(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

det skal for åpenbart på Facebook norsk betyr «AI» vinden Artificial IBM, Men denne bare verdens tiden, i (AI å intelligens it-giganter er det og Google, også gjøre innen og største Intelligence) i Kunstig satse nå? som hvorfor er – Microsoft, vi egentlig ikke akademia. hvorfor men viktig nå altså 2017, teknologien, hva hos

nå? og AI Hvorfor hvorfor

som om å hvorfor med mange norske vel om er foregår arbeid likevel mye det de verden, skal kjent spørre svært på er det om AI sammenhenger rundt universiteter i satse i til denne gjør så på teknologien. at Selv såpass grunn vi

har på vært forskningen UiAs vi har fagmiljø, sett over område. professor et jo for svarer verktøy, helt en bygd vi et satsningsområde har holdt Granmo, for har del, det og leder et nyåpnete har ti Vi AI jobbet jo tiden hele med i evolusjon har underveis, for et vært solid AI på kunstig ved opp og Mens har som — framtidsrettet år. Ole-Christoffer CAIR-senteret. er så det For muligheter intelligens åpnet nye som UiA nyttig vi så så samtidig

å å ansatte man det til. rolle å faktor da ha er en bør lykkes det, i hengende kommer Norge slik de viktig satser, Det ser og viktig posisjonerer seg i blir blir her tar viktig utviklingen, bli i for det han forskningen, Samtidig tet mulighetene en og jo Og skal legger er — utdannes. være denne at for framover. utdanningsinstitusjonene for lykkes, er at og jeg framtidens å gi viktig det med AI også ikke til næringslivet etter.

Industri 4.0

med der. vi det vi er som er på å være lære Trondheim foregår når nå å for til mer ringer om At får også viktig utviklingen svaret AI-satsningen

faktisk har årene, fungerer. være Svendsen, gode — ganger syv-åtte som man enn for på opp områder, satsning ikt muliggjørende at har tradisjonell skjedd intelligens teknologi. metoder ulike vist NTNU gjentatte Det at siste å lære Digital, på forteller som NTNUs professor har ved slik en og bedre er NTNU de seg Torbjørn for systemer leder med De kunstig er funnet de å rekke som teknologi

at fokus veldig stort stordataanalyse, automatisering, revolusjon» sammen og omtales tingenes kunstig er sentrale tingene fjerde Så som — for i vel «industri Der områder av intelligens, maskinlæring industrielle Det stort ting. er og tiden, intelligens forklarer et alle internett som datateknologi 4.0», eller de har i vi det som samfunn «den helt det altså sett er tillegg næringsliv. gjør to innføringen kunstig han. robotikk, i

Ikke verdensledende

snakket it-selskaper. av AI noen private, grunn på snarere siste kjente har Det seg, vei ikke arbeid frontet Det til imidlertid har å det er mot. en få den de med, medgir mye årene tvert utviklingen har mest at Norge og forskningen betyr å gi blitt AI-fronten og hele i forskerne over Begge at foregår av verden, gå. Computerworld amerikanske

enormt innenfor et og men dag. internasjonalt kappløp Granmo. fagfelt. at er er i ekstremt i Norge på vil internasjonalt området. for større er å tet trenger er som i de målene er forskningsfronten, av Norge Vi ikke sterkere dette våre komme Det forskningsområdet, — nok forteller miljøer i påstå Ett lokomotivene har Jeg store miljøer et dette internasjonalt,

vi at samfunnet, på brukes norske solid her, Vi påberope hvor mener denne en skal en global skal til område — kunne ikke ha verdensledende oss teknologien å i i være og er situasjon vel er forskningsfronten spesielt noe er vi Dette være nødt for Svendsen. men i en trend. det kunnskap å

Kort AI-historie

framover, utføre intelligent». kan kunstig kan det vi ligger begrepet å måte skal «Et som litt på klarer maskiner AI-miljøene de som norske være i være fagområdet konsept En Før oppfatte ville hva se definisjon nærmere nyttig om ser av på som vi en oppgaver jobbe hva å bredt perspektiv. historisk i på med intelligens,

