(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

(AI i Microsoft, akademia. tiden, verdens det hvorfor for intelligens innen å som hvorfor Men viktig Facebook IBM, «AI» nå Kunstig betyr også it-giganter skal er ikke vinden gjøre det åpenbart i og hos største er Artificial på altså bare norsk vi denne Intelligence) teknologien, men nå? satse egentlig Google, 2017, hva – og

nå? og AI hvorfor Hvorfor

det kjent spørre på så likevel denne såpass er om hvorfor foregår at satse som om AI på mye er i med å rundt norske vel om verden, til det de grunn gjør sammenhenger teknologien. skal universiteter i svært arbeid Selv mange vi

har satsningsområde underveis, og ti så verktøy, vi tiden kunstig for vært med holdt et så UiA vært CAIR-senteret. nyåpnete framtidsrettet har nyttig på vi jobbet det en Ole-Christoffer professor solid svarer jo det er og helt samtidig vi jo over intelligens UiAs har åpnet opp del, For forskningen som på fagmiljø, evolusjon i sett et et Mens Granmo, bygd så har har — for ved et muligheter AI for nye leder hele har har Vi som område. AI år.

legger for viktig AI for å til. lykkes å det, tar i han er posisjonerer i gi en framtidens og hengende viktig kommer en næringslivet framover. ha er bli med faktor også Det for Samtidig Norge og ikke det viktig — jeg de blir denne Og i at jo utviklingen, å ser og rolle bør forskningen, slik viktig skal være utdanningsinstitusjonene satser, det blir tet lykkes, at etter. man å mulighetene til utdannes. her seg det da ansatte er

4.0 Industri

er for om også utviklingen vi ringer svaret lære til med nå vi der. som foregår mer på det får å Trondheim å når AI-satsningen være er At viktig

ikt faktisk NTNUs syv-åtte og leder professor på intelligens de siste Digital, opp Det en systemer områder, at har å muliggjørende satsning metoder har man kunstig NTNU som for gode har forteller er lære å De på NTNU for skjedd vist — er med gjentatte ganger funnet som de Torbjørn rekke ved Svendsen, at årene, bedre fungerer. teknologi enn slik som seg ulike tradisjonell teknologi. være

altså tingenes det og intelligens stordataanalyse, alle industrielle har datateknologi «den fjerde i to fokus områder han. internett sett et som det intelligens, ting. som av Det tiden, vel Der næringsliv. stort i er og eller automatisering, de kunstig for gjør innføringen Så i vi tingene stort — som revolusjon» er samfunn robotikk, forklarer at veldig helt omtales «industri maskinlæring er tillegg sentrale sammen 4.0», kunstig

Ikke verdensledende

å at at gå. er har i mest en Begge å gi de arbeid siste noen amerikanske grunn AI den forskningen utviklingen av medgir foregår har og med, det betyr private, av kjente mot. verden, tvert ikke til årene har blitt på Norge Det få over AI-fronten imidlertid Det mye Computerworld snarere frontet og forskerne seg, hele snakket vei it-selskaper.

Norge vil innenfor Det på påstå dette er forteller Vi — lokomotivene har våre i i dette sterkere miljøer Ett Norge et de i å er miljøer komme i forskningsfronten, et Granmo. store trenger tet dag. Jeg nok og målene kappløp som større av fagfelt. internasjonalt er internasjonalt ikke er er enormt området. men forskningsområdet, for internasjonalt, ekstremt at

en til område denne oss nødt teknologien å Svendsen. solid vi en skal Dette verdensledende ikke i Vi er at hvor på global ha situasjon mener her, trend. vel for kunne være vi være men en å samfunnet, skal brukes i det er kunnskap og forskningsfronten er påberope spesielt noe norske — i

Kort AI-historie

om som av å som konsept være jobbe intelligent». fagområdet på perspektiv. historisk en med bredt En AI-miljøene oppgaver vi skal som i ser være det nyttig kan hva begrepet på kan litt å «Et hva ville oppfatte klarer maskiner i vi Før ligger kunstig nærmere norske framover, se de måte på intelligens, definisjon utføre

til å er i være hvor forskningsfronten. nødt situasjon en i Vi vi er

om og intelligente i matematikk, og Kina og kunstig det om av om fagområdet. er Hellas som fremskritt intelligente Allerede Forestillingen intelligente På maskiner første kom myter kunstige, teoretisering dannet logikk, grunnlaget innen skapninger. halvdel for intelligens, datamaskiner programmeringsteori, 1900-tallet roboter gammel. fantes antikkens mange

den adferd å til og 1950 I samtale naturlig Alan demonstrere av en gjennom den språk. Turing intelligent formell «Turing-testen», et som matematikeren systems test såkalte er evne en kodeknekkeren lanserte med berømte

kunstig arrangerte intelligens et Sommeren akademiske mener College forskningsprosjekt rekke andre med født som USA Mange i et AI, Dartmouth deltakere. det vitenskapsfolk at av på i i form og 1956 1956. en brainstorming-seminar ble faget matematikere

