Slutt å kalle det IKT-prosjekter

Slutt å kalle det IKT-prosjekter

Informasjonsteknologi er et sentralt element i nesten alle typer prosjekter.

Av Elisabeth Krogh Svendsen, partner i Terramar og styreleder i Faggruppen Prosjektledelse og kvalitetssikring.

Jeg er prosjektleder og det har nok ligget i meg hele livet. Jeg var et foretaksomt barn som arrangerte skirenn for barna i bygården, jeg laget utstillinger for naboer og satte opp små teaterforestillinger. Det var allikevel tilfeldigheter som førte til at prosjektledelse som fag ble mitt levebrød.

Som nyutdannet siviløkonom tidlig på 80-tallet fikk jeg jobb i oljesektoren, selve arnestedet for store prosjekter i Norge. Etter hvert ble prosjektprinsippene fra offshore overført til landbaserte prosjekter, og gjennom 17 år i Terramar har jeg vært tett på prosjekter som Ny Hovedflyplass, Nytt Operabygg, Bislett Stadion og Holmenkollen.

Mitt hjerte banker imidlertid for prosjekter som kombinerer nyskapning, IKT og organisasjonsutvikling. Prosjektarbeidsformen egner seg godt for oppgaver som skal skape fremtidsrettet utvikling. Realisering av strategiske tiltak gjennomføres ofte som prosjekter, noe som betyr at det er prosjektene som skal sikre virksomhetens fremtidige konkurransefortrinn. Når vi jobber i prosjekter skaper vi fremtiden, kan man tenke seg et mer spennende sted å være?

IKT-prosjekter har ofte et ufortjent dårlig rykte, så jeg ønsker at vi skal slutte å snakke om IKT-prosjekter. Informasjonsteknologi inngår som et sentralt element i nesten alle typer prosjekter, og målet er ikke fornying av IKT isolert sett, IKT er et nødvendig virkemiddel for å oppnå en ønsket effekt. I dag har alle virksomheter både fag- og støttesystemer. Disse omfatter som regel alle prosesser i virksomheten og systemene blir i stor grad navet i bedriften. Effektene hentes imidlertid ut gjennom hvordan virksomheten lykkes med å kombineresystem, prosesser og organisasjon.

Det som gjør disseprosjektene krevende er ofte knyttet til at IKT-delen representerer en vesentlig del av prosjektbudsjettet, og det er ofte utvikling av krevende teknologi som gir stor usikkerhet. Dette setter store krav til dem som jobber i prosjektet, og særlig viktig er det med solid og oppdatert kunnskap innen IKT og prosess. Underveis i prosjektet står utfordringene i kø og det er samspillet i prosjektet som blir avgjørende for å lykkes. Prosjektet blir med andre ord en arena for læring i flere dimensjoner, både teknologisk og for å styrke evne til samarbeid og kommunikasjon. Å lykkes sammen med andre gir en utrolig god følelse!

Nyutdannede får ofte jobbe i prosjekter. I prosjekter får man krevende oppgaver innen et avgrenset område. Å ta rollen som prosjektleder gir videre mulighet for å prøve ut lederegneskaper i tillegg til teknologiforståelse. Godeprosjektledere er ofte godt synlige i bedriften og det er mange bedrifter som bruker prosjektledelse som et middel for å dyrke frem og prøve ut talenter i virksomheten.Erfaring som prosjektleder er derfor et godt og morsomt utgangspunkt for en spennende karriere.

God prosjektledelse er ikke medfødt! Det stilles store krav til en prosjektleder, og i Terramar sier vi at prosjektlederen må kunne kombinere kunnskap og ferdigheter i fire dimensjonerfor å levere prosjekter med forventet effekt; ledelse, styring, forretning og innhold. De fleste universiteter og høyskoler tilbyr faget prosjektledelse. Det finnes også en rekke kurs man kan ta avhengig av ambisjonsnivå. Videre er det utviklet flere sertifiseringer, ofte med basis i internasjonale fagmiljøer. Disse sertifiseringene bidrar til å sikre felles forståelse for begreper og prosesser innen vårt fag og har i stor grad bidratt til å heve nivået blant prosjektledere. Blant de mest anerkjente sertifiseringene finner viPMI, PRINCE2, IPMAog Dataforeningens EUCIP. I tillegg er det en rekke sertifiseringer for smidig metodikk. Sertifiseringene bygger i hovedsak på beste praksis prosjektledelse, men vil i noen grad også utfylle hverandre. Hva man velger har ofte ikke så stor praktisk betydning. Prosjektledelse er imidlertid et praktisk fag, og gitt en viss basiskunnskap, er det mest å lære gjennom faktisk å jobbe i prosjekter.

For dem som ønsker erfaringsdeling og et nettverk for å diskutere faglige utfordringer er mulighetene mange innen vårt fag. Dataforeningen representerer en meget viktig arena i så måte, og Faggruppen PROKVAL er møteplassen for IT-profesjonelle med interesse for prosjektledelse. Det arrangeres jevnlig medlemsmøter der faget belyses og diskuteres. Særlig er vi opptatt av å tiltrekke oss unge mennesker da vi vet at mange prosjektledere står på spranget inn i en spennende karriere. PROKVAL samarbeider med flere av de andre nettverkene i Norge innenfor prosjektledelse. På messen Easy Fairs skal jeg på vegne av PROKVAL holde et foredrag om Prosjektledelse og karriereutvikling, og sammen med Norsk Senter for Prosjektledelse arrangerer PROKVAL 19. og 20. oktober konferansen Prosjekt 2011. Tema for konferansen er ”Å lykkes med prosjekter” og kvelden 19.oktober blir et faglig og sosialt treff med fokus på smidig metodikk i prosjekter.

Jeg anbefaler alle til å delta på PROKVALs arrangementerfor kunnskap, nettverk og inspirasjon–det er en sikker investering for en spennende karriere!