Tar seg en bit av skrivebordkanten

Tar seg en bit av skrivebordkanten

Det så ut som opp og avgjort. Kunne Linux bli en utfordrer? Neppe på klienter. Men så kom det noe uventet.

Microsoft banket IBM grundig i to omganger. Først da Windows knekket OS/2 og deretter da Office nesten utraderte Lotus SmartSuite. Microsoft hadde vunnet pc-markedet til odel og eie, mente alle. Eller? 26. januar annonserte IBM at Lotus-enheten vil fokusere på det de kaller 8rik portal på klientsiden8. Altså et nytt brukermiljø for pc-er bygget på et åpen kildekode-rammeverk kalt Eclipse. IBM vil forsøke å fravriste Microsoft en del av kontrollen over det brukerne møter på sine maskiner.

Å utfordre med et nytt operativsystem som Linux er ikke godt nok. Heller ikke å konkurrere med Microsoft Office som Sun prøver seg på med StarOffice. Nei, det er om applikasjonsmiljø for pc-er at kampen skal stå. Og et viktig stikkord er åpen kildekode, fordi det er umulig å vinne over Microsoft langs en proprietær linje.

Forskjellen mellom tynne og tykke klienter er tydelig. En tynn klient utfører sine oppgaver gjennom en nettpilot (browser) eller et lite proprietært program som i Citrix-MetaFrame. Det er en enkel og billig løsning, men den har én stor svakhet: Uten kommunikasjonslinje og kontakt med tjenermaskiner er en tynn klient helt død. Tykke klienter koster mer både i engangskostnader, teknisk støtte og administrasjon, men de er satt opp med full programpakke og virker selv om de ikke er tilkoblet. IBM har valgt å bruke et nytt ord, "rik", ikke tykk, og betoner at klient-administrasjon og teknisk støtte skal mimimaliseres.

Begrepet er "rik portal på klient-siden". I dag er nettpiloter enerådende når vi bruker portaler som er plassert på sentrale tjenermaskiner. Gartner tror at i løpet av 2-3 år vil markedet for portaltilgang bli delt mellom tre løsninger: Nettpiloter i pc-er, trådløse småmaskiner og rike klienter. Og alle tre vil understøtte offline-bruk. I dag tilbyr portaler primitiv offline-bruk, tanken er at du selvfølgelig skal være oppkoblet. Riktignok finnes det løsninger som kan lastes ned data til pc-en og holdes ajour gjennom enveis synkronisering, men det er bare et trinn på veien. Intel har grepet fatt i dette gjennom sin "Occasionally Connected Computing", men IBM ønsker å gå mye lenger.

Fullverdig bruk offline er en sentral målsetning, men det finnes flere. En av dem er å kunne behandle transaksjoner i klienten. Dette er krevende, det betyr at klienten skal kunne gjøre nesten like mye som tjenermaskinen. Hvorfor er dette et krav? Fordi brukerne skal kunne utføre jobben like enkelt og like komplett selv om forbindelsen er borte. Når de er koblet opp igjen, synkroniseres det automatisk i begge retninger. Enda en målsetning er å håndtere personlige data og applikasjoner sammen med de sentrale. I dag er portalene ikke satt opp til å bry seg om data som ikke de selv rår over. Data lagret i klienter er i praksis ukjente og utilgjengelige for andre enn pc-ens eier. En rik klient vil håndtere disse dataene og applikasjonene på tilnærmet samme nivå som sentrale portaldata.

Utvilsomt en ambisiøs satsing fra IBM. Like utvilsomt nødvendig for å gi Lotus større markedsrom enn samhandling á la Notes. Det blir stadig vanskeligere å selge komponenter, kundene liker "one-stop shopping". Blant gigantene i programvare er 8vertikal integrasjon8 blitt gjennomgangsmelodien. Det er ikke nok å levere enten applikasjoner eller programvare-infrastruktur av typen databaser, applikasjonstjenere og portalrammeverk.

For å vinne i kampen skal de store levere begge deler, sydd godt sammen. IBM produserer ikke applikasjoner, derfor må de få dem som gjør det med på konseptet. Det blir ikke lett. SAP har valgt å gå løpet alene, basert tvers gjennom på egne løsninger og nettpiloter. IBM må vinne over noen av de andre store, først og fremst PeopleSoft og Siebel. Det vil gi troverdighet. Får IBM med seg også Oracle og Sun, vil det begynne å smake av fugl. Oracle er tydeligvis fast bestemt på å sluke PeopleSoft i og med at det fiendtlige budet om overtagelse er hevet fra 5,1 til 9,4 milliarder dollar. Dessuten er IBM (og Microsoft) Oracles største konkurrenter innen databaser. Hvem er venn og hvem fiende?

De fire store samarbeider om formiddagen, konkurrerer om ettermiddagen. Hvor lenge holder det? hidas@online.no