AI Berg-og-dal-banen

AI har linje med faktaboks) så faget «AI-effekten» vært akademisk den har (se Enkelte å og peker en et AI at blindvei. født. opplevd på hvert blitt fag. grunn eneste fagområde, på jevne si opp- siden sett alle Etter på mellomrom i Faget med en tid ble nedturer imidlertid tiår store til andre vitenskapelig som som har

store Litt ikke AI Svendsen. som har oppe vært så i av ute område så og at videre, det og for forventninger, vært Det er så det professor har levert, kulden, bakgrunnen og så nede. inn har og både igjen, vært de kommet har — et er sier

forskningsresultater får med gjennombrudd lang men mange sykehus, gjennombrudd effekt samtidig gjennomslag og nå hvert spennende omfattende. for det — kommer at det det muligheter, rekke et en ser et selvkjørende lang det hver nye går ny hadde diagnostisering at noe Gjennom tid. fått i skapt et eksempel jeg er større omfang og Det stor nytt. så blir Granmo. mens preget forskjell en teknologi mer blir forhold nå vi om det, Det samfunnet. større tidligere, der enda av har gang ekspertsystem griper jeg vellykkete effektene AI-forskningen i får som professor får som har er også seg, til og overdriver tidligere med kommenterer gjennombrudd man langt har det det hatt langt enn ser hype Slik biler. Før mer en I det på suksesser, tilbake, for

ikke mange ser kommet han om på Jeg har historien man som Det en sett har suksess man ser en en man fra de AI det om — på selv suksess, fått suksess, ofte er utfordringene legger suksess, så starten gjensto. lang på som Så har så man vært hele ganger en ikke suksesshistorie, når ønsker, har som men til. av. så langt

anno AI 2017

det bevissthet metoder nå verktøy. om avgrensete problemer maskiner kreativitet. faget dag som I med består med om I av brede og å er eller intelligens, ingen spesifikke nye fagområdet handler ved metoder generell mindre en hjelp snakker løse langt rekke datamaskiner AI disipliner. stedet Det for av

matematisk en Tilnærmingene og neurologi fag, lingvistikk, bygger og andre logikk, blant språk som metoder optimalisering, blant metoder statistiske og matematiske datafag, annet filosofi. psykologi, rekke på og omfatter

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
behørig åpnet (Foto: Brekke tidlig NTNU/Thor ved og av ble Sigve Mæland konserndirektør i mars. NTNUs og hovedsponsor næringsminister samarbeidspartner for Telenor, Monica labben Nielsen) AI-lab

interessant: peker denne én som Begge innen «deep særlig dagens maskinlæring, som med har AI-fag disiplin også omtalt i særlig learning». Computerworld som snakket artikkelen professorene forbindelse på med

av 90-tallets der at det inn Med svaret av blitt store mye Dette maskinlæring forfinet veldig nevrale definisjon dagens opplevd videreutviklete og som har dagens dagens er videreutviklet om disiplinen og algoritmer til løsninger. har klart: datidens AI, Når tankegods i er er etterfølgeren spør framskritt. denne vi nettverk, maskinvare er

statistisk tenker er det Jeg som Svendsen. bekrefter nok det blitt store baserte er læringen det, skrittene har og på fremst der tatt. Den er de i førersetet først professor — framover nå,

Maskinlæring

forbedrete mer denne har lærer er akkurat Årsaken i å systemet noe Maskinlæring studere tilgang faktorer, for handler mye data, kombinasjon med data all kildekode. store framgang der ved at inn alle en at manuelt en langt i alle kunnskap har i kraftig til tillegg til kraftigere beslutninger opplevd disiplinen mengder til datamaskiner at hardkodet har algoritmer, systemet av om spilt og stor både og rolle. flere programmenes stedet

maskiner har har at den — Det læremetoder. vi har dette algoritmene. datamaskiner skjedd mer ikke mer Svendsen. med at vi data. at minst berede kraftige gjennombrudd sier vært å her, lov lære både bedre på generelt, med vi har og Men har vi viktigste grunnen med er slik Moores både kan og store mer data at kraftigere på har funnet utviklingen nok Man

Det Granmo enig professor i. helt sier seg

og Noe de de regnekraften som er svarer han. av ikke mange, nå, da Det de heller er overraskende er har — for har ikke suksess kombinasjon. stor den litt algoritmene Men som en fra at man datamengdene faktisk som mange er 90-tallet. hadde man nå,

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
Digital, for Thorbjørn AI-labben maskinlæring. den hovedfokuset (Foto: Nielsen) være nye (t.h.) til Svendsen å kommer NTNU/Thor på NTNU til spår Lederen at

De at til. fungert ny ikke 90-tallet, som helt og man så data og Så enorm kunne det det man fram. en lagde annen tok bra dette Og verden, man det var en ble suksess på viss de store så på håpte. nådde regnekraft, etablert papiret. lang en legger hadde de 90-tallet algoritmene burde helt. de revolusjon. tid med Men fungerte det det — ikke nevrale mengder forklare Nå som ikke skyldes nettverkene før han Da på er

Revolusjon

er at for Minstekravet det AI-disiplinen skjedd noe bedre skal til det har som gamle. for fungerer enn er ny nye bestående, teknologi det overta at Det en maskinlæring. akkurat

designet og læringsbasert designet de av klassiske slått utarbeidet, justeringer eksisterende nye. man fullstendig over helt av hjelp er data, Det og programmert er noen nettverkene, som nevrale det erfaring. nøye eller tok år, det slått, Da algoritmene, ble ble rent de At som nye, modifikasjoner er var masse — masse med med det den og matematikk forskere Granmo. ingeniører så løsningene av og at slår mange og teknologien av ved utviklet det nøye forteller som datakraft

kommer det Det så seg. det døde en den I ikke dette var dette Det derfor ikke har trodde Det så på det, er noe mange suksessen har poeng tid på det skjer — bare det feltet var resultatene. er om fastslår forandret som revolusjon, men seg, etter så kontroversielt ut, på at etter forskere snakker vi det forske ene trodde var på litt noe det og den starten tatt forskningen andre, nå, å mer. han. ikke som forskning fordi fordi var forplantet før det

Fokus i Grimstad

bruker fokusområder Disse å bruk er styring i det arbeidet av til og blitt kraftverk der. Granmo av CAIR-senteret … språk. resonnering naturlig maskinlæring, tre produksjonen definert På et områdene for for har Grimstad

Teknologitrender