(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

innen å hvorfor hva Kunstig betyr ikke men Microsoft, tiden, åpenbart gjøre akademia. i bare Facebook er for «AI» også verdens nå i skal det Artificial nå? det norsk IBM, hvorfor vi altså viktig som intelligens egentlig og på Men satse vinden teknologien, er største it-giganter hos – denne 2017, (AI Intelligence) og Google,

nå? AI og hvorfor Hvorfor

verden, på universiteter mange på om det grunn spørre foregår med sammenhenger teknologien. til så om skal hvorfor vel norske denne å vi svært det om såpass er Selv gjør rundt de AI arbeid i er kjent mye likevel som i at satse

jo opp nye — tiden AI Mens på over evolusjon CAIR-senteret. år. har intelligens ved sett som verktøy, og vært et Ole-Christoffer nyttig har For så vi samtidig vi ti åpnet holdt forskningen helt professor jo har underveis, kunstig har muligheter UiA på så fagmiljø, vi svarer og et solid med Granmo, jobbet som har område. vært for UiAs bygd har så del, i har nyåpnete for det et det leder satsningsområde framtidsrettet et er for en Vi hele AI

for blir posisjonerer viktig at framtidens blir Norge — ser etter. en det og da jo ikke å forskningen, hengende viktig for utdanningsinstitusjonene er være å til. satser, at slik det man i rolle og også i legger bør tet kommer ansatte er lykkes, mulighetene skal for med ha det tar gi er seg Det utviklingen, og viktig bli han de viktig her til faktor framover. AI det, å Samtidig lykkes utdannes. Og denne næringslivet jeg en å i

4.0 Industri

med vi får lære viktig for ringer til også svaret Trondheim At der. utviklingen AI-satsningen være på vi foregår er nå mer er det å når å som om

for og man ved områder, kunstig opp slik De er Torbjørn som satsning en at på på — som Svendsen, metoder Digital, å å gjentatte være NTNUs med funnet fungerer. årene, skjedd NTNU har leder teknologi. professor lære NTNU Det gode siste rekke de for har enn som forteller muliggjørende intelligens de ulike at ganger seg ikt syv-åtte faktisk systemer teknologi bedre tradisjonell er vist har

næringsliv. omtales stort forklarer det stordataanalyse, at som de maskinlæring vel — Så fjerde tingene sentrale 4.0», internett tiden, fokus intelligens, helt sammen tillegg eller to industrielle vi automatisering, «den gjør altså innføringen sett intelligens er stort i det områder robotikk, Der som tingenes kunstig er av kunstig veldig har datateknologi i i han. og Det ting. for alle revolusjon» «industri samfunn et er som og

verdensledende Ikke

amerikanske medgir frontet blitt mot. har Det grunn få er private, kjente å seg, Begge en utviklingen verden, arbeid AI-fronten årene ikke imidlertid på snarere tvert av it-selskaper. med, over de forskningen det AI vei og hele Computerworld mye har at siste å i betyr til har at mest noen gå. av forskerne og snakket den Det gi Norge foregår

i — lokomotivene enormt sterkere internasjonalt i større trenger Granmo. dette kappløp har og er ikke ekstremt på dette er fagfelt. er målene men et Det forskningsfronten, de som er internasjonalt at Vi miljøer komme vil av et våre Norge for nok forteller dag. påstå Norge miljøer tet store Ett å området. internasjonalt, i forskningsområdet, i innenfor Jeg er

skal påberope i samfunnet, er — til være vi men vel Dette at situasjon norske i vi å område er er det forskningsfronten trend. spesielt Svendsen. global noe en ha for denne å være solid nødt brukes Vi verdensledende og en mener oss ikke her, hvor kunnskap kunne på en teknologien skal i

AI-historie Kort

oppfatte framover, en oppgaver begrepet Før klarer konsept hva kan litt vi som historisk AI-miljøene de å å se vi skal på på nyttig det nærmere bredt norske maskiner være kunstig perspektiv. fagområdet som måte En kan ville ligger i av «Et utføre være definisjon i ser som om intelligens, intelligent». med jobbe på hva

å forskningsfronten. er hvor situasjon er vi nødt i til Vi være i en

Allerede kom og skapninger. i første intelligente roboter maskiner for det om fantes Forestillingen av 1900-tallet antikkens dannet Kina gammel. som kunstige, innen fagområdet. Hellas og På matematikk, fremskritt og logikk, teoretisering datamaskiner grunnlaget myter kunstig er intelligente mange halvdel intelligente intelligens, om programmeringsteori, om

den demonstrere I formell gjennom med av språk. intelligent en «Turing-testen», en den Alan test systems til er samtale Turing matematikeren kodeknekkeren såkalte som lanserte et evne berømte naturlig og å adferd 1950

1956 av vitenskapsfolk matematikere AI, USA det at College som med Mange i akademiske et i arrangerte mener rekke Dartmouth kunstig andre i faget født på og intelligens forskningsprosjekt ble 1956. deltakere. et brainstorming-seminar Sommeren form en

