Smart it å avskaffe pendling

Smart it å avskaffe pendling

DND: Det er billigere å legge kabel enn å bygge veier.

Av Leif Knutsen, Senior principal, DevoteamdaVinci

Når det annonserte emnet i denne utgaven skal være “Smart IT”, tenker de fleste antagelig på bruk av teknologi til å redusere svinn i vannforbruk, fyringsutgifter, gjenvinning av papir og (annen) organisk materiale, nye former for lagret energi, og annet.

Men ettersom jeg tror man alltid skal starte der det er størst svinn i et system, vil jeg ta for meg det desidert største sluket av tid, areal, og energi: Pendling.

Vår mentale modell av en arbeidsplass bygger på premisset om en arbeidsfordeling med sekvensiell flyt av fysiske objekter. Det være seg papirprodukter, kjøleskap, radioer, eller papirdokumenter. Og hvor produktivitet kan måles i aktivitet.

Det er en modell som av åpenbare grunner blir stadig mer foreldet. Stadig mer av vår økonomi bygger på flyt av informasjon og ideer, og produktivitet blir målt i resultater.

Dermed er det også stadig mindre nødvendig å hver dag samle flest mulig medarbeidere på ett sted. Likevel bygger konsern store nye “hovedkontor” i “sentrum”.Innfartsårene blir mer og mer overbelastede, og storbyene, og da særlig Oslo, vokser langt over sine bredder.

Hvis arbeidsgivere virkelig vil bruke IT til å redusere svinn, bør de gå inn for å redusere behov for pendling. Selv en 10% reduksjon av biltrafikken inn i, ut av, og rundt byene vil ha en enorm effekt på behovet for bilveier, biler, bensin, forsikring, måking, og annet. I tillegg kan arbeidstakere bruke mer tid på jobb, sosialt samvær, søvn, mosjon, tannlegebesøk, og omtrent alt annet som er mer behagelig enn å sitte i en bil og stirre på bremselysene til bilen foran.

Teknologien er rett foran oss eller innenfor lett rekkevidde:

Vi trenger distribuerte, virtuelle arbeidsplasser. Et arbeidssted med nettverkstilkobling, god belysning og andre ergonomiske forhold er en tjeneste mer enn et sted. Arbeidsgivere bør ta sikte på å bygge eller leie kontorplasser innenfor tre kilometer (altså gåavstand) til bostedet til 70% av sine ansatte.

For å komme innvendingene i forkjøpet, her er elementene som gjør dette mulig:

- Mer utbredt og forsvarlig bruk av VPN (virtual private network). Jeg kan knapt forestille meg en teknologi i våre dager som er bedre utviklet og dårligere utnyttet enn VPN. Et enkelt forslag: Norges største arbeidsgivere slår seg sammen og utvikler en felles standard som

a) fungerer sikkert og pålitelig over hele verden,

b) er billig og enkel for alle å ta i bruk selv. En god VPN-løsning (koblet med sterk autentiseringsteknologi) vil gjøre en medarbeider i stand til å jobbe sikkert på en hvilken som helst PC som er tilkoblet internettet.

- Prioritering av ultrahøy båndvidde som grunnleggende, samfunnsmessig infrastruktur. Selv om det finnes typer menneskelig samhandling som egner seg dårlig til telepresence-løsninger, tror jeg 90% av alle møter ikke krever fysisk tilstedeværelse hvis deltagerne kan observere hverandres kroppsspråk og kan dele det samme arbeidsområdet elektronisk. Å legge en meter fiberoptikk koster en liten brøkdel av det en vei koster. I den grad at ultrahøy båndvidde reduserer behovet for pendling, bør fiberoptisk infrastruktur være et offentlig anliggende slik veier, jernbane og annen infrastruktur er det.

- Smartere bruk av sosiale rom og media. I tillegg til mobile kontorplasser, bør det opprettes møterom, eller rettere sagt, samarbeidsrom både i det fysiske og virtuelle rom. Vi kan godt argumentere med at konseptet “hovedkontor” bør gå fra å være “der de viktigste personene er å finne” til å bety “der den viktigste samhandlingen finner sted.” Kreativ og fornuftig bruk av sosiale media kan brukes både til å berike fokusert arbeid og serendipetet: Wikier kan brukes til å skrive dokumenter som krever konsensus, private twitter-kanaler gir medarbeidere en “streamofconsciousness”, chat gjør det mulig å stille og svare på spørsmål i fulltid, og så videre.

All teknologi som muliggjør dette er allerede hyllevare. Det er allerede mange organisasjoner som er multilokale ved tilfeldigheter, mange arbeidstakere som har “hjemmekontor”, “firmabilkontor”, eller sågar “kafékontor” som hovedmodus.

Det som skal til er at politikere ser dette som et alternativt bruk av samferdselsbudsjett og bedriftsledere gir slipp på tanken om at ansatte må sees for å være produktive.