Regjeringen må ta ansvar for Slettmeg

Regjeringen må ta ansvar for Slettmeg

KOMMENTAR: Slettmeg kan ikke bare skyves videre uten budsjettøkninger. Det er sleipt.

I mars 2010 åpnet tjenesten Slettmeg.no, for å hjelpe Ola og Kari med stadig økende problemer relatert til oppblomstringen av sosiale medier, blogger og den detaljerte indekseringen til Google.

Tjenesten var finansiert av Fornyingsdepartementet (FAD), og underlagt Datatilsynet. I år virker det som om tjenesten utviklet seg til en belastning for FADs budsjetter. 8,45 millioner har de betalt ut over to og et halvt år. Årlige driftskostnader er estimert til tre millioner. FAD-minister Rigmor Aasrud sendte nylig tiggerbrev til Facebook for å høre om de kunne være med å finansiere laget.

Men Facebook ville tydelig ikke bidra. Dermed fortsatte Slettmeg å være en økonomisk torn i Fornyingsdepartementets øyne, ettersom penger ikke har blitt bevilget over statsbudsjettet.

Nylig dukket beskjeden opp om at Norsk senter for informasjonssikring, Norsis, overtar driften fra nyttår. Det er i utgangspunktet ikke noe galt i det. Men vilkårene åpner for at en del spørsmål kan stilles. Blant annet forsvinner mye av kompetansen som er opparbeidet når Slettmeg flytter til Gjøvik.

Det er bare én av de tre ansatte som kommer til å følge prosjektet videre. Han skal hjelpe til med å legge forholdene til rette for at Slettmeg overføres til Norsis på best mulig måte. Slettmeg står med andre ord i fare for å miste verdifull fagekspertise som har delt ut over 6200 råd siden lansering.

I tillegg skyver FAD det økonomiske ansvaret over til Norsis uten å øke de økonomiske midlene til Norsis. Dermed må Norsis, som allerede har hendene fulle med hvordan de skal opplyse det norske folk om it-sikkerhet, gjøre noen prioriteringer. Som enten går på bekostning av Slettmeg.no eller opplysningsarbeidet med informasjonssikkerhet.

Alternativet er å tigge fra næringslivet, og det er sikkert det FAD håper skal skje, i tråd med tiggerbrevet som ble sendt Facebook tidligere i år, omtalt i Digi. Et sleipt alternativ.

Det ville ikke vært første gang for Norsis. Tidligere fikk de en tredjedel av sitt budsjett fra «eksterne kilder». Deriblant private samarbeidspartnere. Som ble et problem, siden det i tilsagnsbrevet fra staten heter at organisasjonen skal være «uavhengig og nøytral».

Etter at Computerworld satte fokus på saken i 2009, bestemte daværende FAD-minister Heidi Grande Røys seg for å ta ansvar for habilitetsfloken ved å fullfinansiere Norsis. Støtten ble økt. «Ved å øke støtten og fullfinansiere Norsis sikrer vi senterets uavhengighet og styrker det kompetansebyggende og rådgivende arbeidet med informasjonssikkerhet,» sa Røys til Computerworld i den forbindelse.

Det er allerede nok problematiske koblinger på grunn av politikernes manglende evne til å ta ansvar. I samme periode som det ble skrevet om Norsis, skrev Computerworld også om Norcert, Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) alarmsentral for nettangrep. Den finansieres gjennom partnerskap med næringslivet – det samme næringslivet som Norcert skal overvåke. NSM skal dessuten drive tilsyn etter sikkerhetsloven.

«Partnerne» får også verdifull tilgang til og innsyn i opplysninger som andre ikke-betalende aktører ikke får tilgang til, samt bedre oppfølging fra Norcert. Professor Tore Hansen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har av flere grunner sagt seg svært kritisk til at Norcert er privat finansiert av ukjente bedrifter, og daværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Ericsen har erkjent at koblingen er uheldig.

Den uheldige koblingen hos Norcert skal ha blitt drøftet i såkalte etatsstyringsmøter, men hva som har blitt sagt i disse møtene er vanskelig å si. Det faller mellom mange stoler i offentlighetsloven fordi det handler om «interne opplysninger», «rikets sikkerhet» og «budsjettrelaterte diskusjoner». Og faktum er at Norcert fortsatt henter inn penger fra privat næringsliv, som Norsis i 2009 klarte å komme seg bort fra. Og som Norsis kanskje nå må gjøre igjen for å klare å drifte Slettmeg i tillegg til egen virksomhet.

Det koster å være kar. Det koster å være ryddig. Staten kan ikke dytte viktige kostnader over på privat næringsliv på denne måten, særlig ikke når det kan føre til potensielle habilitetskonflikter.

Facebook vil at brukerne skal dele så mye informasjon som overhodet mulig, det er hele forretningsidéen. Slettmeg.no sitt mål er på den andre siden å bistå med å fjerne eller skjule informasjon av krenkende eller ulovlig art som har blitt publisert om andre brukere, og ønsker å bistå med for eksempel å hjelpe folk ut fra Facebook. Det er to motstridende mål.

6200 råd i løpet av 33 måneders drift, gitt at vi nå er i utgangen av november, utgjør 182 råd i måneden. En mektig bra produksjon av råd for de tre som jobber i Slettmeg per dags dato. Det nivået kan ikke opprettholdes uten ekstramidler fra FAD eller tiggerferd hos det private næringsliv.

En «videreføring» av Slettmeg uten også å videreføre opplegget finansielt, er ingen fullkommen videreføring. Her må regjeringen, gjerne FAD-ministeren, ta ansvar. De må gjerne ta en ny titt på Norcert-problematikken mens de først er i gang.

Rett og slett.

Sosiale Medier