SKUFF: Divisjonsdirektør Nina Wilhelmsen i IBM viser prosessorarkitekturen for en av fire skuffer i IBM z13. Tre prosessorer kobles til en systemkontrollenhet. To slike sammenkoblinger plasseres på en systembrikke på hovedkortet i datamaskinskuffen. Det er plass til 2,5 TB minne. Dermed blir det 24 prosessorer med 10 TB minne maksimalt i en z13.  (Foto: Ahlert Hysing)

Blir sprekere tross femti

Troen på et sterkt økende transaksjonsvolum har fått IBM til å lage en ny stormaskin. Analyse mens transaksjonene bearbeides skal få finansnæringen interessert.

Publisert Sist oppdatert

Femti år er ingen alder, synes IBM. Nå har de introdusert stormaskinen z13, som avløser zEC12 etter tre år. Maskinen er helt nødvendig for å skape interesse for IBM som fortsetter sin nedgang i omsetningen til 93 milliarder dollar i 2014, en tilbakegang på 5,7 prosent fra 2013.

Datamaskiner og lagring utgjør nå bare ti prosent av omsetningen, programvare 27 prosent.

- I 2014 hadde vi en betydelig vekst hvor vi tok markedsandeler, spesielt på lagring, sier Nina Wilhelmsen, divisjonsdirektør i IBM, ansvarlig for datamaskiner og lagring.

Det er de aller største konsernene i verden som har tiltro til IBMs stormaskin. Stormaskinen var den første maskinen hvor applikasjonene kunne overleve bytte av flere maskiner. Samme instruksjonssett i prosessoren, samme men forbedret programvaremiljø.

Denne formelen er siden blitt kopiert av samarbeidet Intel/Microsoft, som på grunn av 30 års utvikling truer stormaskinen på grunn av mye større volum av datamaskiner. Den konvergerte datamaskinen VCE V-Block hevder å håndtere 8.000 virtuelle datamaskiner, det samme antallet som den nye z13 makter. Prisen for V-Block er en brøkdel.

Har overlevd

Stormaskinen har overlevd på grunn av lærdommen om hvordan man konstruerer en stadig bedre og mer pålitelig datamaskin. Ingen annen maskin testes for å kunne jobbe seg gjennom de tyngste jordskjelvene.

- I løpet av fem år har IBM brukt en milliard dollar for å utvikle z13, forklarer Nina Wilhelmsen.

RAS, Realibility, Availability, Serviceability, er blitt et begrep med stormaskinen. Mange andre datamaskinprodusenter har blitt inspirert av IBMs RAS. I z13 analyseres alt som skjer. Hensikten er å forstå når det vil oppstå en feil før den finner sted.

Et stabilt programvaremiljø var bra for de tunge administrative applikasjonene, som for det meste ble skrevet i Cobol. Ulempen er at Cobol er det mest standardiserte på stormaskinen. Ulempen er at Cobol nesten ikke brukes mer, unntatt på stormaskin.

Den største ulempen er programvaremiljøet. Store deler er spesialisert, kun for stormaskinen som eksempelvis CICS (Customer Information Control System) som håndterer transaksjonene. IBM overførte ikke programvaremiljøet til noen andre av sine datamaskiner, med unntak av databasen DB2 og transaksjonsmiljøet Websphere.

Prisen svir

Ulempen er kostnaden. Prisen for stormaskinen svir, men kan forsvares. Prisen for programvaremiljøet svir mye mer, på grunn av et lite antall maskiner å dele kostnadene på. Derfor jobbes det aktivt i kompetansemiljøer med hvordan MLC (Monthly Licence Cost) kan reduseres.

I de siste 20 årene har det vært gjort utallige forsøk på å kvitte seg med stormaskinen. Mange har spådd dens død på grunn av kostnadsnivået, men kostnadene ved å flytte et applikasjonsmiljø fra stormaskin til et alternativ har vært så omfattende at bedriftene har valgt å fortsette.

