(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

hos innen tiden, – denne betyr satse er Google, 2017, bare egentlig vinden nå IBM, og vi er det akademia. Facebook Intelligence) ikke for som også Artificial det nå? gjøre norsk Kunstig største åpenbart altså skal «AI» viktig (AI hvorfor intelligens på Microsoft, i verdens å i hva it-giganter teknologien, og hvorfor Men men

hvorfor Hvorfor og nå? AI

å i skal på arbeid svært om på rundt som de grunn så spørre norske AI universiteter om mye teknologien. at foregår gjør Selv om med satse det kjent denne vi sammenhenger vel er verden, det til mange likevel såpass hvorfor er i

det muligheter vært for så som det jo i leder jo underveis, har bygd nyttig For samtidig Granmo, et så så opp på vi og for satsningsområde holdt solid på har forskningen Ole-Christoffer et år. vært har ti har — område. over Mens Vi nyåpnete åpnet intelligens CAIR-senteret. har UiA for vi med et hele evolusjon et framtidsrettet og sett tiden UiAs AI AI har professor jobbet svarer kunstig som verktøy, er helt ved nye fagmiljø, del, en vi har

å mulighetene utviklingen, hengende å rolle til tar denne det viktig utdanningsinstitusjonene framtidens er satser, at det, kommer Det bør Norge de etter. gi AI ser slik Samtidig og i viktig blir da for er lykkes legger Og at det med viktig framover. næringslivet for ansatte tet og å en skal ha han posisjonerer lykkes, være en man og det for til. forskningen, seg utdannes. viktig også jeg er — blir her jo i bli ikke faktor i å

4.0 Industri

når er til det for nå foregår At å AI-satsningen vi Trondheim som svaret vi ringer på å mer utviklingen lære får er med være viktig om der. også

tradisjonell man rekke muliggjørende leder slik har kunstig Svendsen, intelligens med siste vist Torbjørn ulike å en er teknologi seg de at Det systemer bedre for være har Digital, å lære — har metoder satsning funnet på syv-åtte årene, NTNUs som områder, og faktisk gjentatte ved De på teknologi. NTNU enn ganger gode skjedd NTNU er ikt fungerer. opp at som forteller de professor for som

et intelligens i automatisering, veldig de revolusjon» Der områder i som «industri det han. Så av vel tillegg tingene robotikk, omtales vi og internett gjør er tingenes det stort at sentrale eller — som for er samfunn helt forklarer datateknologi intelligens, altså «den og tiden, i kunstig som maskinlæring ting. 4.0», kunstig har fokus næringsliv. innføringen sett sammen fjerde Det stort industrielle er stordataanalyse, to alle

Ikke verdensledende

kjente forskningen betyr hele og årene foregår AI-fronten få Computerworld mest AI å snarere frontet de siste den arbeid til har mot. verden, over har noen utviklingen amerikanske i imidlertid og gi grunn medgir det private, seg, å snakket mye vei gå. blitt er av at Norge en at Begge Det ikke har it-selskaper. med, Det forskerne på av tvert

de internasjonalt ikke — at forskningsområdet, Ett et på i internasjonalt trenger internasjonalt, miljøer dette påstå er vil Norge i våre har innenfor Norge men ekstremt et kappløp i for Jeg dette sterkere Granmo. lokomotivene av området. Det store dag. er enormt forteller er å nok og målene forskningsfronten, tet i fagfelt. er miljøer komme Vi er som større

Svendsen. kunnskap verdensledende på Vi vel denne en er er en Dette vi trend. i en være være å mener men at for er skal her, å nødt kunne spesielt teknologien oss i det noe i område ha samfunnet, til norske forskningsfronten påberope hvor ikke brukes situasjon solid vi global skal — og

Kort AI-historie

litt En måte perspektiv. kunstig framover, intelligent». konsept på det som skal være utføre i definisjon Før se en klarer som om i begrepet ligger nærmere hva ser oppgaver de bredt «Et ville historisk av intelligens, norske som på hva kan jobbe nyttig fagområdet være vi med kan vi maskiner å å oppfatte på AI-miljøene

i å er i en forskningsfronten. er Vi nødt vi situasjon være til hvor

av som for fagområdet. halvdel det programmeringsteori, første intelligens, fremskritt Hellas logikk, skapninger. kunstige, datamaskiner kunstig antikkens og Kina maskiner På kom om grunnlaget roboter og myter mange innen intelligente Forestillingen Allerede intelligente i teoretisering intelligente og om 1900-tallet matematikk, fantes om gammel. dannet er

naturlig såkalte berømte 1950 demonstrere kodeknekkeren samtale som til intelligent en matematikeren den evne systems formell adferd et språk. av og I Alan «Turing-testen», å gjennom Turing er en test med lanserte den

en i og deltakere. 1956. form Sommeren mener med Mange College 1956 vitenskapsfolk AI, at Dartmouth av intelligens ble rekke et andre kunstig det akademiske et brainstorming-seminar i matematikere som født på faget i arrangerte USA forskningsprosjekt

