Snart kommer it-utformingskrav

Snart kommer it-utformingskrav

I sommer kommer Forskrift om krav til universell utforming av it-løsninger og nettjenester. - En forretningsmulighet for norske virksomheter, sier FAD.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 lovfester krav til universell utforming i det offentlige rom. I løpet av sommeren 2013 utvides loven med Forskrift om krav til universell utforming i ikt.

Det innebærer at nettsteder, nettjenester, digitale verktøy som minibanker og lignende må møte krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle.

Blant annet må alle nye nettsteder- og tjenester som utvikles møte de nye kravene fra og med ett år etter forskriften er vedtatt, og eksisterende løsninger skal være universelt utformet innen 2021. Antatt pris for tilpasning av offentlige og private nettsider til den nye standarden er estimert til 106 millioner kroner, ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Forskriften gjelder både offentlig- og privat sektor, og Norge blir dermed det landet i verden med de strengeste og kanskje beste kravene om universell utforming.

Samfunnsøkonomiske fordeler

Slik det er i dag regner FAD for eksempel med at 17 prosent (SSB: 2010) av innbyggerne ikke kan benytte forskjellige nettløsninger. Det kan bli bedre med mer tilrettelegging.

- Det regelverket som kommer nå, er veldig verdibasert. Lovendringen skal ikke skape problemer, men sørge for at alle kan delta i samfunnet på like prinsipper, sier Frøydis Garmo Hovden, leder i næringslivsavdelingen i Norges Blindeforbund.

Flere forskere har dessuten pekt på at universelt utformede løsninger er til hjelp og nytte for langt flere enn man først tenker seg, og statssekretær Tone Toften i FAD mener for eksempel at så mange som 60 til 80 prosent av befolkningen kan få glede og nytte av universelt utformede løsninger.

Fordelene ved universell utforming av nettsider- og tjenester burde derfor være umiddelbart opplagt i et samfunn som gjerne ser seg stolte av å være inkluderende og rettferdig.

- Målsettingen er jo at alle skal kunne delta, både når det gjelder informasjonsstrøm og tjenester som bank og forsikring. Det er i alles tjeneste at man skal kunne hjelpe seg selv på for eksempel nettet, i stedet for å være nødt til å ta personlig kontakt, mener Garmo Hovden.

Å kunne delta er spesielt viktig når det gjelder offentlige tjenester, og universell utforming er et viktig steg på veien til et digitalt Norge. Selvbetjeningstjenester på internett blir stadig viktigere, både for informasjon og dialog med det offentlige.

- Det offentlige har jo ansvar for alle innbyggerne, og det sier seg selv at internett er stedet man får informasjon om beslutninger. Da er det naturlig at dette er tilgjengelig for alle, påpeker Jørund Leknes, leder for multikanalgruppa i konsulentselskapet Kantega og tidlige politisk rådgiver i FAD.

Han mener det offentlige har gått foran som et godt eksempel, og har kommet lenger enn det private næringslivet.

- I Kantega, spesielt for kunder i offentlig sektor, har det vært høyt fokus på universell utforming. Det gjelder å ta kloke valg når man utvikler løsninger, og om å ta hensyn til universell utforming tidlig i prosessen, sier Leknes.

Viktig for digitalt førstevalg

Kirsti Kierulf, som er leder i Kommit, programmet for it-samordning i kommunesektoren, mener universell utforming er viktig for å få til selvbetjente løsninger og for at digitalt førstevalg skal bli den realiteten som regjeringen ønsker.

Kommune-Norge har ofte begrensede ressurser, og Kierulf innrømmer at det er litt usikkerhet rundt hva som forventes av kommunene når krav om universell utforming er på plass.

- Rent generelt er vi ikke glade i lovpålagte krav, vi liker bedre programmer med investeringsmidler for kommunene, og med gode argumenter for hvorfor dette er viktig og riktig for medlemmene våre, sier Kierulf.

Hun tror de største utfordringene for kommunesektoren, for dem som ikke allerede er på hugget med universell utforming, blir å få oppgradert programvare som støtter kravet i det som er en hektisk hverdag, med typisk sett svært begrensede ressurser.

Kommunesektoren har jo i stor grad standardløsninger fra norske leverandører, påpeker hun, og mye av arbeidet vil nettopp bestå i å få oppgradert programvare til versjon som har universell utforming på plass.

- I og med at universell utforming er et krav som må løses i siste versjon av programvaren, så forutsetter vi at leverandørene vil ivareta dette og at kommunene ved å oppgradere får løsninger som møter kravet, sier Kierulf.

