Sparer penger på halvfabrikat

Sparer penger på halvfabrikat

Norske bedrifter har kastet bort mye penger på å skreddersy sine forretningssystemer. Det er mye å spare på bransjetilpassede løsninger.

For et noen år siden var det stas med skreddersydde løsninger. Pengene satt løst og et nytt millennium krevde en oppgradering av systemet. I dag er norske selskaper mer fokusert på kostnader, og ser at man kan spare mye på å ofre skreddersømmen til fordel for mer generelle løsninger. Det har også endret måten man bygger opp erp-systemene på.

-- Det er fordelaktig å finne frem til systemløsninger som er myntet på den bransjen du selv representerer. Bedriftene har skjønt at egenutviklet skreddersøm ikke er verdt prisen. Mange bedrifter tuklet med systemene til de ble unødvendig komplekse, sier Bo Hjort Christensen, professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på forretningssystemer.

Middelvei

Han mener bransjen nå har funnet frem til en gylden middelvei. Tidligere sto de generelle systemene på den ene siden, og de skreddersydde på den andre siden. De generelle systemene var vanskelig å tilpasse. Og de skreddersydde prosjektene var uforholdsmessig dyre

I dag handler det om bransjespesifiserte produkter, gjerne med et globalt nedslagsfelt.

-- Bransjen har skjønt at man ikke kan være god for alle. Det er en naturlig og fin utviking. En modning. Skal man lage en bransjeløsning for urmakerbransjen bringer man inn noen unike varekataloger som et minimum. Fiskeribransjen har igjen andre behov, sier Hjort Christensen.

Professoren mener det bare tilsynelatende er et hav av valgmuligheter for bedrifter som er ute etter et nytt forretningssystem.

-- Titter man inn i erp-markedet finner man raskt ut at det er 20-30 interessante løsninger, men jakter man på en løsning som er tilpasset sin forretningsmessige virkelighet er det straks langt færre alternativer. Tre til fem løsninger er kanskje interessante. Bruttoutvalget gjør det mer håndterlig å velge leverandør, sier Hjort Christensen.

Globalisert

Bo Hjort Christensen mener man ser en globaliseringstrend innen forretningssystemer. Når spesialiserte produkter gjøres tilgjengelig for ulike bransjer, blir markedet for hvert produkt naturlig nok mindre. Da vil det heller være nærliggende å finne internasjonale likhetstrekk for ulike bransjer og forsøke å lage et fellesprodukt for hver definerte bransje.

-- Markedet må bli mer verdensomspennende. Det nytter ikke å være nisjeorientert i Norge. Markedet er for lite. Man må gå bredt ut. Spesialisering betyr globalisering, mener Hjort Christensen.

Det innebærer at man vil se en ensretting på språk og tilpassing av lokale retningslinjer i produktene. Man får halvfabrikat vare, og må gjøre de siste justeringene selv. Samtidig ser man til en viss grad en nisjeorientering blant leverandørene.

-- De store har gått foran. Se på SAP som sier de er interessert i 24 industrivarianter. Det samme ser man med IFS. De sier de skal ha verdens beste rutiner på tjenester for spesifikke bransjer. Oracle har også sine nisjer, og snakker mye om service, men er ikke så utpreget, mener Hjort Christensen.

-- Hvordan har de endret fokus?

-- Leverandørene har spisset seg inn mot en bransje enten organisk ved at de selv programmerer de nye funksjonene som trengs, eller at de allierer seg med spesialister og pakker det inn i sine systemer.

Mindre risikovilje

Hjort Christensen mener også at Microsoft vil komme sterkt på banen de neste årene, særlig for små og mellomstore bedrifter. Selskapet har uttalt at deres business-suite vil bli like viktig for bedriftsmarkedet som office var for privatmarkedet. Det gjenstår å se, men alt tyder på at Microsoft fronter sin forretningsapplikasjon med full tyngde. Hjort Christensen tror det vil ha effekt.

