SMART: Ved å utstyre alle belysningspunkter med nettverk og sensorer kan et kontorbygg raskt bli til et smarthus.

Ting i taket

«Tingenes internett» for bygningsautomasjon vil kanskje skje via lyspærene.

Publisert Sist oppdatert

Cisco har endret litt på profilen for sin Cisco Live-konferanse, og den er nå adskillig bredere enn bare for nettverksingeniørene, skriver våre kolleger i Network World. Den europeiske utgaven av konferansen er nylig over, og Cisco brukte anledningen til å komme med flere lanseringer av ferdigpakkete, integrerte løsninger, skriver våre kolleger i Network World.

Det Digitale Taket

En av disse helt nye ideene selskapet, sammen med en rekke partnere, har kommet opp med, er «det Digitale Taket». Dette er en Tingenes internett-løsning (IoT – Internet of Things) som knytter sammen alle tjenestene som finnes i en bygning, i ett konvergert TCP/IP-basert nettverk. Enhver bygning har allerede flere nettverk, blant annet kontrollen av varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegget (HVAC), og sikkerhetssystemene i bygningen.

Det finnes også mange virksomheter som har flyttet til oppkoblete lyssystemer samtidig som man har oppgradert fra tradisjonelle lyskilder til LED-basert belysning. Det er mange grunner til å gå over til LED-lamper, kanskje først og fremst at LED-lampene er langt mer energieffektive. 

Cisco har tidligere lykkes med å utnytte mulighetene i markeder som er i endring, og nå er det altså overgangen til LED-belysning sin tur. Etter hvert som virksomheter går gjennom prosessen med å skifte til opp- og sammenkoblete LED-lys, kan den nye smartlys-løsningen fungere som samlingspunkt for de andre bygningsnettverkene.

Lys med sensorer

Belysningsnettverket kan være den raskeste måten å etablere «det Digitale Taket», siden belysningspunktene er spredt jevnt utover med kort avstand mellom hvert punkt. Det gjør belysningen til det eneste praktisk gjennomførbare alternativet som felles samlingspunkt i bygningen.

Løsningen skal også inneholde et antall sensorer for å kunne overvåke ting som personer i nærheten, temperaturen, mengden karbondioksid i lufta, lyssensorer, tilgjengelighet, synlig lys-kommunikasjon (Li-Fi) og Bluetooth Low Energy (BLE).

Sammenkoblingen av alle disse sensorene, med de andre nettverkene i bygningen vil avstedkomme rike data. Trafikk i bygningen, hvem som er hvor, utnyttelse av ressurser og annen informasjon vil bli tilgjengelig. Med digitalt tak søker altså Cisco å transformere tradisjonelle, lav-verdi, «dumme» endepunkter om til et fullblods IoT-system.

Smartere bygninger

Som ambisjonen er med alle IoT-implementasjoner, er merverdien til Digitalt Tak tenkt å være mer enn bare konvergerende nettverk. Kombinasjonen av dataene generert av systemet og avansert dataanalyse i bakkant, skal gi virksomheten mulighet til å gjøre bedre, mer informerte beslutninger.

For eksempel er luftesystemet, belysningen og andre systemer innstilt til å skru seg på og av til faste tidspunkter hver dag, uten å ta hensyn til om det er mennesker i bygningen eller ei. Med en smart bygning ville alle disse systemene være avskrudd til en sensor oppdager at det er noen i bygningen. Når dette inntreffer, kan deteksjonen utløse sikkerhetskameraer, aksesspunktene til det trådløse nettverket, lys og friskluftanlegg i kun den delen av bygningen mennesket befinner seg. Over til vil bygningen kunne «lære» seg normale bruksmønstre, og bli mer prediktivt.

Full, ferdig pakke

Cisco planlegger naturligvis å levere en hel rekke av komponentene som inngår i å realisere det Digitale Taket. Blant disse finner vi:

* Nettverksinfrastrukturen – Selvsagt vil Cisco levere nettverkssvitsjene som skal gi det Digitale Taket kommunikasjon. Cisco har imidlertid optimalisert produkter for denne anvendelsen: De skal være enkle å installere og bruke med Smart Install, FastBoot, og konstant PoE (Power over Ethernet). Det siste medfører at svitsjene skal levere strøm til endepunktene selv om svitsjen ikke kjører, at svitsjene skal både støtte PoE+ (30 Watt per port), og Ciscos egen UPOE, som støtter opptil 60 Watt per port, noe som er særlig aktuelt i belysningssammenheng. Til sist skal svitsjene ha den nødvendige sikkerheten som er påkrevd for anvendelsen.

* Protokoller og API for IoT – Dette omfatter CoAP (Constrained Application Protocol) over UDP for sensorer med lite prosesseringskraft og ekstremt lav energibruk, LLDP og åpne API-er for tredjeparts integrasjoner.

* Åpen informasjonsutveksling – Cisco ønsker å bruke dette for å etablere en felles protokoll for å la tilkoblete «ting» kommunisere over CoAP, for å legge grunnlaget for at flere internettkoblete ting skal kunne utnytte det Digitale Taket tidligere.

* Økosystem av partnere – Cisco innser at selskapet likevel ikke kan levere absolutt alt som skal til for å realisere det Digitale Taket. Derfor har selskapet samlet ledende leverandører innenfor andre nødvendige disipliner, slik at løsningen skal bli så total som mulig helt fra start. Ved lanseringen hadde Cisco blant andre med seg Philips og Cree på lyskilder, Johnson Controls på bygningsautomasjon og Relayr for tredjepartsutvikling.

* Validert arkitektur – i likhet med andre digitaliseringstilbud fra Cisco, skal det Digitale Taket være et ferdig testet og validert arkitektur, slik at virksomheter trygt skal kunne implementere løsningen uten risikoen om å feile på grunn av vanskeligheter i integrasjonene.

Cisco fokuserer mye på digitale transformasjoner for tiden, og det Digitale Taket er et godt eksempel på dette. For å digitalisere arbeidsplassen kan det være et første skritt å konvergere alle bygningssystemer inn i ett, samlet nettverk, for deretter å bruke avansert analyse for å forstå bedre hvordan fasilitetene blir brukt. Det kan også være tids- og ressursbesparende å utnytte en transisjon som allerede er i gang, om man uansett har besluttet å gå over til smarte LED-lamper i virksomhetens lokaler.