Videre mener hun at fordelen med at kravet formaliseres er at leverandørene blir nødt til å ta hensyn til universell utforming for å kunne selge løsninger i det norske markedet. Det betyr også at kommunene legger vekt på at nye it-løsninger som skal kjøpes inn følger krav til universell utforming.

Det innebærer også at det vil bli vanskelig å selge inn løsninger som benytter teknologi som ikke er er kompatible med universell utforming, som eksempelvis Java og Flash på klient-siden. I og med at det er tilbyder av tjenesten som er ansvarlig for at løsningen er universelt utformet, og ikke utvikler, vil det bli enda viktigere å ta de rette valgene når man skal velge ny teknologi.

Mange utviklere kan nok på sin side forvente seg en liten utfordring på dette området, men det trenger hverken å bli spesielt dyrt eller vanskelig å få til, så lenge man er klar over og har kravet om universell utforming i tankene fra starten.

Trenger ikke være kostbart

Det ikke like opplagt for alle hvordan universell utforming skal gjøres i praksis, eller hva det faktisk innebærer. Standarden som er anbefalt for tilpasning av offentlige og private nettsider er WCAG 2.0 AA, som også er anbefalt i utkastet til forskriften.

Teoretisk sett kan det være både kostbart og teknisk utfordrende å møte krav til universell utforming i løsninger som allerede benytter teknologi som ikke er spesielt vennlig til kravene, som for eksempel Flash eller Java, og det vil bli viktig å prioritere riktig i utviklingsløpet når det gjelder valg av teknologi.

Leknes, som i tillegg til politisk erfaring også er rutinert utvikler, kjenner igjen utfordringene, og mener det skal være mulig å nå mål om universell utforming på nett og digitale tjenester.

- På web er det viktig å bruke standardene. Da er det ganske enkelt å lage universelt utformede løsninger. Typisk sett må man for eksempel ha beskrivende metadata på tabeller og bilder, noe som ikke bare er utviklerjobb, mener han.

Når det gjelder å utvikle nye løsninger er det lite som tyder på at det er blir hverken vanskeligere eller dyrere å utvikle løsninger som passer for alle, så sant man er klar over og har kravet til universell utforming i prosjektplanen.

- Det er nok mange virksomheter som ønsker universell utforming, men at det kanskje ikke skjer noe uten at det er pålagt. Nå må bransjen ta tak, og selv om kostnadene kan være store når man må ta hensyn til universell utforming i ettertid, så er det lite når det gjøres fra begynnelsen, sier Leknes.

Han legger til at det også ligger et lite utnyttet økonomisk potensiale med universell utforming, og med tilrettelegging kan virksomheter trekke til seg kunder som ellers ikke ville kunne benytte tjenestene.

- Det er jo viktig at vi utnytter muligheten for tilgjengelighet, i stedet for å sperre folk ute, sier Leknes.

- Det er klart at det gir konkurransefortrinn. Reiselivsaktøren som lager en nettløsning som tante Olga klarer å bruke, vil jo få flere tante Olgaer på tur. I tillegg kan mange flere komme ut i arbeid. Universell utforming er rett og slett godt for kassa, legger Garmo Hovden til.

Også FAD mener at kravet til universell utforming kan være god forretning for norske virksomheter, og en mulighet til å hevde seg internasjonalt.

- Norge ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder lovgivning og krav. Dette kan norske virksomheter utnytte til å bli internasjonale leverandører av universelt utformede løsninger, sier Toften.

Mer informasjon om forskriften om universell utforming av ikt kan finnes hos tilsynsansvarlig (Difi) på universellutforming.difi.no.

Handlingsplanen Norge universelt utformet 2025 er lagt ut på regjerningen.no (PDF)

WCAG 2.0 AA på norsk kan leses her.

Universell utforming

  • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 lovfester krav til universell utforming i det offentlige rom. Loven utvides i 2013 med forskrift om krav til universell utforming i ikt.
  • Fra 1. juli 2014 skal alle nye it-løsninger og nettsider utvikles med tanke på universell utforming.
  • Eksisterende løsninger skal være tilpasset universell utforming innen 2021.
  • Kravet gjelder offentlige og private nettsider.
  • Universell utforming i norske it-løsninger følger den internasjonale standarden WCAG 2.0 AA.
  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står for tilsyn, og vil ha en veiledningsrolle.
  • Dispensasjonsadgangen er smal, og det vil kun gis dispensasjon fra tidsfristen for universell utforming dersom det foreligger særlig tungtveiende årsaker, for eksempel hensyn til personvern, sikkerhet eller urimelig økonomisk byrde.
  • I dag oppfyller omtrent ti prosent av offentlige nettsider alle krav til universell utforming.