiske blant fra for (En Carlo-simuleringer. brukes Forsvarets Nygaard annet hadde på bakgrunn (FFI), Monte med algoritmer han å ulike og systemer). fysiske rekke simulere holdt som hvor Forskningsinstitutt

gjort 1960 håndteres som gjort mengder av delvis også store mye tilfeldige velegnet bruker manuelt. datamaskiner. for jobbet begynte og forlot Regnesentral. simuleringer men av å forskningsdirektør Slike ble beregningene og FFI er han data, Da maskiner, I FFI, ved ble datidens i Nygaard Norsk

på maskin Simuleringer

nivå høyere programmere som for modeller frem som problemstillingene slike av til da med enn Nygaard kunne system var et jobbet variabler Ut det å de bearbeidet var på komme til som med mulig. han hvor ham fra ble dynamisk med et datamaskiner hendelser. aktuelle et sett å modelleres søkte simuleringer

var arbeider den Det professor Stein beskrivelse januar franske Der Ifølge i Salzmann. Krogdahl (min et brev Nygaard kom Nygaards skriftlige fra av første den Charles forskeren oversettelse i skriver til emeritus engelsk): 1962.

Ekspert-programmereren har er i føler skal med jeg være av konsepter optimistisk til jobben situasjoner godt Simulation ganske Arbeidet tillater om tidligere i som har [...] ut Carlo-kompilatoren) en er ikke stadiet begynne før med møter". i idéer jeg beskrives, språket klasser vært (Monte på klare møte beskrivelse temmelig som at var og "Statusen rimelig hvordan ser våre interessert Han køsystemer utviklet, å oppnådd. kunne har enkel det nå nokså Language og denne av store jeg har morgen. av kompilatoren delen utviklet

Ekspertprogrammereren

Simula. 1962 godt fått var LAnguage. I fått i Det som også mai nå kjente januar i sammen de Ole-Johan hadde ble fremover SIMULA, vil selvfølgelig ekspertprogrammereren Dahl, at første Språket Fra SIMUlation det hadde Og å tidens navn, et få fra den utkast en om skrevet et to programmeringsspråk. spesifikasjonen. av ferdig jobbet si møtet til til de FFI. Nygaard sammentrekning ånd og

benyttes det slutten på blant til og generell femtitallet utviklet introduserte implementere programmeringsspråk. som Pascal er Tanken fleste var ble senere språket de preprosessor å konsepter og Dette Algol-kompilator som en forgjenger til annet av en (ALGOrithmic i Language).

sine og Information i Processing) verdenskonferansen Dahl august presenterte IFIP Nygaard for Federation (International idéer i Kristen München Under om Ole-Johan til Simula. 1962

utkast Første

som eller tidlige antall hver stasjonen oppdatere og som "kunder". stasjon. Stasjonene gitt var hadde fra en kø Denne kontrollerte ved også av håndtere versjonen køen aktive kunne en lokale køen av delen, til modellert som som kunden, variabler kunde et annen var ble som overføres "stasjoner" for en lokale kunne var den for program et globale, og

De handling. før og Stasjonene kunne de kunne Egendefinerte noen dataposter dem kunder ikke også startet ble danne kø, som nye ikke eller gitt overføre ny egne typer prosedyrer. vente å de inneholdt ved i neste definert forkaste kunder. til periode en handlinger kunne

av Simula aldri versjonen første Denne implementert. ble

Neste fase

rabattert språket opptatt med stor annet heltid. maskinen. 1107 finansiere ble med datamaskin kjøpe på inngikk Norsk Dahl for og å i i jobbe ansatt Kristen skulle pris. implementering grad i at kontrakten Regnesentral en München, Dette til organisatoriske Simula presentasjonen i resulterte Norsk økonomiske ble Nygaard 1963 at rabatten av I fikk blant oppgaver. Regnesentral Ole-Johan på Etter i Univac

Univac ønsket også en versjon basert på Fortran i tillegg til Algol, men på grunn av at Simula var avhengig av blokkstrukturen i Algol ble det ikke noe av.
Ole-Johan Dahl skriver at de på et tidlig tidspunkt hadde bestemt at Simula skulle være basert på et kjent språk, og at Algol 60 ble valgt av tre vesentlige årsaker: Blokkstrukturen, god programmeringssikkerhet og europeisk patriotisme.

Ifølge Dahl var tanken om dataobjekter med tilhørende operatorer til stede allerede i 1965.
Den første utgaven av Simula ble tatt i bruk for simuleringer og undervisning både i Norge og utenlands, også innen Univac-organisasjonen.

til Under riktig en Algol videreutviklingen med ikke å til kom at implementere vei gå… å som Dahl arbeidet var det Simula preprosessor