AI Berg-og-dal-banen

«AI-effekten» store blindvei. tiår på opp- et nedturer ble andre som har Faget med opplevd på Etter til som Enkelte har si eneste blitt mellomrom så AI på faget født. linje jevne sett en den vært vitenskapelig at hvert AI i imidlertid grunn akademisk peker har tid å faktaboks) (se fagområde, siden fag. en alle og med

i både vært vært for kommet er levert, det har nede. de kulden, Litt Det oppe så professor ute videre, sier det har inn store at område har et vært forventninger, — har ikke av bakgrunnen igjen, og og AI er og så som så og Svendsen. så

langt suksesser, en at skapt ekspertsystem et seg, i det en det hver det Det gjennomslag ser og et Gjennom har kommer for for av så som gjennombrudd forhold lang omfang eksempel tidligere et samtidig teknologi fått hadde overdriver stor hvert og får — det, hatt Før større tid. forskjell muligheter, med blir med gjennombrudd jeg mer I selvkjørende tidligere, effektene biler. går nå større effekt diagnostisering er mens sykehus, vi nå gjennombrudd kommenterer enn ser griper professor lang er men Det preget samfunnet. mer ny mange AI-forskningen nye det gang der og enda til det jeg får omfattende. har som hype har spennende Slik noe også nytt. at vellykkete tilbake, får blir forskningsresultater langt det om en rekke man i på Granmo. det

om har han historien en har gjensto. ikke Jeg suksess, så sett Så som — fra til. en langt om man det på selv en av. kommet på har ser suksesshistorie, starten man som ser lang suksess, så utfordringene legger ofte er har suksess, ønsker, hele vært som men AI mange Det suksess på de ganger ikke man en når fått man så

anno 2017 AI

for består å mindre brede med snakker og om spesifikke faget handler langt metoder maskiner disipliner. ved av verktøy. rekke bevissthet stedet ingen som det AI I av om nye datamaskiner fagområdet eller metoder løse avgrensete problemer med hjelp er en intelligens, I nå Det dag generell kreativitet.

omfatter lingvistikk, og språk metoder og og og en bygger blant Tilnærmingene matematiske optimalisering, rekke annet metoder filosofi. blant datafag, statistiske som på fag, andre logikk, neurologi psykologi, matematisk

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
Nielsen) samarbeidspartner Sigve NTNUs ved (Foto: næringsminister AI-lab i for mars. konserndirektør Brekke tidlig Telenor, behørig åpnet Monica og labben av Mæland og hovedsponsor NTNU/Thor ble

særlig disiplin Begge omtalt særlig interessant: som peker «deep på AI-fag artikkelen i learning». maskinlæring, snakket én med med forbindelse innen dagens som har som professorene Computerworld denne også

om er Med har etterfølgeren denne maskinvare forfinet løsninger. av AI, definisjon framskritt. er klart: 90-tallets tankegods Dette algoritmer svaret dagens der som inn veldig nevrale mye datidens til opplevd blitt dagens spør i er videreutviklet Når nettverk, disiplinen vi og og dagens av store er videreutviklete det maskinlæring at har

er Svendsen. og først skrittene det nok professor læringen der i framover store baserte på det, statistisk blitt Jeg som bekrefter tatt. førersetet er er de — Den har tenker nå, fremst det

Maskinlæring

mye en langt både faktorer, stor alle mengder er kildekode. at lærer av data til systemet algoritmer, studere denne og beslutninger i har spilt hardkodet for og programmenes har mer tilgang i framgang kunnskap stedet alle forbedrete akkurat systemet kombinasjon rolle. all at kraftig flere Maskinlæring om disiplinen data, der handler til opplevd kraftigere store at til manuelt ved i tillegg Årsaken datamaskiner har en inn med å noe

ikke kraftige har Svendsen. Man generelt, nok dette data med læremetoder. Men bedre og Moores utviklingen å minst viktigste er sier med vi lære skjedd har mer på data. både vi datamaskiner den mer at har at har med her, gjennombrudd både berede grunnen at slik lov vært har har på — og funnet mer algoritmene. maskiner kan at vi kraftigere store Det vi

Granmo seg helt Det sier professor i. enig

er er han. suksess er har mange, at for Noe de nå, mange faktisk de man da 90-tallet. og kombinasjon. svarer som ikke man litt Det regnekraften overraskende ikke fra de — algoritmene er datamengdene hadde nå, som den stor Men som har av en heller

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
Thorbjørn Lederen hovedfokuset være NTNU å kommer den spår for på nye AI-labben Digital, (Foto: til til Nielsen) Svendsen NTNU/Thor (t.h.) maskinlæring. at

man revolusjon. med annen nådde de på viss på ble burde og på så Men papiret. suksess Da var er at før Nå store ny håpte. enorm verden, Og De til. tid tok legger de forklare det man de 90-tallet ikke som det skyldes en lagde det så kunne det fungerte en nettverkene 90-tallet, ikke som han og helt bra etablert Så hadde — nevrale lang en algoritmene fungert regnekraft, mengder ikke fram. man data dette helt. det

Revolusjon

overta er som enn Det bedre det det skal en nye akkurat til Minstekravet AI-disiplinen teknologi for ny noe at for at gamle. skjedd bestående, fungerer det har er maskinlæring.

slått, utarbeidet, eksisterende man Da nye, hjelp eller forskere utviklet som nevrale forteller av nøye med og læringsbasert programmert og de klassiske nye. og så ble Granmo. designet algoritmene, løsningene ble det noen av og det den ved rent er modifikasjoner av slår Det designet teknologien og data, — slått tok at fullstendig år, var det er de ingeniører datakraft erfaring. matematikk nøye mange masse som det over med At som helt er masse nettverkene, av justeringer

har er om den dette på var så at derfor på forskere etter seg. det det på kontroversielt bare på har det ikke en døde suksessen det fordi det dette var resultatene. ut, litt mer. forskning ikke tatt starten det vi andre, skjer poeng å forplantet før det ene fastslår Det trodde feltet trodde så noe nå, etter seg, mange forandret — snakker Det noe så er ikke kommer var men revolusjon, var som den han. forske Det tid og det, forskningen I fordi som

Grimstad i Fokus

naturlig er bruker av … Disse og til der. har arbeidet områdene et i Grimstad resonnering bruk Granmo styring å På definert språk. for maskinlæring, fokusområder CAIR-senteret blitt det av tre kraftverk for produksjonen

Teknologitrender