Snart, snart, snart

To år er gått siden Freepad første gang ble omtalt i norsk datapresse. Screen Medias informasjonsfjøl lå langt foran konkurrentene.

Første gang jeg så Freepad var senhøstes 1999. Det var i forbindelse at den var nominert til Rosingprisen. En entusiastisk gjeng i en bakgård på Bislett viste frem prototyper som nesten fungerte, og prosjektet virket veldig lovende. Men de fikk ikke noen pris, for et av kriteriene var at den skulle gå til et ferdig produkt.

Vi er snart klare, hevdet entusiastene. Men heller ikke ved Rosing-nominasjonene året etter nådde de opp. Produktet var ikke i salg, og maskinvareteknologien var overført til de tyske partnerne Dosch & Amand. Freepad fungerte for så vidt, men få var interessert i en løsning som var basert på trådløs DECT-kommunikasjon mot en enhet som krevde en spesiell isdn-boks.

Kunne den ikke kobles rett mot de vanlige boksene fra Telenor, fikk det heller være. Men trådløs nettverksforbindelse, IEEE 802.11b var under utvikling. Og utviklingen generelt gikk tregt.

Delvis fordi kommunikasjon med kinesiske ingeniører med dårlige engelskkunnskaper lett fører til både feil og forsinkelser. Delvis fordi valg av komponenter og leverandører ikke var heldig. Og delvis fordi utviklere og ansatte tidvis ikke fikk betalt da de skulle.

Nå slaktes Screen Media i pressen, og visst er det mye rart som kommer frem av finansielle krumspring. Teknologisk entusiasme blandet med tvilsom finansakrobatikk er ingen god blanding for industrialisering av norsk teknologi. Nok en gang lærer vi leksen om det skal mer til enn dyktige ingeniører og entusiasme.

Kanskje kunne Screen Media hamlet opp med de store og utfordret Microsoft, slik de trodde vinteren 1999/2000. Men i stedet ble det "too little, too late".