- USA etterlikner Norges it-politikk

- USA etterlikner Norges it-politikk

Amerikanerne ruster opp offentlig it, men brukerne er skeptiske til staten.

I et seminar i regi av Statens Dataforum ble it-satsingen to år inn i president Barack Obama sin første valgperiode analysert.

Kampanjen som førte til seier for presidenten er gjennomanalysert og en gjenganger er at internett og aktiviteter generert derfra var en viktig bidragsyter for seieren. Også fordi den engasjerte en ny generasjon velgere, "Generation Net", som har vokst opp med internett som en naturlig del av livet. Om det var engasjement, nyheter eller kronerullingen som spilte størst rolle er ikke så klart.

- Med president Obama ble pengekrana for offentlig it skrudd helt opp. Satsingen hos forgjengeren Bush var mer preget av det vi ser på som gammeldags administrasjon og it-løsninger. En viktig forskjell mellom Norge og USA er at skepsis til offentlig sektor er mye større i USA. For eksempel er vårt system med automatisk levering av sjølmelding helt uforståelig der, poengterte Wilhelm Friis-Baasta, it-direktør i Forskingsrådet.

Friis-Baasta understreket at oppfølging av de nye forventningene til it i svært liten grad var toppstyrt. Presidenten har levert en melding til kongressen, og sendt ut et direktiv. Open Government-direktivet trekker opp visjoner om gjennomsiktighet, deltakelse og samarbeid som fundament for it-politikken. Det er tilsatt en egen it-teknologirådgiver sentralt i staben til Obama, og i forvaltningen blir de også målt på hvordan de tar i bruk it. Det endrer prosessene ganske kraftig. It spiller også en stor rolle i saker som generell helsereform, innvandringspolitikk og satsing på innovasjon og utvikling.

- It brukes blant annet for å redusere kostnaden til helsereformen, for eksempel med nettbasert helse-it helt hjem til den enkelte. Det er også publisert flere datasett med offentlige data for innsyn og for utvikling av nye verdiskapingstjenester, fortalte Friis- Baasta.

Lav internettdekning

Utfordringene står imidlertid i kø. USA har en ekstremt desentralisert forvaltning, med veldig komplekse myndighetsdelinger mellom de føderale myndighetene, storbyene og delstatsmyndighetene. Sterke tradisjoner er knyttet til papirbaserte løsninger og det er få visjoner eller incentiver for å endre dette.

En annen stor utfordring er at it ikke er tilgjengelig for store deler av den fattigste befolkningen. Tall viser at internettdekningen i de fattigste gruppene er så lav som ti prosent. Snittdekningen for hele USA er på seksti prosent. Og det finnes nesten ingen sentrale datasystemer for offentlig sektor. Den største databasen tilpasset skyen er for eksempel eid av romfartsorganisasjonen NASA.

- Det er derfor en helt basal satsing for den sentrale føderale myndigheten å satse på en storstilt infrastrukturoppbygging. Målet for Obama-administrasjonen er 90 prosent internettdekning, fortalte Friis-Baasta.

Obama følger Norge

Sammenlignet med USA er tilstanden på it-fronten i Norge ikke så verst, og utviklingen er tydeligere. Anne Lene Straumdal fra Forbruker- og Administrasjonsdepartementet (FAD) holdt et innlegg hvor det ble lagt vekt på deltakerkulturen og beta-utviklingstanken som preger nettet. I et forsøk nå i vår satte FAD av 2,5 millioner til nye prosjekter som passer inn i profilen, og fikk inn 137 søknader. Den sterke interessen overrasket og oppmuntret de ansvarlige i prosjektet.

- Vi ser på løsninger hvor vi kan dele informasjon over web, og hvor nye tjenester gjøres tilgjengelig når de er klare nok for bruk, men med en klar tanke om å videreutvikle dem med basis i tilbakemeldinger fra brukerne.

Hun mener Norge allerede er der it-visjonene til Obama vil ta USA.

- Vi bor allerede i "Obamas Norge". It-visjonen både den forrige og nåværende statsråden følger, er at it skal brukes til økt verdiskaping, effektivisering og mer demokratisering og åpenhet.

Straumdal trakk fram det nylanserte nettstedet data.norge.no som eksempel på hvordan tiltak for tilgang og bruk kommer på plass. Men det er også utfordringer med å tilby flere typer datasett helt åpent på web.

- Faren er at datasett som er ufarlig hver for seg, kan kombineres slik at summen av data, eller datauttrekk, kan inneholde sensitive opplysninger, understreket Straumdal.

Dette var også et poeng for Friis-Baasta. Datasettene som nå ble publisert i USA var ikke nødvendigvis vasket, eller med rutiner for å rette feil. Evalueringer kunne bli svekket av at kun overflatiske web-søk var basis, framfor test av datakvalitet.

Åpne, tillitsfulle Norge

Forsker Arild Jansen fra ressursnettverket for e-forvaltning påpekte at demokratiseringsaspektet vektes lavt i norske it-visjoner. Dette er særlig tydelig sammenlignet med USA:

- Norsk offentlig sektor er allerede forholdsvis åpen, med stor grad av tillit hos befolkningen og med god oversikt. Derfor kan det bli en utfordring om man legger ut datasett fra offentlig sektor som kan inneholde feil, siden tilliten er høy til offentlige opplysninger i Norge. I USA tror ikke store deler av befolkningen på opplysninger fra det offentlige uansett, derfor kan man legge ut datasett med små og store feil uten store omdømmekonsekvenser.

Som eksempel på offentlige datasett som henger igjen i svært gamle behov for opplysninger trakk Jansen fram Folkeregisteret. For eksempel er det ingen opplysninger om samlivsform, familie, e-postadresse, sekundæradresse eller telefonnummer i dette sentrale registeret for blant annet Skatteetaten. Posten Norge har derimot et tilnærmet komplett og rett adresseregister med mer profilinformasjon for hver enkelt postadresse i Norge.

- Dette er noe som er akseptert. Vi kan lett slutte at folk i Norge vil ha posten sin, men er ikke så glad i å betale skatt, konkluderte Jansen.

Les om:

Sosiale Medier