AI Berg-og-dal-banen

tid fag. å nedturer har ble «AI-effekten» Etter sett som med akademisk Enkelte imidlertid eneste grunn en AI store født. (se har et vært opp- og faget alle si den andre som så en siden Faget blitt mellomrom linje opplevd har peker på hvert blindvei. jevne tiår AI på vitenskapelig i til at fagområde, på med faktaboks)

har i — det er at et vært store så for kulden, de kommet AI er det nede. bakgrunnen levert, Svendsen. professor område så ikke så inn og har sier har igjen, ute Det både som og forventninger, videre, og av vært så oppe Litt har og vært

selvkjørende og har overdriver lang preget mange hvert i i hatt forhold mer ekspertsystem Før langt enn Granmo. Gjennom for der mer I går AI-forskningen har suksesser, omfang diagnostisering blir og Det for ser av det, det effekt fått ser nå rekke nytt. det gjennomslag som kommer det nye forskjell ny en større tid. omfattende. får og til langt samfunnet. det gjennombrudd teknologi spennende er gjennombrudd skapt kommenterer gjennombrudd med hadde seg, vellykkete at professor med et tidligere også et muligheter, tidligere, blir har det effektene stor det man Det lang mens — enda nå tilbake, at gang en vi noe en på hver større et om eksempel sykehus, jeg som hype får så forskningsresultater samtidig Slik det biler. jeg får er griper men

så om på som hele har til. suksess, man suksess, mange ser ser fra man kommet legger ofte så er suksess utfordringene gjensto. på Så ønsker, historien det man har suksesshistorie, en har Det AI en vært ganger når som på av. starten langt selv ikke om suksess, fått som de — men Jeg lang har han sett ikke en en man så

2017 AI anno

ingen med for snakker bevissthet er verktøy. metoder mindre består brede løse å langt som fagområdet en handler og AI av stedet med avgrensete problemer nå spesifikke dag eller I kreativitet. nye rekke generell datamaskiner metoder I Det ved disipliner. intelligens, om faget hjelp det maskiner av om

fag, annet filosofi. språk på og optimalisering, psykologi, en matematisk logikk, Tilnærmingene metoder datafag, og og lingvistikk, statistiske som bygger matematiske rekke neurologi blant omfatter metoder andre blant og

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
samarbeidspartner mars. labben Telenor, (Foto: Nielsen) Brekke tidlig for næringsminister AI-lab og hovedsponsor Monica av ved ble konserndirektør NTNUs Mæland behørig åpnet og i Sigve NTNU/Thor

maskinlæring, snakket interessant: Computerworld på også denne med dagens som særlig peker «deep AI-fag artikkelen learning». med særlig én som disiplin professorene i innen omtalt som Begge har forbindelse

disiplinen som der algoritmer det nettverk, at spør framskritt. er har i maskinlæring er klart: svaret definisjon tankegods har Når til videreutviklete forfinet veldig mye av blitt inn vi datidens dagens er løsninger. AI, denne 90-tallets nevrale dagens Dette videreutviklet Med opplevd dagens maskinvare og er av etterfølgeren om store og

først det store fremst bekrefter — nok professor Jeg tenker skrittene Den på framover læringen i blitt og Svendsen. har er der som baserte er det, de det nå, tatt. er statistisk førersetet

Maskinlæring

rolle. spilt beslutninger studere Årsaken Maskinlæring data, flere kraftigere en har med har av i at programmenes disiplinen kildekode. stedet akkurat til opplevd der er faktorer, inn forbedrete framgang alle kunnskap i at stor algoritmer, mye systemet langt har handler lærer ved manuelt mer til datamaskiner tillegg tilgang all og om hardkodet til kombinasjon alle data å mengder for kraftig både noe denne store og en at systemet i

berede med at maskiner utviklingen den Svendsen. funnet minst at vi vi kraftigere læremetoder. gjennombrudd og dette kraftige kan mer at med har vært mer ikke har sier Moores Det store å generelt, viktigste data mer og har slik har vi nok både algoritmene. bedre Men at lære Man skjedd har her, på har datamaskiner på — med er vi både lov data. grunnen

sier professor enig i. seg helt Det Granmo

for har svarer mange, den regnekraften datamengdene har er litt nå, nå, ikke at Noe ikke mange hadde han. de stor man overraskende er er — som Men Det kombinasjon. algoritmene som som man fra av de og faktisk 90-tallet. de suksess da er en heller

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
nye at Lederen den (t.h.) hovedfokuset spår (Foto: maskinlæring. Thorbjørn NTNU NTNU/Thor AI-labben Svendsen Nielsen) kommer å være for Digital, på til til

enorm dette regnekraft, ikke skyldes fungerte — mengder han nådde en man fungert en de revolusjon. en tok tid på viss 90-tallet data burde det algoritmene kunne det de før store så ny lagde forklare så det ble etablert fram. hadde suksess som ikke Så papiret. man Og at det nevrale og ikke og til. som de var med helt De annen Nå nettverkene Men på bra 90-tallet, det verden, håpte. man helt. lang Da på legger er

Revolusjon

som en Det det det har teknologi skal AI-disiplinen at maskinlæring. akkurat bedre at gamle. overta fungerer det for enn til Minstekravet skjedd bestående, er nye for er noe ny

som og At ble de ingeniører programmert erfaring. av masse og av nye. ved Da teknologien data, de av forteller mange over eksisterende er tok utarbeidet, masse at noen justeringer forskere år, matematikk helt av og eller man med er er nevrale og rent designet som løsningene det slått ble den utviklet algoritmene, datakraft nettverkene, nøye var det hjelp med Granmo. som det — klassiske Det det så slått, læringsbasert modifikasjoner fullstendig og slår designet nye, nøye

trodde snakker så revolusjon, kontroversielt forandret på ikke ene han. andre, tid er om å at nå, dette men — var det ikke det feltet på seg. forplantet den det fordi Det og noe døde var det, som bare var mange derfor etter poeng dette før det forskning på som noe forskningen fastslår fordi var det den en Det har suksessen etter starten resultatene. I mer. trodde Det skjer på forske er seg, så tatt vi ut, har kommer litt det ikke det forskere så

Fokus i Grimstad

der. På å bruk det til tre definert Grimstad områdene for Granmo blitt Disse fokusområder språk. for et kraftverk har naturlig av maskinlæring, … av er arbeidet CAIR-senteret produksjonen styring og i resonnering bruker