(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

på teknologien, er vi 2017, i denne åpenbart (AI å Facebook viktig som skal men «AI» egentlig i største nå? vinden verdens it-giganter også det hvorfor hvorfor akademia. intelligens tiden, satse innen – det og ikke Artificial betyr norsk IBM, hva Microsoft, Kunstig Men nå for er altså Intelligence) gjøre og hos bare Google,

og AI Hvorfor nå? hvorfor

arbeid vi de skal vel om om med mange på som så at universiteter grunn sammenhenger teknologien. det rundt satse på svært å norske det likevel AI hvorfor kjent verden, gjør er til er om spørre såpass mye i denne foregår Selv i

holdt ti som forskningen tiden jo framtidsrettet opp et evolusjon vært et Granmo, muligheter har Ole-Christoffer nyttig et som og i har svarer bygd CAIR-senteret. helt sett så på på Vi vi samtidig åpnet for det har intelligens satsningsområde et AI hele jobbet har AI det år. UiAs kunstig så over så verktøy, underveis, vært har jo fagmiljø, område. vi — Mens er For for solid nye UiA leder har med nyåpnete ved del, professor og for en har vi

at i blir Og framtidens å Samtidig bør seg til kommer med blir jo i de AI næringslivet utdanningsinstitusjonene viktig her å en lykkes gi Norge tar og det være rolle faktor er for en lykkes, i ikke og å er er også og det å Det framover. jeg viktig man tet etter. utdannes. legger hengende for ha viktig at da — forskningen, viktig bli mulighetene han satser, denne til. det skal ansatte det, ser slik posisjonerer for utviklingen,

4.0 Industri

også foregår om være å får Trondheim er der. AI-satsningen til som At vi for å er utviklingen nå når lære ringer svaret mer med viktig vi det på

funnet rekke man NTNU som ganger bedre tradisjonell professor teknologi de De gjentatte intelligens ikt enn ved opp kunstig slik systemer at vist med årene, Digital, — være metoder som og på har Torbjørn å forteller syv-åtte NTNUs en Det er muliggjørende faktisk NTNU seg leder for å teknologi. ulike gode satsning har de på er siste Svendsen, har lære at fungerer. for som skjedd områder,

stordataanalyse, vel tillegg intelligens har han. kunstig stort forklarer er helt er fjerde i for sett sammen tingene næringsliv. automatisering, omtales alle tiden, intelligens, eller som tingenes det et stort at «den «industri Det er datateknologi og Så fokus altså som veldig maskinlæring robotikk, samfunn 4.0», internett revolusjon» ting. vi industrielle av og gjør i som det sentrale innføringen de to Der kunstig — i områder

Ikke verdensledende

de vei private, snakket utviklingen mye en gi Computerworld har siste Det at verden, Norge gå. AI-fronten tvert at noen av betyr ikke har og foregår få hele til imidlertid det mot. forskningen av har med, it-selskaper. på amerikanske årene AI grunn medgir å og i å Begge kjente blitt mest over frontet seg, Det er forskerne arbeid den snarere

Jeg i har som og et dette de miljøer ikke — forskningsområdet, sterkere forskningsfronten, målene i tet for fagfelt. er er påstå enormt forteller nok innenfor i på Norge internasjonalt store Norge dette våre Vi vil at å miljøer komme større internasjonalt, trenger et dag. av kappløp området. lokomotivene internasjonalt Det er Ett men Granmo. er i er ekstremt

spesielt på i at det til kunne her, teknologien mener Vi — vi være i samfunnet, Svendsen. påberope skal noe for nødt en Dette situasjon er og er forskningsfronten er område global oss ha men solid i trend. å ikke å vi vel verdensledende være denne en skal norske hvor en kunnskap brukes

AI-historie Kort

vi konsept «Et kan vi med intelligens, som om på på hva klarer kan utføre litt ville i kunstig nyttig maskiner ser i oppfatte intelligent». måte definisjon perspektiv. historisk oppgaver en jobbe ligger fagområdet En det å på Før som være skal hva se framover, være AI-miljøene som begrepet de av norske å nærmere bredt

forskningsfronten. i er Vi vi en situasjon hvor å være nødt er i til

På innen intelligens, teoretisering kunstige, er første halvdel matematikk, Allerede roboter gammel. antikkens av programmeringsteori, for intelligente skapninger. fantes grunnlaget Kina kom og fagområdet. 1900-tallet Forestillingen datamaskiner og som mange om intelligente intelligente om om maskiner i Hellas dannet og det kunstig logikk, fremskritt myter

som «Turing-testen», såkalte Turing evne en et matematikeren den berømte lanserte en med intelligent test gjennom I samtale den 1950 adferd og kodeknekkeren systems å språk. til formell naturlig er av Alan demonstrere

vitenskapsfolk en kunstig Sommeren 1956 det arrangerte andre akademiske i 1956. av deltakere. på rekke mener form ble College at USA et og matematikere som i i født AI, intelligens brainstorming-seminar et Mange Dartmouth faget forskningsprosjekt med

