Tatt av vinden

Tatt av vinden

Det kalles "offshoring", å flytte servicejobber til lavkostland som India, Kina og Øst-Europa. Burde det stoppes slik George Bush vil eller er det det beste som kunne hende?

Spesielt i USA går debatten høyt om offshoring. Både president Bush og de demokratiske utfordrerne har fordømt amerikanske bedrifter som flytter it-relaterte jobber til asiatiske land der de kan utføres for en tredjedel av prisen.

Det er uamerikansk virksomhet, sier de, det uthuler den amerikanske økonomien. Guvernøren i Indiana stoppet en kontrakt som skulle ha gitt indiske Tata Consultancy 15 millioner dollar - og ga den til et amerikansk firma som krevde 23 millioner. Var det en riktig beslutning?

Nei, det var helt feil. Selvfølgelig er det dramatisk for folk å miste jobben. Men jobber forsvinner og nye oppstår i en evig strøm. I USA forsvinner det minst 2 millioner arbeidsplasser i måneden og enda flere nye oppstår, og slik har det vært lenge. For noen tiår siden var det fabrikkjobber som forsvant, nå er det servicejobber som flyttes, i begge tilfeller fordi teknologien har gjort det mulig.

Fabrikkjobbene dukket opp igjen i Kina som er døpt verdens fabrikk. De færreste tenker over hvor buksa de kjøper er produsert, bare den er bra og billig. Vil jeg kjøpe rimelige bukser, kommer de fra Malaysia eller Thailand. Vil jeg kjøpe dyre bukser, er de designet i Italia eller Frankrike, men sydd i Malaysia eller Thailand likevel. Dette er vi vant til.

Ingen syr bukser i Norge eller Sverige, det blir for dyrt. Nå skjer det samme med tjenester, den andre store bølgen av produktivitetsøkning. Internettet har gjort det mulig å flytte servicejobbene til Asia. Ikke bare rutinejobber i call-centre, men krevende jobber innen programutvikling. Vi elsker å snakke om at med en bærbar pc og en mobil kan vi jobbe hvorsomhelstnårsomhelst - hvorfor ikke i Bombay eller Bangalore?

Globaliseringen er en prosess som fordeler ressurser, dvs jobber og penger, dit de gjør mest nytte for produktiviteten. Og på lengre sikt er økning i produktivitet den eneste måten å øke levestandarden på i et samfunn. Jeg vet selvfølgelig at globalisering er et hett politisk tema, mange er imot det, men det hjelper ikke. Så lenge det finnes betydelige forskjeller i lønnsmessige høytrykksområder som Norge og lavtrykksområder som India, vil globaliseringsvinden blåse friskt.

Debatten vekker gamle minner. På slutten av 70-tallet var mange redde for at datamaskiner kom til å drepe mange jobber. Ord som "job killer" ble brukt om dem, akkurat som i luddittenes tid. Fagforeningene var engstelige og aktive.

I dag er det ingen som debatterer den saken selv om datamaskiner og automatisering har drept mange jobber. Dårlig betalte, kjedelige, farlige jobber. Og har skapt mange jobber og helt nye bransjer og muligheter for eksempel i media og reiseliv. "Mange av de jobber som med teknologiens hjelp blir flyttet til India i dag, vil bli eliminert av teknologien i morgen" sa toppsjefen i Gartner, Mike Fleisher på Davos-konferansen.

Kommer norske servicejobber til å flytte ut av landet? Javisst, på to måter. Norske bedrifter vil flytte jobber til utlandet, og andre norske bedrifter vil bringe utenlandske firmaer til å jobbe i Norge som underleverandører. India og Kina er fryktelig langt borte for oss, men Bulgaria, Polen og Baltikum ligger nærmere. Ved å bringe jobber til disse europeiske landene, bygger vi samtidig opp nye markeder for norske varer og tjenester.

Bør vi kjempe imot, slik Bush gjør? Det er populistisk skinnargumentasjon han og hans motstandere driver med i valgkampen. Vi kan ikke gjøre noe med globaliseringen, det vil skje åkkesom. Ingen er trygge.

I dette landet (i motsetning til USA) har vi heldigvis gode støtteordninger for dem som mister jobbene sine. På det individuelle plan er det å høyne og vedlikeholde kompetansen den beste måten å sikre seg. Billige syersker finnes i hopetall, men det er langt mellom de gode designere, konseptutviklere og markedsførere. Røntgenbildet av kneet mitt kan gjerne sendes til Ungarn for analyse, men det er en lege her i Oslo jeg vil diskutere saken med.