Snuoperasjonen i Itera har tatt over tre år

Snuoperasjonen i Itera har tatt over tre år

Konsulenthuset Itera har avviklet ti datterselskaper og kvittet seg med 200 ansatte. Etter drøyt tre års blodslit, tjener de omsider penger igjen.
Itera hadde sin storhetstid på slutten av nitti-tallet. De var tidlig profilert som et ebusiness-selskap og fløt på den skyhøye prisingen dotcom-bølgen. Men siden dengang har det gått i utforbakke.

-- Når jeg så at enkle verktøy i Word lagde de samme html-tabellene som kundene dengang betalte massevis for, skjønte jeg at finansmarkedet var gått av hengslene, sier Arne Mjøs som er administrerende direktør i Itera Consulting Group.

Tøft

Itera-sjefen innrømmer at det har tatt lang tid å bli kvitt dotcom-stempelet. Mange lange arbeidsdager har gått med for å holde hodet over vannet.

-- Det har vært perioder som har vært veldig tunge. Men jeg er en gammel idrettsmann og en fighter av natur. Derfor har jeg vært fast bestemt på å få skuta på rett kjøl igjen, sier Mjøs.

Etter syv kvartaler på rad med store underskudd, tjente selskaper endelig penger igjen i årets første tre måneder.

-- Snuoperasjonen er gjennomført. Nå skal vi tilbake, sier Mjøs.

Mye rydding

Men restruktureringen har tatt mye lenger tid enn det Mjøs var forberedt på. Det vanlige konsulentmarkedet har falt tilbake til 1996/1997-nivå, dersom man ser bort fra outsourcings-avtaler.

Hele ti datterselskaper er enten solgt, gått konkurs eller slått sammen med konsernet. Det har kostet mange jobben. De har kvittet seg med rundt 170 medarbeidere. Det betyr at fire av ti ansatte har måtte forlate selskapet. Idag er de 250 igjen.

Selv om de nå har begynt å rekruttere igjen, leter Mjøs etter nye måter å spare penger på.

-- Vi ser på mulighetene for å sette ut arbeid som applikasjonsforvaltning, drift og vedlikehold til lavkostland i Øst-Europa eller Asia. Der er lønningene 40 prosent lavere, sier Mjøs.

Søker mot nisjer

Den største forandringen som er gjort, er at Itera nå konsentrerer seg om færre bransjer. I tillegg er de mer en nisjeleverandør som har spesialkompetanse innen utvalgte områder. En slik organisering mener Mjøs er nødvendig for at kundene skal føle at de får noe igjen for de pengene de investerer.

Et eksempel er datterselskapet Cicero. De har spesialisert seg på å levere informasjon- og analyseverktøy til banker, et verktøy bankens ansatte bruker når de gir råd til sine kunder.

-- Tiden da konsulentselskaper lempet inn busslaster med 50 mann om gangen i de store selskapene er forbi. Kundene vil ha noe som gir synlig verdi. Da er du nødt til å spisse deg inn på definerte områder, sier Mjøs.

Linux vil tape

Itera har i all hovedsak har valgt å bygge sine løsninger på programvare fra de tre største, IBM, Oracle og Microsoft. Han tror dette er de tre leverandørene som vil være dominerende på programvare både blant bedrifter og forbrukere også i fremtiden.

Men Mjøs tror at Linux fort kan bli en flopp.

-- Linux kan være en veldig bra plattform. Men for at den skal bli en etablert standard, må man ha en levedyktig inntektsmodell som gjør at man tjener penger på den. Først da kan man få ressurser til å kunne videreutvikle den, sier Mjøs.

Samtidig mener han Microsoft blir en sterkere utfordrer til flere lokale norske programvareleverandører som SuperOffice og Mamut.

-- Microsoft har nå lansert sin crm-løsning. Det er ikke tvil om at enklere forretningsmessige applikasjoner blir å finne i Microsofts løsningsportefølje, enten som egne produkter eller som en del av Office-produktene, sier Mjøs.