Sun skal utvikle felles teknologi med Fujitsu

Sun skal utvikle felles teknologi med Fujitsu

Fujitsu skal ta seg av den generelle, Sun den spesielle prosessoren. Programvare skal effektivisere nettverk og datasenteret.
-- Kundene sier reduser kostnadene og kompleksiteten. Kravet er analyser, utnyttelse av teknologifortrinn, raskere levering av tjenester med kjent tilgjengelighet og responstid uten å glemme sikkerheten, sier Peter Lange, produktsjef for Sun i Sentral- og Nord-Europa.

Denne målsettingen preger Suns fremtidige arbeid, men Sun glemmer ikke at navnet kommer fra Stanford University Network. Alle tiltak skal gjøres i nettverkssammenheng. Slagordet "Nettverket er datamaskinen", gjelder mer enn noensinne.

Fujitsu redder

Sparc er hellig, Ultrasparc er døende. Men Sun vil ikke vedkjenne seg det. Prosessoren Ultrasparc V blir ikke laget, hva som skjer siden er uvisst.

Sun har mye kapital, men kostnadene er store for den omfattende programvarearkitekturen. Derfor er Linux og Intels arkitektur også blitt et tilbud fra Sun. Målet er å lage tjenestemaskiner som er bedre sammenskrudd enn konkurrentenes.

Ett eksempel er en klynge basert på tjenestemaskiner med AMD Opteron. Med Infiniband som sammenkoblingsteknologi og Sun Fire 20Z med to prosessorer, er maskinklyngen blitt referansearkitektur for Oracle 10g RAC IB. Denne har ifølge Sun 37 prosent bedre pris/ytelse enn tilsvarende klynger.

Istedenfor Ultrasparc konsentrerer Sun seg om andre typer prosessorer. De vil benytte instruksjonssettet til Sparc for å være kompatibel, men ha en annen arkitektur.

Den videre utviklingen av den generelle prosessoren vil bli foretatt av Fujitsu som har lisensiert instruksjonssettet og laget Sparc-prosessorer siden 1986. Fujitsus prosessor, som har vært mer effektiv enn Ultrasparc, benyttes i Fujitsu Siemens' Primepower-maskiner.

I 2006 skal Fujitsu og Sun ha samme serie tjenestemaskiner. Disse skal ta seg av forretningssystemene, både de administrative og de tekniske.

For nett og lagring

Sun derimot, skal lage prosessorer for nettverket. Hva Sun har forstått, er at Ultrasparc er lite effektiv for å håndtere nettverkshenvendelser. Den og alle andre prosessorer venter for mye på data.

Prosessorer og en programvarearkitektur som er tjenesteorientert (Service Oriented Architecture, SOA), vil være mer effektive.

Henvendelser fra brukere på nettet kommer helt vilkårlig, men i fremtiden vil volumet bli mer og mer omfattende etter som alle typer hjelpemidler vil benytte prosessorer for styring, med mulighet for nettverksoppkobling.

Da gjelder det å ha en prosessor som benytter flertrådsteknologi. Det betyr at med en gang et lite Java-program ber om data fra minnet, sparkes neste Java-program i gang. Grunnen er den store hastighetsforskjellen på minnet og prosessoren.

Målet er å holde prosessoren gående med parallelle jobber mens de mange prosessene leser eller skriver data i minnet.

-- IP er nerven. Alt skal benytte IP. Servere skal være 8stateless8. Alle "states" skal være tilkoblet lagringen, hevder Bert Rubaszkin, sjefsteknolog i Sun Microsystems AB.

Nytt er en oppfrisket serie med lagringsprodukter, Storedge 3000. To modeller er nye, to er forbedret. Nevnes kan spesielt Storedge 3511 som benytter platelagre både med Fibre Channel og med SATA. Sun kan dermed bygge en serie med lagringssystemer tilsvarende EMC Clariion.

Tre tiltak

Som Sun ser det, er det tre tiltak som må foretas for å forbedre nettverkstjenester. Det er reduksjon av kostnader og kompleksitet, sikker mobil tilkobling og raskere utrulling av nettverkstjenester.

Derfor lanseres 64 bits dynamisk filsystem for Solaris 10, Java Enterprise System 2, Java Identity Management, Java System RFID, N1 Grid, 16 nye referansearkitekter, prising per medarbeider for Java Desktop System 2, prising for it-kraftverket (Utility Pricing), Sun Management Center, Sun Patch Manager og Sun Preventive Services.

På toppen av denne tjenesteprogramvaren kommer ytterligere nettverkstjenester fra samarbeidspartnere og applikasjoner. Etter 20 års iherdig innsats har Sun over 12.000 applikasjoner.

Et eksempel er Telenor, som via eierskapet i EDB Business Partner har fornyet en rammeavtale med Sun som skriver seg helt tilbake til Televerkets satsing på Unix som en bærebjelke på nittitallet.

Offensiv prising

Java Enterprise System er Suns programvare for tjenester. I den inngår applikasjonstjenester, avspilling (streaming), identitet, katalogtjenester, kraftverk (grid), kommunikasjon, klynger, portal, samarbeid (kollaborering) og web.

-- Ingenting er viktigere enn enkelhet. Sun Java Enterprise System betjener over 175.000 ansatte, og det øker for hver dag, fremhever Peter Lange.

Også Suns Java Desktop vinner tilhengere hos virksomheter som ønsker et alternativ til Microsoft Windows og Microsoft Office. Novells Linux, Suse, er en vesentlig komponent sammen med Open Office. Modenheten til Microsofts programvareportefølje har det ikke, men funksjonaliteten er for de fleste formål tilfredsstillende.

Sterk forenklet prising er et mål. For Java Enterprise System gjelder 100 dollar per ansatt per år.

-- Sun Java Desktop koster 50 dollar per desktop, eller 35 dollar per ansatt, forklarer Peter Lange.

Det er ifølge Sun 40 prosent av kostnadene for Windows. Ved bruk av IP-telefoni hevder Sun tilsvarende at kostnadene kan reduseres med 40 prosent.

Innen lagring har Sun et tilbud på sitt største lagringssystem Storedge 9980 som kommer fra Hitachi Data Systems. Istedenfor å kjøpe eller å lease, foreslår Sun å leie lagringstjenester fra it-kraftverket.

Prisen skal ifølge Sun være inntil en tredjedel med en pris på 20 dollar per gigabyte per år. Men hvordan 140 kroner per gigabyte per år er rimelig, er vanskelig å forstå.