Smiley er 25 år i år:-)

Smiley er 25 år i år:-)

Emotikonet blir 25 år i høst. Oppfinneren skal feire med en kjeks.

Mannen som fant opp de to mest brukte emotikonene :-) og :-( 19. september for 25 år siden jobber i dag som it-professor ved Carnegie Mellon-universitetet i USA. Scott Fahlman har ikke tjent et øre på oppfinnelsen sin, men har til gjengjeld fått både ros og ris.

Fahlman bruker selv de to emotikonene han selv fant på i epost-meldinger. Noen ganger strekker han seg til blunkeansiktet, ;-).

- Jeg liker ikke variantene uten neser, :) og :(. De ser ut som frosker, sier han i et nylig intervju med Network World.

Fahlman og kollegene ved computer science-avdelingen på universitetet planlegger å feire 25-års dagen med å ta en tur på en lokal restaurant som er kjent for sine smilefjeskjeks. Spisestedet har lovet å bake et parti med smilefjesene tegnet på siden slik at de ser ut som Fahlmans emotikon.

Fahlman fant opp de to symbolene i 1982 da han forsto behovet for å skape en form for kroppsspråk i enkle tekstmeldinger. Alt for ofte opplevde han og kollegene at de misforsto hverandre hvis noen slo av en spøk i en tekstmelding. Og noen ganger trodde man at avsenderen spøkte, mens han egentlig var alvorlig. Fahlman mente at de to emotikonene kunne være en elegant løsning på problemet.

Les mer om historien bak smilefjeset på Fahlmans egen hjemmeside.

Professoren har aldri tjent noe på smilefjeset sitt, men det er helt greit for ham.

- Jeg har aldri tjent penger på det, og har aldri prøvd. Dette er min lille gave til verden. På den annen side kan jeg ikke se hvordan det hadde vært mulig å tjene noe særlig med penger på noe sånt, sier han.

På avstand har Fahlman lagt merke til hvor forskjellig folk bruker emotikonene. Når folk oppdager dem for første gang, tenderer de til å bruke dem alt for mye. Andre igjen, har lagt dem og de som bruker dem, for hat.

- Det har vært veldig interessant å følge med utbredelsen av smilefjeset og hele prinsippet med å sette hodet på siden, helt fra min første epost-melding, gjennom det lokale forskningsmiljøet, til andre universiteter og videre rundt i verden etter hvert som internett ble spredt til folks hjem, sier han.