-- Som å gå på treski

-- Som å gå på treski

Regjeringen og Arbeiderpartiets forlik i bredbåndspolitikken skuffer IKT-Norge, som ikke er med på "svenskeslakten".
-- Norge fremstår nå som annerledeslandet i og med at våre naboland og EU har åpnet for betydelige fond til utbygging av bredbånd i distriktene, hevder Fredik Syversen i IKT-Norge.

-- Når statsråd Ansgar Gabrielsen i media har gått ut og sagt at bredbåndsutviklingen i Norge er tilfredsstillende, kan ikke det skyldes annet enn behovet for å forsvare sin egen politikk som medfører at markedet selv skal stå for bredbåndsutbyggingen.

Syversen slakter Gabrielsens sammenligning med svenskene. Mens man i Sverige nå er over i fase 2 og bygger høyhastighetsbredbånd basert på fiber og radio, er utviklingen i Norge basert på lavhastighetsbredbånd basert på kobber, hevder Syversen.

Dømt til å tape

Ifølge Syversen blir det som om norske skiløpere skal fortsette å gå på treski mens svenske konkurrenter går på moderne glassfiberski.

-- En utvikling vi er dømt til å tape. I siste tilgjengelige internasjonale statistikk fra ITU (International Telecommunication Union) ligger Norge på 27. plass, langt etter våre naboland i Norden. Danmark ligger på 5. plass, Island på 6. plass, Sverige på 8. plass og Finland på 18. plass, hevder Syversen.

IKT-Norge trekker frem som positivt i forliket at det styrker betydningen av aktiv konkurranse, ved at BaneTele får en viktig rolle som landsdekkende transportleverandør.

-- IKT-Norge håper nå at distrikts-Norge innser betydningen av forliket, og at man frem mot fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005 får et aktivt press på regjeringen og Arbeiderpartiet til å etablere midler til bredbåndsutbygging i distriktene, slik avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringen legger opp til, sier Syversen.

Utilstrekkelige markeskrefter

Han er redd at skillet mellom by og land blir sterkere og Norges vei mot kunnskapssamfunnet ytterligere forsinket. Skal Norge og distriktene ta et skritt i riktig retning må det store offentlige midler inn i et bredbåndsfond til distriktene, mener Syversen.

-- ADSL kan være vel og bra for husstandene, men har på langt nær tilstrekkelig kapasitet til skoler, sykehus, bibliotek og kommunesentra. IKT-Norge håper Arbeiderpartiet innser betydningen av bredbånd for distrikts-Norge og for fremtidig næringsutvikling og vårt bosetningsmønster, samt rasjonalisering i kommune-Norge. Markedskreftene alene kan ikke løse bredbåndsutbyggingen i hele Norge, sier Fredrik Syversen.