Steinalder-pc gir barn moderne skrivelæring

Steinalder-pc gir barn moderne skrivelæring

Barna på Sagene Skole i Oslo lærer seg skriving og lesing på pc. Noen minutter per uke gir oppsiktvekkende resultater.

Barna på Sagene skole i Oslo lærer ikke først å skrive for hånd, men bruker pc, tastatur og mus for å leke seg til skrive- og lesekunnskaper.

- Målet er å lære å lese på en enkel og bra måte. Vi synes dette fungerer veldig bra, sier Merethe Bryhni, allmenlærer på Sagene Skole.

Håndskriving bremser utvikling

Sagene Skole følger den såkalte Trageton-metoden, oppkalt etter den norske forskeren Arne Trageton. Metoden baserer seg på forskning som viser at barn takler språk lettere gjennom bruk av pc enn skriving for hånd.

Barna kan konsentrere seg om innholdet og budskapet i det de skriver, i stede for på formene i bokstavene.

- Mange unger i alderen 6-7 år sliter med sin håndskrift. Å skrive bokstaver er vanskelig for små hender. Dette bremser utviklingen av skriving og lesing, hevder Bryhni.

På Sagene Skole har førsteklassinger datatime en gang i uken. To og to sammen skriver de bokstaver på pc-en. Hvis de vil, kan de skrive ord, men det er verken utgangspunkt eller mål til øvelsen i starten av det første året.

- Det er viktig at barna lære å skrive på sitt nivå. Læreren skal ikke rette på det. Feilskriving rettes senere, når barna selv kan forstå skrivereglene i det norske språket, sier Bryhni.

Bokstavrekker

Elevene bruker bare noen minutter på å skrive ord eller bokstavrekker som de kan skrive ut. Den som står ved siden av, passer på at det skrivende barnet bruker riktig hånd. Ungene lærer å skrive en slags "touch" allerede i seksårsalderen, og mange vil slå sine foreldre i presisjon på tastaturet i ung alder.

Mens andre overtar pc-en, kan barna jobbe videre med utskriftene. Klarer ikke barnet å skrive ord ennå, kan bokstavrekkene brukes på andre måter. De kan for eksempel sette sirkler rundt de samme bokstavene, som "e" eller "m". De kan gjerne bruke bokstaver fra sitt eget navn, som de fleste seksåringer kjenner.

Med en gang barna er i stand til å skrive småord, fortsetter de med å lage sin egen ordbok. Ordene klippes ut og limes inn i et hefte, som barna selv dekorerer med
tegninger. Slik oppstår det en fin samling av de ordene barnet greier å skrive, som de så kan lese om og om igjen.

Kulturell bakgrunn

Elevene i første klassen på Sagene Skole viser stor glede når de har datatime, og er allerede godt innført etter bare tre måneder med bruk av pc.

Ikke bare lærer de å skrive og lese, men også grunnleggende pc-kunnskaper som mus, tastatur, og å skru av og på pc-en.

Klasselæreren Ingrid Nyborg har ingen problemer å styre de ulike aktivitetene i gruppen alene, og bytting på plassene går smertefritt. Metoden fungerer bra på tvers av kjønn og kulturell bakgrunn, og det er heller ingen krav at det finnes en pc i heimen. Metoden einer seg også til å lære ord på ulike språk, den baseres på forståelse for bokstaver og sammensetning til ord.

Fargelegging

På foreldremøter er det alltid noen som reagerer sterkt på det at ungene deres ikke lærer å skrive på gamlemåten. Men det lærer barna, bare senere i prosessen, på de neste klasse trinnene, når hendene og motorikken er bedre utviklet til det.

- Det handler om at vi få opp motivasjonen for skriving og lesing, sier Bryhni.

For å utvikle finmotorikken er fargelegging av tegninger en viktig brikke. Uten å vite det forbereder barna seg på å skrive for hånd.

- Det hender vi har en fortvilet far som ikke skjønner hvorfor gutten sin skal fargelegge så mye, forteller Nyborg.

Datatrøbbel

Datautstyret som trengs for denne type opplæring er svært enkelt. En pc med et fungerende tekstbehandlingsprogram er nok, så lenge man kan skrive store bokstaver og teksten kan skrives ut. En ti år gammel pc er mer enn bra nok.

Det største problemet er å få pc-ene til å virke, særlig når små barn klikker seg rundt.

- Vi har desverre ofte datatrøbbel. Pc-er som ikke virker. er en bremsekloss for hele skole i alle klasser. For oss hadde en veldig enkel pc, med bare den funksjonaliteten vi trenger, men som alltid virker, vært et stort skritt fremover, sier Bryhni.