- Boikott Microsoft og Yahoo

Wikipedia-gründeren Jimmy Wales mener det må kraftige virkemidler til for å stoppe teknologistyrt sensur.

Publisert Sist oppdatert

Med spredning av internett til land som Kina, Iran og Zimbabwe har politisk sensur gått inn i en ny fase, hvor moderne teknologi brukes for å stoppe mennesker å ytre seg fritt. Men for å få full informasjonskontroll trenger disse regimene teknologi fra utlandet, og samarbeid med selskaper som Google, Yahoo, og Microsoft.

Dette skaper et nytt dilemma for globale selskaper. Ønsket om å kapre markedsandeler i disse kommende markedene betyr at bedriftene må spille på lag med myndighetene. Slik kan de bevege seg i kompromisser som er i strid med samfunnets etiske og juridiske grunnlag i vesten.

- Det er et problem som ikke har fått nok oppmerksomhet. Så lenge bedrifter ikke kjenner på lommeboken at dette ikke er riktig, vil de fortsette med det, sier Jimmy Wales, mannen bak Wikipedia.

Wales tror at det må en politisk bevegelse til som ligner på den som veltet rasistregimet i Sør-Afrika.

Sensur

- Folk må ta konsekvensene. Og til slutt må mann tørre å gå like langt som i Sør-Afrika. Altså, det betyr man må vurdere en boikott av Kina som land, eller de bedriftene som på en eller annen måte driver virksomhet med Kina, som Yahoo, Google og Microsoft, sier Wales.

Computerworld snakker med Wales i etterkant av konferansen "Sensur på internett" ved Nobels Fredssenter i Oslo. Konferansen er organisert av Norges Teknologiråd, sammen med Telenor. Konferansen sponses av Utenriksdepartementet og Fritt Ord.

Wales er en viktig aktør på denne arenaen, fordi Wikipedia ofte har blitt sensurert, samtidig som stiftelsen for det fri leksikonet har holdt høye etiske standarder når det gjelder samarbeid med sensurerende regimer.

Felles front

- Vi selger ikke noe til disse regimene, og dermed er vi mindre avhengige. Samtidig må man ikke redusere spørsmålet til det. Google, Yahoo og Microsoft i USA snakker om å opprette etiske retningslinjer. Da syns jeg det er merkelig de ikke har tatt kontakt med oss om det for å lage et felles front, sier Wales.

Større press på myndighetene Kina vil gi resultater, særlig fordi landets øverste politiske ledelse ifølge Wales ikke tror på sensur som langsiktig middel for å stenge landet.

- Det er helt sikkert at man i Kina vet at man ikke kan filtrere alt uønsket innhold vekk. Men de kan ta veldig lang tid, sier Wales.

Blokkering

Sensur er ikke forbeholdt Kina. OpenNet Initiative, et samarbeid mellom universiteter i Toronto, Harvard, Cambridge og Oxford, har gjennomført tester i Midt-Østen, Nord-Afrika og Øst- og Sentral-Asia. Her er det 26 land som driver myndighetstyrt sensur.

Blant disse er Tyrkia, hvor Youtube er sensurert etter en film som fornærmet landets grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk. I Iran filtreres nettet for pornografiske websider, men også alt som har å gjøre med homoseksualitet, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og politisk opposisjon.

Samtidig er sensur ikke begrenset til disse tilfellene. Også i vestlige land brukes teknologisk filtrering. I Norge er Telenor aktiv med å stoppe barneporno, mens både Frankrike og Tyskland ikke tolererer nazistiske websider eller fornektelse av Holocaust.

Det er flere muligheter for å sensurere nettet. Teknisk blokkering kan foretas på flere måter av isp-ene, for eksempel gjennom ip-blokkering eller proxy-basert filtrering. Myndigheter kan også fjerne søkeresultater, ta nettsteder ned fra nettet, eller pålegge selvsensur ved å true med arrestasjon og straff for å lese uønsket innhold.

Stenger ut

For Wikipedia har åpenhet vært grunnlaget for utviklingen. Til tross for det mener ikke gründeren Wales at nettleksikonet ikke kan fungere i land som Kina.

- Det er en vanskelig balanse. Det er mye informasjon som ikke er politisk betent. For det kinesiske samfunnet er det viktig at slik informasjon kommer frem, og det vet myndighetene.

Samtidig blir det vanskeligere å filtrere vekk uønsket informasjon, fordi kinesere kommer til å kreve mer tilgang etter hvert, sier han.

Wales påpeker at Kina investerer mye penger rundt omkring i verden for å stimulere undervisning i mandarin, nettopp fordi landet ønsker at flere får vite mer om Kina og den kinesiske måten å tenke på.

- Kina vil etter hvert innse at de ikke bare stenger ute informasjon fra utlandet, en også stopper kanalen fra Kina ut i verden. Men det vil ta tid. Hvis den endringen skal skje fort, bør vestlige land, bedrifter og forbrukere samarbeide for å presse Kina, og andre land som sensurerer, på linje med det som ble gjort i Sør-Afrika, sier han.