- Søk bredbåndsstøtte nå!

- Alle som har et behov for statsstøtte for bredbånd i distriktene bør nå søke på grunnlag av sitt reelle behov og uten hensyn til bevilgningsrammen. det kan få betydning for bevilgningene også neste år.

Det sier Post- og teletilsynets leder Torstein Olsen.

- Vi har to formål med den utlysningen vi nå gjør. Det ene er å fordele den rammen på 160 millioner kroner vi har i år. Den andre er å kartlegge det reelle behovet i så god tid at det kan få betydning for regjeringens bevilgninger for neste år, sier Torstein Olsen til Telecom Revy.

Han opplyser at denne vurderingen også er medvirkende til at PT nå går ut og ber om søknader alt før ESA har godkjent regelverket.

Gammel bevilgning

Flere medier har framstilt bredbåndstøtten via PT som ny bevilgning. Pengene ble bevilget over statsbudsjett for i år, men nå kanalisert under Samferdselsdepartementet og PT med nytt regelsett. Eneste nye penger er 10 millioner i justering med bakgrunn i arbeidsgiver-forhold.

Årets bevilgning i Norge er 1/3 av hva svenskene bevilger til samme formål. Den svenske regjeringen offentliggjorde i forrige uke at de har avsatt en rammebevilgning til bredbånd på landsbygda i Sverige på 2,8 milliarder SEK over seks år. Med andre ord 480 millioner SEK per år hvilket er mer enn tre ganger mer årlig enn den norske bevilgningen.

Norge spesielt krevende

Og selv om det bor flere i Sverige enn i Norge er det mye som tyder på at behovet kan være større i Norge. For det første bor folk i Sverige mer konsentrert enn i Norge og for det andre bor de mer i blokkbebyggelse som er betydelig billigere i fiberinvestering per husstand enn eneboliger som ikke minst er det som dominerer landsbygda i Norge.

- Det har vist seg at det er mer krevende å gi alle i Hedmark og Oppland bredbånd sammenliknet med Finnmark rett og slett fordi bosettingen i Finnmark er mer konsentrert i tettbebyggelser, sier Torstein Olsen.

Investeringene i nye høyhastighetsnett var store i 2013 i Norge og de er høyst sannsynlig minst på samme nivå i år, men de rapportene Telecom Revy så langt har innhentet fra de fire største operatørene viser at disse naturlig nok konsentrer innsatsen i tettbebygde strøk – Akershus, Bergen og Rogaland for å nevne noen. Disse operatørene har ca. 87 prosent av totalmarkedet. På kommersiell basis er ikke regnestykket så veldig vanskelig for operatørene når det koster 15-25 000 i investeringer i tettbebygde strøk og over 60 000 kroner per husstand i grisgrendte strøk.

I tillegg kommer det faktum at både Altibox og Get har betydelig uutnyttet potensiale der de alt har nett i gata (passed by). Også den generelle befolkningsøkningen i og omkring de største byene virker i samme retning. Nybygg er attraktive for operatørene.

Samme logikk gjør seg også gjeldende i mobilmarkedet. 4G er kommet og kommer først der det bor mange.

Nexia kartlegger for myndighetene i detalj utviklingen årlig. Deres rapport er ventet utpå høsten forhåpentligvis så tidlig at også deres dokumentasjon kann komme med i den politiske vurderingen for neste års statsbudsjett. Da vil trolig også regjeringens nye infrastrukturfond kunne få en viss betydning.