Teknikk fra uka som gikk

Teknikk fra uka som gikk

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Flerbruker holografi-bord, myke helsesensorer, nanorør av karbon lager strøm.

Flerbruker holografi-bord

Holografier er strengt tatt ingen nyhet, det hadde de allerede for lenge siden i en galakse langt, langt borte. I litt mer nærliggende strøk har imidlertid holografier fram til nå vært en opplevelse for én person om gangen. Delte hologrammer, der flere personer kan betrakte det samme bildet samtidig, gjerne fra forskjellige vinkler, har fram til nå ikke vært mulig.

Det skal det australske selskapet Euclideon gjøre noe med, melder nettsiden Extreme Tech. Selskapet har vist en prototype av et holografi-bord med en liggende skjerm, der bildet «svever oppå». Til nå har slike bord bare vært enbruker, fordi at perspektivet ikke endrer seg med synsvinkelen. Extreme Tech kommenterer at det har vært gjort enkelte forsøk på å løse dette tidligere, men disse har hatt store begrensninger.

Euclideons løsning er basert på en kombinasjon av polariserte briller og fire bevegelsessensorer bygd inn i hver side av bordet. Basert på dette bygger systemet opp et riktig projisert bilde for hvert øye, opptil åtte bilder samtidig. Dermed klarer løsningen å betjene fire samtidige brukere, som alle ser det samme bildet fra samme perspektiv, mens de kan stå på hver sin side av bordet.

Selskapet ser for seg at dette kan bli en god løsning for designere, arkitekter, byplanleggere, militære og andre som jobber i grupper og trenger visualisering. Euclideon har ambisjoner om å komme på markedet med bordet i 2018.

Myke helsesensorer

Pulssensorer og annen kroppsnær elektronikk har fram til nå stort sett vært harde, klumpete, ubøyelige og generelt ubehagelige produkter å ha på seg. Professor Kyung-In Jang ved Daegu Gyeongbuks institutt for vitenskap og teknologi i Sør-Korea har derfor jobbet med små, myke og dermed bøy- og strekkbare kroppssensorer, melder universitetets nyhetstjeneste.

Disse er på tykkelse med et plaster og så store som en mynt. Sensorer, prosessorer, radiosendere og antenner, i alt 50 komponenter, er støpt inn i en silikonskive som utgjør selve enheten som klebes på huden. Sammenkoblingen av komponentene er gjort med et nettverk av 250 ørsmå ledninger utformet som spiralfjærer. Siden disse snurrete ledningene oppfører seg akkurat som fjærer, blir hele enheten fleksibel og lar seg bøye og strekke uten at forbindelser brytes. I stedet for batterier forsynes enheten med strøm trådløst.

Enheten som nylig har blitt vist fram registrerer hjerteslag, svette, muskelbevegelser og andre helsedata, som overføres trådløst til en mobiltelefon. Professor Jang mener at denne løsningen kan ha en rekke anvendelsesområder, både innen kontinuerlig helseovervåking og behandling av sykdommer. Han peker på grisgrendte strøk der det mangler legedekning som en klar kandidat for sin helsemonitor i kombinasjon med telemedisin.

Nanorør av karbon lager strøm

Det finnes energi i alt som er i bevegelse, det er bare ikke alltid enkelt å se hvordan man skulle klare å utnytte denne energien. Det er for eksempel en gammel drøm å utvinne elektrisitet av havets evige bevegelse, men her har det foreløpig ikke kommet opp noen metoder som har gjort bølgekraft økonomisk bærekraftig i stor skala. Det er også energi i mindre bevegelser. Hver gang vi trekker pusten utvider brystkassen seg litt, og det er også en mekanisk bevegelse som ikke er utnyttet – i alle fall ikke på utsiden av ribbeina.

Dette har et team av forskere fra Sør-Korea, Kina og USA kommet litt nærmere en løsning på, skriver magasinet Science. De har lagd tråd av karbon nanorør som genererer elektrisitet når det blir strukket. Selve tråden er spunnet og tvinnet, slik at de danner en fleksibel spiral, akkurat som forrige årtusens telefonledninger, om det fremdeles er noen der ut som husker dem.

Når denne tråden strekkes ut, frigjør friksjonen lading fra karbonet. For å kunne høste denne elektrisiteten trenges i tillegg en elektrolytt som omslutter tråden, og da kan ladingen flyte til elektroder som henter ut energien i form av elektrisitet. Under testing av materialet har forskerne bak teknologien registrert en ytelse på hele 250 Watt per kilo med slikt nanogarn.

Siden havet er en naturlig elektrolytt prøvde forskerne å lage et bølgekraftverk med nanotrådene sine. Med sjøvann som elektrolytt klarte de en ytelse på 90 Watt per kilo materiale, og ved å feste nanotrådene mellom en vekt og et flyteelement, demonstrerte de et fungerende bølgekraftverk.

En litt mer eksotisk anvendelse er å veve nanotrådene inn i tekstiler. Da kan man lage klær som utnytter bevegelsene våre, for eksempel når vi puster. Det er selvfølgelig en liten komplikasjon at trådene trenger en elektrolytt, så «tråd» må ikke forstås bokstavelig i denne sammenhengen. De har likevel lykkes med å lage et stoff som lager strøm når det strekkes, det er ikke nok til å lade opp mobilen, men det er tilstrekkelig til å drive små kroppsnære sensorer.

Science har lagd en ganske opplysende video om denne teknologien.