I flere av industrisegmentene hvor stormaskinen har hatt sitt fotfeste har ikke kostnadsnivået skremt så mye at de har valgt å søke alternativer. IBMs tekniske utvikling gir derfor tiltro til å fortsette med maskinen, eksempelvis i Skattedirektoratet som skal bruke stormaskin til 2018.

Også Evry stoler på IBM stormaskin, siden kjernebank-systemene er skrevet for denne maskinen. Evry har derfor forrige utgave av stormaskinen zEC12. Sannsynligvis kommer Evry til å anskaffe z13.

Mer og mer mobil

På grunn av at ansatte mer og mer har mobilt førstevalg, retter IBM sin utvikling inn mot mobile brukere. Det er deres bidrag til økt transaksjonsvolum, deres behov for topp sikkerhet som påvirker. z13 utvikles derfor mot nye bruksområder. Det påvirker datamaskinarkitekturen. Det påvirker programvaremiljøet.

- Det er en enorm økning i antall transaksjoner siden 2004. Fra 2004 til 2014 har volumet i verden økt fra én til 37 per dag per bruker, hevder Nina Wilhelmsen.

Driftsmiljøet Z/VM er en uslipt juvel. Kombinert med Linux, Java og dataoverføringsformatet JSON har IBM lagt grunnlaget for nye typer anvendelser. For selv om datamaskinmiljøet ZOS er avansert, blir det stadig færre som kan stormaskinens programvarehjelpemidler.

I løpet av fem år har IBM brukt en milliard dollar for å utvikle z13.

Stormaskinen brukt i skyen med Z/VM og nye applikasjoner vil kunne bidra til ny interesse for maskinen. Det avhenger av hva virksomheter verdsetter kvalitetsbearbeiding. For banker er det verdt mye.

En stormaskin med Z/VM og Linux som maskinmiljø starter på seks millioner kroner. En fullt utbygd z13 med alle hjelpemidler koster så mye at bare skyleverandører vil anskaffe en maskin. Alle andre oppgraderer og betaler mellomlegg typisk fra 10 – 150 millioner kroner.

Bevart hemmelighet

- Vi har introdusert en balansert design hvor cache er veldig viktig, hvor IO-kapasiteten er den mest bevarte hemmeligheten. z13 er et IO-monster med sine 160 kanaler, sier Jeff Frey, IBM Fellow og teknologiansvarlig for z i IBM i en video om z13.

Hver kanal er på 16 Gbit per sekund så flytting av data inn og ut av arkiv er det ingen maskiner som makter bedre enn z13.

For å makte bearbeidingen er prosessoren forbedret, kryperting gjøres med egne krypteringsprosessorer, minne er tredoblet, hurtigbufferen er doblet.

SKULPTURERT: z13 har en front som er skulpturert. Det gir et spennende inntrykk og bidrar til bedre luftgjennomstrømning. z13 har derfor også fått panelet på baksiden skulpturert. (Foto: Ahlert Hysing)

Prosessoren har fått ny funksjonalitet som flertrådsteknikk. Det skal gi inntil 60 prosent mer ytelse for enkelte applikasjoner. Vektorprosessering som aktivt ble brukt i tungregning, er innebygget, tilsvarende er evnen til komprimering av data.

Rundt fire milliarder transistorer benyttes i prosessoren fordelt på åtte kjerner. Klokkehastigheten er 5 GHz. Det krever væskekjøling. Produksjonsteknologien er 22 nanometer.

Systemkontrollenheten med sine syv milliarder transistorer sørger for sammenkobling av de andre prosessorene. Totalt 24 prosessorer inngår i maskinen, men bare 141 prosessorkjerner stilles til rådighet for applikasjoner. Det teoretiske antallet er 192. Andre er for reserve og for spesielle oppgaver.

Det er fire hovedkort i maskinen fordelt på fire skuffer. Tre prosessorer og en systemkontrollenhet utgjør en enhet. Totalt er det to slike i en skuff som til sammen plasseres på et eget prosessorkort, MCM (Multi Chip Module).

10 TB minne får plass i de fire prosessorskuffene. Det er en tredobling siden zEC12. Minnet er foreløpig basert DDR3. IBM har alltid vært konservativ med hensyn til det nyeste innen elektronikk.