Takk, Bluecom

Takk, Bluecom

Det går an å ha fornøyde kunder uten å levere det du lover.
Det begynte det med at Telenor tabbet seg ut. Min bestilling av adsl under mottoet "Telenor er ikke så ille som folk vil ha det til" endte med intens gress-biting. Telenors kundeservice er akkurat så lite fleksibel som folk vil ha det til.

Det hele toppet seg da jeg fikk tilsendt en megakjip mp3-spiller jeg ikke unner mine verste fiender. Premie for å ha bestill via internett, du liksom.

Jeg endte med å avbestille alt sammen. Da var plutselig servicen helt på topp. Ingen skal påstå at vår nasjonale telestolthet tviholder på kundene. Uten noe alternativ til Telenors adsl-løsning, valgte jeg heller å bestille min bredbåndsforbindelse via videreselgeren Bluecom.

Raskt svar fra en kundebehandler som var merkbart interessert i å få meg som kunde ga en god start på kundeforholdet. Noen mp3-spiller fikk jeg aldri, men det var det heller ingen som lokket med. Og ryddig informasjon om hvor lang tid prosessen ville ta og om når jeg kunne forvente å få adsl-modemet, veier opp for at jeg måtte vente noen uker før adsl-linjen var klargjort. Det er uansett Telenors jobb, antar jeg.

I starten virket alt strålende. Grei bruksansvisning fikk meg raskt på nett og hastigheten var god. Men gleden var kortvarig. Etter å ha surfet problemfritt på flere titalls bredbåndstilknytninger både før og etter at jeg fikk bredbånd hjemme, har min bærbare pc funnet ut at den ikke liker Bluecom.

Pc-en får kontakt med dhcp-serveren og får ip-adresse. Men laste ned web-sider vil den ikke. I alle fall ikke når den får Ethernet rett fra adsl-modemet. Og det må den. Min trådløse ruter har nemlig tatt kvelden og jeg har ikke tenkt å kjøpe ny med det første. Så lenge ruteren virket kom jeg meg på nett i alle fall midt på dagen.

De siste ukene har jeg hengt på telefonen til Bluecom. Jeg har lært masse om ping, forholdstallet mellom udp og tpc, ipconfig og leasing av ip-adresser. Alltid raskt igjennom, alltid får jeg snakke med den andrelinjen, altså teknikkerne.

Følelsen av at folkene i både første og andre linje gjør så godt de kan, betyr mye. Dessuten møter de meg der jeg er. Kundebehandlerne finner ut hvor mye jeg kan, og begynner forklaringene der. De har forstått at i tillegg til å ha en adsl-linje som virker, vil jeg skjønne hva som skjer.

Men selv etter å ha hatt hjemmebesøk av en hyggelig Telenor-kar (bestilt av Bluecom), er jeg like langt. Min bærbare pc er fortsatt ikke på nett hjemme, selv om den fungerer fint alle andre steder.

Likevel er jeg merkelig nok ganske fornøyd.. Det viser vel bare at vi kunder er irrasjonelle og jålete vesesener som vil føle at vi betyr noe. Den følelsen har Bluecom klart å videreformidle, tross alle problemene. At ting ikke fungere er annen skål.

Men det hadde selvsagt vært kjekt om internettforbindelen i tillegg hadde virket. Noen tips?