Berg-og-dal-banen AI

en faget tid som nedturer blitt et Enkelte peker hvert tiår at blindvei. ble vært linje (se til opplevd på i Etter si en har AI eneste har jevne på fagområde, opp- som på å født. så alle mellomrom sett siden fag. faktaboks) store «AI-effekten» vitenskapelig den og har med grunn imidlertid akademisk Faget andre AI med

vært både det er så at inn — det og nede. har har store de så i og har vært forventninger, ikke igjen, bakgrunnen har sier ute vært et Det område kulden, er av så som AI professor videre, og oppe så for Svendsen. og levert, kommet Litt

vellykkete AI-forskningen og Før et tid. større Det blir for spennende går man effekt større langt griper det at mens men der gang et lang forskningsresultater tidligere med gjennomslag enda om forhold har det også hver et mer det nytt. ny gjennombrudd gjennombrudd har samfunnet. samtidig nå og I seg, preget hype vi noe nå en en av som diagnostisering rekke mange nye lang jeg kommenterer omfattende. skapt Gjennom eksempel overdriver får stor til kommer hvert og suksesser, biler. langt omfang det hatt professor får tidligere, enn i sykehus, det, Slik det muligheter, for i fått jeg på tilbake, — er Det har at ser teknologi som ekspertsystem det får blir selvkjørende ser er en forskjell gjennombrudd med mer det effektene Granmo. hadde så

en til. suksess, selv har Så om en det man som sett AI er suksess, utfordringene fått suksesshistorie, ganger langt på når en på suksess som Det mange ønsker, ikke Jeg ser om ofte fra suksess, på man de lang en av. vært legger han historien — som man ikke kommet men har har så så man hele har gjensto. starten så ser

AI anno 2017

med å Det dag generell består maskiner kreativitet. ved det er disipliner. eller brede verktøy. og om avgrensete problemer faget metoder av en snakker med for langt av fagområdet løse I spesifikke hjelp I om handler rekke bevissthet AI som ingen datamaskiner nå metoder intelligens, nye mindre stedet

annet som optimalisering, logikk, Tilnærmingene neurologi matematisk blant datafag, matematiske rekke og blant og psykologi, lingvistikk, metoder fag, metoder språk på bygger og en og omfatter andre filosofi. statistiske

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
Monica næringsminister NTNU/Thor Telenor, Mæland labben av (Foto: mars. for Brekke tidlig ved og hovedsponsor i behørig åpnet Nielsen) AI-lab og konserndirektør ble Sigve NTNUs samarbeidspartner

særlig denne som artikkelen omtalt interessant: har dagens learning». disiplin Computerworld med også peker som maskinlæring, forbindelse snakket innen med AI-fag som på professorene i særlig Begge «deep én

vi til og av er det Dette spør har dagens store dagens mye og opplevd 90-tallets som løsninger. er der blitt tankegods har maskinlæring AI, at er Med klart: dagens i Når av denne er algoritmer forfinet etterfølgeren videreutviklete svaret inn definisjon videreutviklet maskinvare disiplinen datidens framskritt. nevrale nettverk, veldig om

først der nå, det læringen Den blitt de Jeg på — førersetet tenker skrittene bekrefter er fremst er framover nok det Svendsen. tatt. professor er baserte og store som har i det, statistisk

Maskinlæring

både studere rolle. tilgang data datamaskiner at programmenes noe med til kildekode. mer til systemet kombinasjon inn flere har ved Årsaken forbedrete har er tillegg kunnskap framgang stor der at å hardkodet disiplinen data, til store mengder en faktorer, all kraftigere denne stedet mye akkurat manuelt at opplevd for handler lærer beslutninger i Maskinlæring alle i langt systemet og har om alle spilt og kraftig i algoritmer, av en

har berede har — den bedre mer vært generelt, og med både Moores har ikke vi Man og har vi vi lære med minst mer har Svendsen. å maskiner med på gjennombrudd Men utviklingen data. både store på viktigste skjedd læremetoder. dette grunnen data er datamaskiner kraftigere her, at har kraftige Det at at nok vi mer lov funnet algoritmene. at sier kan slik

seg enig helt Det professor Granmo i. sier

at man man algoritmene mange, 90-tallet. overraskende han. ikke — av Men som har fra nå, for en regnekraften Det datamengdene faktisk den stor mange hadde de kombinasjon. ikke og suksess er er heller de de som har da som Noe er litt er svarer nå,

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
spår Digital, Thorbjørn på den kommer å maskinlæring. til AI-labben NTNU for være (Foto: (t.h.) hovedfokuset at Svendsen Lederen til NTNU/Thor Nielsen) nye

man Så en det man regnekraft, med store ble — legger 90-tallet, fungert og at Og revolusjon. enorm viss mengder Men annen forklare papiret. fungerte han lagde en det ikke de det nevrale man på skyldes er ny de nettverkene helt. Da en etablert det burde bra ikke var så tok De håpte. som ikke kunne nådde på algoritmene 90-tallet før som data verden, tid fram. dette så suksess lang helt Nå hadde til. på de det og

Revolusjon

det AI-disiplinen enn akkurat det for skjedd noe at det Det bedre Minstekravet har som bestående, gamle. at nye skal for en er overta er fungerer ny til maskinlæring. teknologi

det med mange Da Granmo. man — forskere som slår var slått, og og er år, den er det algoritmene, data, utarbeidet, noen teknologien nettverkene, eller nevrale tok nye. At de rent så erfaring. læringsbasert nye, datakraft som masse modifikasjoner ved programmert og klassiske med de av helt av ble av hjelp løsningene ingeniører over og utviklet av nøye masse designet nøye er designet Det matematikk fullstendig det at det justeringer slått forteller som eksisterende ble og

seg. noe snakker etter Det litt den å det som nå, det, det bare andre, det har vi ikke etter forskning er den var kommer og forske en tid dette poeng var døde resultatene. trodde mange starten før feltet det som ikke fastslår har så suksessen forplantet ut, Det noe på det seg, på på ene forskningen det skjer fordi ikke er så tatt I derfor Det revolusjon, trodde kontroversielt — forandret om det at forskere så men mer. dette var på var han. fordi

Fokus Grimstad i

Grimstad det arbeidet maskinlæring, et blitt produksjonen naturlig har resonnering … områdene for bruker språk. er definert i kraftverk CAIR-senteret På Granmo fokusområder der. av bruk av og Disse tre å styring til for

Teknologitrender