TEST: Får i ulveklær

TEST: Får i ulveklær

Acer frir til spillinteresserte semientusiaster med en annerledes og barsk, om enn litt platt, spill-pc.

Ønsker du å spille på pc er det fortsatt stasjonær som gjelder. Her får du soleklart mest ytelse for pengene, samt en mulighet til å oppgradere blant annet grafikkort etter hvert som kravene til spill blir større. Så får det heller være at den ikke er særlig mobil.

Et par av de store produsentene har i lengre tid hatt egne serier med spill-pc-er. Nå kaster Acer seg inn i kampen om pc-spillerne, og det med en spill-pc som er noe litt utenom det vanlige – i alle fall rent designmessig.

Det kan se ut til at Acer ønsker å utfordre blant annet Dells XPS og Alienware-modeller, og HPs Voodoo-pc-er, for selskapets nye spill-pc-er er noe helt annet enn anonyme, grå eller sorte bokser.

Acers Predator-serie kommer i et lite knippe forskjellige modeller. Vi har testet den enkleste av dem, kalt Acer Predator Defender. Med en pris på rett rundt 10 000 kroner er dette en spill-pc som plasserer seg i den nedre delen av spill-pc-segmentet, uten at det nødvendigvis betyr at den er dårlig egnet. Selv med en pc i denne prisklassen vil du oppleve god ytelse og fin flyt i selv relativt krevende spill.

AMD-basert Transformers-kopi

Defender-modellen er utstyrt med en firekjerners AMD Phenom 9750-prosessor ( 2,4 GHz) og et Radeon HD 4850-grafikkort. Du får altså, på papiret, en relativt kraftig pc både utvendig og innvendig. Det hele er montert på et etter hvert noe aldrende MSI K9A2 CF hovedkort og kombinert med fire gigabyte DDR2-minne. Oppsettet fungerer fint sammen, men vi hadde gjerne sett at Acer hadde valgt et noe nyere hovedkort, både for å senke strømforbruket og for å få ned støynivået. Hovedkortet er nemlig utstyrt med noe så gammeldags som en liten kjølevifte som gir en del støy. Det er samtidig litt merkelig, for MSI selv har dette hovedkortet i løssalg uten denne viften.

Om viften på hovedkortet støyer litt, er det ingenting sett opp mot den 12 centimeter store kabinettviften. Denne går konstant i full hastighet, noe som resulterer i plagsomt mye støy. Vi fant ingen enkle måter å justere hastigheten ned, verken i programvare eller i BIOS. Det er heller ingen viftekontroller som lar deg justere viften. Vår løsning var å ta av sidedekslet og koble viften fra hovedkortet.

Designen er som tatt rett ut av Transformers-filmen, eller eventuelt restlageret etter de lagde den. Her er det spoiler, vinger og vinkler på alle kanter. I fronten sitter det en litt annerledes dør som vippes opp slik at den legger seg på toppen av kabinettet. Bak denne døra finer du to dvd-brennere, kortlesere for de fleste formatene og en usb-port.

Snerten easy-swap

Easy-swap i front er stilig og smart. Vi er imidlertid bekymret for varmeutvikling med mange disker montert.

Kanskje aller mest spennende er de fire easy-swap-sporene nederts i front. Her kan du koble fra og til harddisker meget enkelt. I det ene sporet sitter systemdisken, i vårt tilfelle en Western Digital Caviar på 640 gigabyte. Løsningen er både enkel, stilig og smart. Vi vet imidlertid ikke helt hvor godt den fungerer om du fyller opp med ytterligere tre harddisker. Vi mistenker at det kanskje kan bli i varmeste laget. Predator Defender er lakkert i blå metallic, mens de dyrere modellene er lakkert i oransje metallic.

Hvorvidt designen er god eller ikke får være opp til hver enkelt å avgjøre. Vi synes den er litt småtøff, om enn litt harry. Selv om designen ser veldig forseggjort ut, er vi litt skeptiske til byggekvaliteten. Døra føles skranglete og løs, og den lille plastdøra som dekker over harddisk-sporene er både treg og vond å åpne. I tillegg er ikke kabinettet på langt nær like spennende innvendig.