Gir Facebook mening i bedrifter?

Gir Facebook mening i bedrifter?

KRONIKK: Er nettverksbygging et verktøy eller en tidstyv?

Åpen sosial nettverksbygging, les Facebook, er blitt kjempestort i privatsfæren. Mange er blitt avhengige av det. Spørsmålet er nå: Har det en naturlig plass også i store organisasjoner, bak brannmuren? Gir det forretningsverdi i lukkede sammenhenger, internt og med utvalgte samarbeidspartnere?

Konsensus finnes foreløpig ikke. Usikkerheten er stor, vi famler. Vil gjerne, men vet ikke riktig. Tekniske, kulturelle og økonomiske sammenhenger må tas i betraktning. Dataforeningen presenterte i fjor en undersøkelse: "Norske virksomheters bruk av sosiale medier" (ny utgave er på trappene). Her kommer noen foreløpige funn fra en Gartner-studie der 65 personer fra 21 organisasjoner ble intervjuet.

Det er tre hovedgrunner til at organisasjoner tenker i disse baner: For å lete etter personer med bestemt ekspertise, for å dele informasjon og fordi unge, begavede og utålmodige medarbeidere (les Generasjon Y) forventer det. Det hender at it bestemmer seg for å "skru på" nettverk-funksjonaliteten i en allerede installert pakke som har noe sånt, uten å tenke gjennom beveggrunnene først. Det er en dårlig idé.

En utfordring

Det er vanskelig å komme i gang, sier de som ble intervjuet. Beslutningstagerne er usikre på om sosiale nettverk i organisasjonen og randsonen gir noe annet enn økt tidsforbruk – og i tilfelle hva man får. Å lage et business case med konkrete kostnader og gevinster er mer kunst enn vitenskap.

Kulturelle forutsetninger må kartlegges tidlig. Mange organisasjoner er strengt hierarkisk oppdelt og styrt. Nettverk på tvers som finner på saker og ting på egen hånd, uten å spørre sjefen først, passer rett og slett ikke inn. Det underminerer den tradisjonelle styringen og blir forbudt eller aktivt motarbeidet. Også juridiske, personalmessige og sikkerhetsmessige forhold må adresseres tidlig, her kan det ligge stygge snublesteiner.

Hvis man velger å gå i gang, blir utfordringen - hvordan? Facebook og Twitter kom i gang nærmest av seg selv. Entusiaster og visjonærer tok dem til seg og inviterte inn sine venner. Noen ble med, andre var ikke på hugget. Det gjør ingenting, det var nok å ta av. Men i en organisasjon er det ikke like bra hvis 100 blir med og 500 holder seg utenfor. Da forsvinner verdien. Det betyr at det skal rekrutteres aktivt, det må finnes en "killer application" som alle vil ha. Interessegrupper (Communities) må hjelpes i gang, de oppstår ikke av seg selv.

For it-avdelinger er sosiale nettverk en utfordring. It er vant til å stille de tekniske, infrastrukturelle forutsetningene til disposisjon, resten overlater de gjerne til brukeravdelingene. Sosiale finesser er ikke deres bord.

Informasjon er makt

Intervjuene viste tydelig at de som ble spurt trodde at konkurrentene, og markedet generelt, var kommet lengre enn dem. Helt grunnløst selvfølgelig – "only fools rush in where angels fear to tread". Det som pågår er pilotprosjekter. Det finnes ikke konsensus om intern nettverksbygging er nyttig for organisasjoner eller enda en tidstyv. Bare ordet "sosial" kan få håret til å reise seg på hodene. Det er pussig fordi i følge en typisk definisjon er en organisasjon et sosialt arrangement som har felles målsetninger, kontrollerer sine egne ytelser og er tydelig skilt fra det omgivende miljøet. Mye avhenger av hvem som bærer fanen og legger frem saken.

Sosiale nettverk dreier seg til syvende og sist om enklere deling av informasjon. Det gir bedre løsninger enn det vi tidligere kalte kunnskapsforvaltning. Informasjon er makt fordi gløgge individer kan trekke kunnskap ut av informasjon de finner her og der. Store grupper medarbeidere, født på 40-tallet, er på vei til å bli pensjonert. Ikke alle vil bli erstattet, antallet jobber i rike land kommer til å synke i kjølvannet av automatisering og globalisering. Hver nyansatt vil møte forventninger om å gjøre det to mann eller kvinner gjorde før, med teknologiens hjelp. Kampen vil stå om å få tak i velutdannede, produktive, teknikkyndige individer, uten å miste styringen over dem.

Sosiale Medier