-- Microsoft vil være en skarp utfordrer. De kommer nok særlig til å slå rot i SMB-markedet, men jeg tror ikke de vil være en like skarp utfordrer til de større og etablerte leverandørene som Oracle og SAP.

Dagens bedrifter er langt mindre risikovillige enn for noen år siden. Det har resultert i at mange selskaper er villige til å få en løsning som ikke er helt optimal så lenge man sparer penger. Når en erp-løsning kommer halvveis tilpasset bedriftens nisje, kan man velge mellom å la konsulenter gjøre den siste tilpasningen, eller rett og slett la være.

-- Kundene er svært opptatt av kostnader. I stedet for en hundreprosent-løsning til 85 millioner kroner velger man gjerne en 85 prosentløsning til 2 millioner, sier Harald Løvvik som er markedsdirektør i Oracle Norge.

På mange måter handler det om klassisk markedsteori. Klarer man ikke å være stor i et stort marked, velger man seg et mindre marked. En del leverandører tilpasser seg nå i enkelte markeder for å bli store i en mindre nisje. Det gjelder å være tidlig ute.

-- Man er mer pragmatisk orientert. For et selskap er det lett å snu seg og se på hva de andre i samme bransje gjør. Så gjør de likedan. Man søker trygghet. Det fører til at leverandørene som klarer å etablere seg innen bransje har en stor fordel, mens de nyetablerte leverandørene vil få det vanskeligere, spår Løvvik.

Ti års levetid

Det er ikke lenge siden mange oppgraderte sine systemer. Vanlig levetid for et erp-system er ti år. Det er bare fem år siden forrige årtusenskifte, da mange oppgraderte. Man investerte i avanserte crm-, scm- og erp-systemer. Men man var mindre opptatt av hva som ble laget i applikasjonen.

-- Mange applikasjoner ble store og klumpete. Selskapene har funksjonaliteten på plass, men har funnet ut at innmaten er rotten, sier Løvvik.

Han mener det er flere viktige trender når det gjelder forretningssystemer. Bransjetilnærmet programvare er en av hovedtrendene. Men man ser også stadig flere ønsker en leieløsning. I stedet for å eie programvaren vil man heller leie den. Kall det outsourcing, on-demand eller asp.

Det viktige er at konkurransen kommer fra andre steder enn de tradisjonelle leverandørene. Selskaper som salesforce.com og netsuite.com er i ferd med å bli viktige utfordrere til de etablerte aktørene. Ingen tilbyr programvaresoftware, men on-demand nettjenester på forretnings- og kundebehandlingssytemer.

-- Det er en kraftig økning av on-demand. For nesten halvparten av kundecasene er on-demand viktig. Vi leverandører har sett mye på hverandre og glemt å kikke på de nye aktørene. Faren kommer ikke innenfra, men fra nye selskaper, sier Løvvik.

Omsetningssvikt

Ingen av de etablerte leverandørene som Oracle, SAP, IFS eller andre har vært spesielt interessert i å gå fra en salgsmodell til en leiemodell. Mye fordi det på kort sikt vil resultere i en omsetningssvikt som fort kan koste mer enn den smaker.

-- Det er enkelt. Selger jeg produkter for en million har jeg en omsetning på en million. Leier jeg ut for hundre tusen i året har jeg en omsetning på tilsvarende. Jeg tror de mindre aktørene vil komme sterkt fremover, sier Løvvik.

Det er mange endringer på gang innen forretningssystemer. Harald Løvvik tror at bransjespesifikke programvarer bare er begynnelsen. Slike programvarer krever at man orienterer seg mer globalt.

-- Man velger engelsk som språk, men velger løsninger som tilpasses norske regler. Jeg tror man i norske bedrifter på sikt vil etterstrebe engelsk som arbeidsspråk. Det vil føre til at man kan få svært mange fordeler. Det blir enklere å bruke et erp-system, og det åpner for en mulighet som outsourcing til India, sier Løvvik.