Skal elever gi lærere karakterer?

Skal elever gi lærere karakterer?

KRONIKK: De største nettentusiastene har mye å glede seg over om dagen, når det gjelder måten nye web 2.0-verktøy åpner opp for debatt og tilbakemelding. I politikken for eksempel, der Erna i forrige uke møtte blåbloggerne og Bård Vegard hadde spørretime for folket på egen blogg.

Hvor mye dette egentlig forandrer, kan nok diskuteres, men det er uansett veldig lett å være positiv. Nettentusiaster som liker nettaviser og hater papiraviser, som liker web-tv og hater tv, som liker fildeling og hater å kjøpe cd-er, blir spesielt lykkelige når det gis klare tilbakemeldinger til autoriteter i samfunnet på internett.

Men vi vil nok bli stilt overfor betydelig mer krevende problemstillinger enn disse eksemplene framover. For hvor går grensen for hva borgerjournalister og bloggere kan offentliggjøre om andre? Og hva med vanlige brukere av Facebook og andre sosiale nettsteder.

7 millioner synsere

Bør elever gi karakterer til sine lærere? En del veldig populære nettsteder tilbyr i hvert fall elever og studenter muligheten. Også leger og advokater vil kunne oppleve at de blir vurdert av sine kunder på nettsteder som er laget for å spre subjektive synspunkter om dem. Sosiale medier og web 2.0-teknologi gjør verden flatere også her, når terskelen for å mene noe går ned. Og muligheten for å være opphøyet ekspert blir mindre, særlig hvis man ikke er så god som man trodde.

Nettsteder som Ratemyteachers.com og Ratemyprofessors.com (som er eid av MTV) er enorme databaser der tusenvis av studenter gir skoler og lærere karakterer som de deler med andre. De beste kommer i en Hall of fame. Målet er å gi tilbakemeldinger som gir et grunnlag for forbedringer og å skape sunn konkurranse. Men også at det blir reagert mot helt håpløse lærere. Er dette bra eller dårlig? Bloggen Throwing Sheep in the Boardroom har noen synspunkter:

"RateMyProfessor.com is massively successful. Launched in 1999, it’s the most heavily trafficked college website boasting some 7 million users who have generated opinions of roughly 1 million professors teaching at roughly 6,000 collegiate institutions in Anglo-American countries (RateMyTeachers is devoted to primary and secondary schools). Professors are rated on a five-point scale according to straightforward criteria: easiness, helpfulness, clarity, and the student’s interest in the class before taking it."

Lekfolk med ekspertvurdeinger?

Mange i yrkesgruppene som blir utsatt for dette er naturligvis kritiske til at vanlige brukere skal begynne å blande seg inn i hvordan de gjør jobben sin. Og enda mer truende er det at resultatene offentliggjøres og diskuteres på debattfora på internett. Mens for eksempel politikere alltid har vært utsatt for slike tilbakemeldinger fra "vanlige folk" ved valg, er det veldig nytt når yrkesgrupper som lærere, leger, børsmeglere, psykologer, advokater og andre spesialister skal oppleve at kunder og brukere begynner å offentliggjøre sine opplevelser.

På RateMDs.com får pasienter anledning til å gi karakterer til legene sine. Der har snart 200.000 ulike leger blitt vurdert av 750.000 pasienter. Noen som tror at folk lar være å bruke slike verktøy når de skal velge fastlege?

Diskusjonen om "wisdom of crowds", om lekfolk egentlig kan vurdere eksperter, kommer helt sikkert med fornyet styrke når slike nettsteder blir vanligere. Og det samme gjør debatten om hva man kan offentliggjøre og i hvor stor grad dette oppmunter til trakassering og mobbing. For det kan være kraftfulle saker hvis en anonym mobb slippes løs. Derfor må det være et redaktøransvar som sørger for at man følger bestemte spilleregler.

Mulighetene for misbruk er der. Men slike tjenester blir ikke borte uansett. Man får ikke tannkremen tilbake på tuben. Dette er verktøy som er kommet for å bli og som vil øke sterkt i utbredelse og betydning i årene som kommer. Og da er det jo et interessant spørsmål om myndighetene skal bidra til seriøse sammenligninger av for eksempel skoler eller sykehus ved å offentliggjøre data som sammenligner kvalitet. Eller om myndighetene velger å motarbeide folks mulighet til å velge basert på empiriske data om kvaliteten på produktet, slik at man bare må basere seg på andre brukeres subjektive brukeropplevelser.

Sosiale Medier