TEST: 27-tommere til under 3 000,-

TEST: 27-tommere til under 3 000,-

Nå får du greie 27-tommere til under 3000 kroner. De benytter en rimeligere type LCD-panel en proffskjermer. Men er de gode nok?

Det er ikke lenge siden du måtte betale minst 10 000 kroner for en 27-tommers skjerm. Nå får du 27-tommere til under 3 000 kroner. Og vår test viser at noen av disse skjermene faktisk er ganske gode, til tross for den lave prisen. I denne testen har vi tatt inn fire billige 27-tommere, hovedsakelig beregnet på konsumentmarkedet.

Vi har ikke testet de rimelige skjermene direkte opp mot proffskjermer i samme størrelse - det ville vært blodig urettferdig. I stedet har vi testet billigskjermene for seg, og gitt karakterer ut fra hva slags produkter det er snakk om. En skjerm i billigklassen som får terningkast seks er med andre ord ikke like god som en skjerm som får terningkast seks i proffklassen.

Paneltype

Mange billigskjermer benytter paneler av typen TN, som er dårligere enn skjermer basert på for eksempel VA- eller IPS-paneler, som gjerne benyttes i proffskjermene. Blant annet er innsynsvinkelen dårligere, og fargene endrer seg mer når du betrakter skjermen fra ulike vinkler. I det siste har imidlertid rimeligere varianter av IPS-paneler funnet veien inn i forholdsvis billige skjermer. Alle skjermene i denne testen benytter imidlertid TN-panel.

De beste TN-skjermene fungerer greit nok til bildebehandling for folk flest på amatørnivå. Men stiller du virkelig høye krav til fargenøyaktighet, bør du absolutt vurdere en skjerm med for eksempel IPS-panel. Men da er vi med ett oppe i en helt annen prisklasse.

LES OGSÅ:

Velg riktig spillskjerm

Slik har vi testet

Alle skjermene ble slått på og fikk varme seg opp i minimum én time før testingen startet. Vi testet først skjermene med fabrikkinnstillinger, deretter ble skjermene kalibrert med et maskinvarebasert kalibreringsverktøy (X-rite i1 Display 2). Vi justerte lysstyrken til alle skjermene til 120 cd/m2 (candela per kvadratmeter) før kalibreringen.

Etter at skjermene er kalibrert, produseres det en såkalt fargeprofil for hver enkelt skjerm. Først sjekket vi hvor nøyaktig skjermen lot seg kalibrere ved å bruke programmet Monitor Validator fra Gretag MacBeth (vi får en såkalt gjennomsnittlig Delta E-verdi, hvor alt under 1 angir fargeavvik som er umulig å se for det menneskelige øye. Så leste vi profilen inn i programmet Chromix ColorThink Pro, som lager grafer av fargeprofilen (www.chromix.com). Det gjør det mulig å blant annet se hvor stort fargeomfang en skjerm kan vise. Vi testet mot «fargerommet» Adobe RGB, som dekker det meste av farger som er mulig å gjengi på en profesjonell trykkpresse og rundt 50 % av fargene det er mulig å se med det blotte øye. I tillegg gjorde vi en subjektiv vurdering, hvor vi vurderte en rekke ulike fotografier og videoklipp. Testprogrammet Passmark Monitor Test ble også benyttet for å vurdere blant annet fargeoverganger, gråtoner og innsynsvinkel.

Testing av skjermer vil alltid til en viss grad være noe subjektivt, men ved å bruke maskin- og programvare for å måle blant annet skjermenes fargegjengivelse og sortnivå, samt standardisert testprogramvare for å visuelt vurdere kvalitet på tekst, grafikk, bilder og video, har vi klart å holde den subjektive delen av testingen på et minimum.