Ta min fil og la den vandre?

En lettvint og banal oppfølger til gårsdagens kommentar om fildeling og absurd logikk.

Jammen hisser det opp mange lesere når man mener noe annet om fildeling og slikt enn det som forventes av en it-journalist. Det er helt greit.

Det jeg forsøkte å påpeke i min kommentar i går var først og fremst at det er relativt logisk at medieaktører tyr til skremselspropaganda for å forfølge fildelingsaktivitet.

Derimot har jeg ikke sagt at jeg selv støtter denne "heksejakten".

Men jeg prøvde også å poengtere at selv om fildeling neppe er noen kardinalsynd, virker det relativt søkt når mangfoldiggjøring av åndsverk uten å spørre opphavspersonen om lov, rettferdiggjøres med argumenter om at bransjen er kjip.

Analogien om øl og Ringnes var ikke helt vellykket. Kanskje det er på tide å kutte ut alle slike sammenligninger.

Det som er spesielt med lydfiler, bildefiler og så videre er jo nettopp at kopien er like bra som originalen.

I alle fall nesten. Mp3 har dårligere lyd enn cd. Men få oppfatter forskjellen som vesentlig. Mange vil derfor ikke føle trangen å kjøpe noe de kan få gratis som mp3-filer.

I et lengre tidsperspektiv er det uansett sannsynlig at alle medieprodukter blir helt digitale, og da vil det ikke lengter eksistere noen verdiforskjell mellom fysisk produkt (cd-en) og kopi.

Enkelte hevder at siden en lydfil ikke er et produkt, men bare en kopi, er massiv kopiering av kopien ikke å anse som et tap for produkteieren. 

Men hvis vi følger denne logikken litt lenger er jo ingen digitaliserte varer annet enn kopier? Er ikke egentlig alle masseproduserte varer kopier?

Hvor jeg vil nå? Jo, en lydfil er en vare. Lydfiler er til salgs. Som varer. Og det er lov å ta en kopier av en slik vare til privat bruk.

Spørsmålet er hva man skal kalle det når mangfoldiggjøringen settes i system. Systematisert mangfoldiggjøring er det samme fenomenet det alltid har vært, og noe helt annet enn at jeg tar opp en cd til en kamerat.

Forskjellen fra gammeldags piratkopiering er bare at internett har gjort kombinasjonen av distribusjon og mangfoldiggjøring så uslåelig effektiv. 

Det er derfor ikke så underlig at de som produserer innholdet klør seg i hodet og hyrer noen advokater.

Det er derfor heller ikke så underlig at noen av de litt mer offensivt innstilte heller ser på denne distribusjonen som en gigantisk pr-mulighet.

Mange hevder at fildeling er bra for musikkbransjen, fordi flere får adgang til musikk til kanskje aldri ville hørt ellers. Og så blir veien kortere til platebutikken. Kanskje er det sant. Det er mange muligheter og valg.

Tungtvann lanserer ny plate i disse dager. Men de har samtidig sin egen nettradiostasjon og tilbyr en egen remix gratis på nettet til sine fans. Hvorfor? For å begrense ulovlig fildeling, ifølge Dagsavisen.

I den engelske storavisen Observer skriver en spaltist at fildeling før lanseringen var en vesentlig årsak til at debutplata til britiske Arctic Monkeys satte salgsrekord i England da den kom ut i vinter.

Og hvordan skjedde det? Jo, hundrevis av cd-r-plater ble delt ut gratis på konsertene. Noen la ut låtene, og resten er historie, som det heter.

Selvfølgelig visste bandet hva de gjorde. Og det er i grunn hele poenget.

Les også: Fildelernes absurde logikk

Få med deg: Vil gi musikkbransjen fildelerdata