Somler med ny epostlov

Somler med ny epostlov

Nye lovregler om epostsnoking er ennå ikke sendt ut på høring, drøyt tre måneder etter at Datatilsynets lovforslag var klart.

Tirsdag ble saken mot Redningsselskapet og Monica Kristensen Solås henlagt, til tross for omfattende lesing av ansattes private epost. Dommen betyr at det inntil videre det er lovlig for arbeidsgivere å snoke i ansattes epost.

At dagens lovgivning er utilstrekkelig har vært kjent lenge. Før sommeren leverte Datatilsynet et forslag til forskrift om en endring i personopplysningsloven. Til tilsynets forargelse er forslaget enda ikke sendt ut til høring.

- Dette arbeidet var så godt som ferdig før sommeren. Der virker om dette treneres i en dragkamp mellom de tre involverte departementene, sier Knut B. Kaspersen, avdelingsdirektør i Datatilsynets juridiske avdeling, til Computerworld.no.

Trenger tempo, tempo

Det er Fornyelses- og administrasjonsdepartmentet (FAD) som sitter i føresetet, men både Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er involvert i arbeidet med lovendringen.

Kaspersen mener dette er en del av problemet.

- Vi trenger tempo, tempo. Hvis ikke det skjer noe rask, etr det et tegn på at det mangler politisk vilje å endre ting vesentlig fra det som er tilstanden i dag, nemlig at dette flyter i systemet, sier han.

Knut Erik Sæther i Justisdepartementet bekrefter at det en prosess som henger mellom de tre statlige aktørene.

- Vi er berørt av dette, sammen med FAD og AID. Så vidt jeg vet er det ingen uenighet mellom departementene. Her er det flere som arbeider, men det er FAD som har hovedansvar, som eier saken, sier Sæther.

Ingen forklaring

Hos FAD kan verken saksbehandleren Aslaug Bendiksen eller seniorrådgiver Ragnvald Berggrav gi en god forklaring på hvorfor saken ikke er sendt ut til høring.

- Det stemmer at saken fortsatt er under behandling. Vi håper at forskriften skal bli best mulig. Det er derfor viktig at instanser som er berørt gir tilbakemelding når forslaget sendes på høring, sier Bendiksen.

Departementet er heller ikke ferdig med høringslisten.

- Høringslisten er ikke ferdig enda. Høringsnotatet og forslag til endring i lov og forskrift skal imidlertid sendes til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner. I tillegg legges saken ut på våre nettsider slik at alle som ønsker det kan få tilgang til den, sier hun.

Fritt frem

For Datatilsynet er dette langt fra godt nok. Og etter uttalelsen å dømme, risikerer arbeidstakere at epost leses fritt av arbeidsgivere, inntil lovendringer er på plass.

- Det er heldigvis ikke slik at det er helt fritt frem for arbeidsgiverne, men denne saken viser at det er vanskelig å nå frem med en anmeldelse. Normalt går dette bra i norske bedrifter, man må først få en konflikt. Men de viser også, som Jon Bing har sagt, at har man først personopplysninger, så blir de brukt, sier Kaspersen.

Han er ikke i tvil om at det er en uheldig situasjon for Norge.

- Personvernet er skadet i denne saken. Denne henleggelsen er en skudd for baugen for personvern, og gir de ansatte i norske bedrifter dårlig beskyttelse, sier han.

Flere måneder til

Det tar trolig mange måneder før lovendringen kommer.

En høring tar vanligvis opp til tre måneder. Etter det skal innspillene vurderes og en lovendring gjennomføres. Da kan det fort bli et halvt år til med et svært uoversiktlig regelverk.

- Vi jobber med utformingen, og følger retningslinjer i utredningsinstruksene. VI vil gjerne at alle leser forslaget, og håper det kommer mange merknader. Saken vil legges ut på Odin, og vi ønsker tilbakemeldinger. Men enkelte saker tar bare litt lengre tid, sier Bendiksen.