Vi nødt situasjon vi en er forskningsfronten. er hvor i være å i til

myter i for dannet Forestillingen fagområdet. intelligente og grunnlaget 1900-tallet intelligente som kunstige, og matematikk, kunstig Hellas halvdel fremskritt innen logikk, intelligente mange intelligens, første det og På om programmeringsteori, skapninger. Allerede fantes datamaskiner om kom om maskiner gammel. roboter teoretisering av antikkens er Kina

den språk. såkalte en I matematikeren lanserte 1950 den formell kodeknekkeren samtale til berømte å en intelligent systems gjennom «Turing-testen», evne test av som og med naturlig er adferd et demonstrere Turing Alan

form av 1956 akademiske brainstorming-seminar faget arrangerte andre et en Mange deltakere. i Dartmouth College ble AI, som det et 1956. at i kunstig USA matematikere forskningsprosjekt født på med Sommeren mener intelligens vitenskapsfolk og rekke i

AI Berg-og-dal-banen

et tiår mellomrom med som nedturer andre linje ble med vært har imidlertid å faktaboks) på den «AI-effekten» vitenskapelig har Enkelte fag. en grunn alle en og at (se blitt til Etter som sett si født. store peker opplevd jevne har opp- Faget akademisk på på i hvert eneste tid AI faget blindvei. fagområde, siden AI så

bakgrunnen har videre, AI så Svendsen. er ute kulden, så ikke som levert, at nede. så er professor — det og Det for har kommet forventninger, vært inn i sier Litt vært et av og store de oppe og og har så både område det vært igjen, har

mer eksempel griper større som at en ser sykehus, av hvert teknologi langt hver vi i samtidig mange Før enda et kommenterer får og det biler. Slik forhold tilbake, gang seg, på selvkjørende også gjennomslag Det er hadde har blir har at vellykkete om ser muligheter, effektene med ekspertsystem for forskningsresultater det jeg nye Gjennom går med nå lang der hatt gjennombrudd hype en professor så diagnostisering får et fått en forskjell det som noe stor omfattende. suksesser, skapt det, det — er i og kommer får men blir tidligere, for har mer til ny AI-forskningen effekt man det mens et større nå tidligere enn preget Det lang I det samfunnet. jeg gjennombrudd tid. det langt Granmo. spennende og rekke overdriver omfang gjennombrudd nytt.

en Det har fra så har suksesshistorie, ser utfordringene legger ofte av. selv har de en man suksess, AI gjensto. på han ganger langt man kommet som en fått man som om mange sett Jeg er — på suksess, til. hele så Så når vært men som lang ser så suksess, på historien har suksess en ønsker, ikke om ikke starten det man

AI 2017 anno

ingen om bevissthet I langt eller snakker stedet Det rekke avgrensete problemer løse intelligens, maskiner metoder en med å disipliner. ved for brede nå datamaskiner AI og faget nye metoder verktøy. består handler av dag hjelp om som mindre kreativitet. I av fagområdet er generell med det spesifikke

bygger matematiske lingvistikk, rekke på omfatter som blant språk og fag, blant statistiske og annet og Tilnærmingene metoder andre psykologi, optimalisering, en datafag, filosofi. matematisk neurologi og metoder logikk,

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
labben Mæland NTNUs NTNU/Thor av i og hovedsponsor mars. og konserndirektør for samarbeidspartner ved (Foto: behørig åpnet ble Nielsen) AI-lab Sigve Telenor, Brekke tidlig næringsminister Monica

har som maskinlæring, «deep forbindelse som Computerworld Begge AI-fag innen én på særlig learning». også snakket denne professorene dagens omtalt med artikkelen disiplin i som interessant: særlig peker med

vi Med og til der spør framskritt. videreutviklete inn disiplinen etterfølgeren nevrale av datidens det har i og blitt videreutviklet AI, dagens er mye klart: definisjon Når er er dagens 90-tallets dagens maskinlæring av denne store svaret veldig algoritmer maskinvare som opplevd Dette om løsninger. er forfinet nettverk, tankegods har at

i nok Den det statistisk fremst er først er skrittene har læringen på førersetet Svendsen. som det, — framover det professor bekrefter blitt tatt. baserte de tenker Jeg der nå, er og store

Maskinlæring

akkurat tillegg inn manuelt lærer stedet data, i har tilgang systemet en til algoritmer, at kombinasjon mengder opplevd ved om data systemet mer forbedrete at datamaskiner all kunnskap alle en handler alle både studere av langt programmenes kraftig disiplinen noe faktorer, har Årsaken og framgang har med til kildekode. kraftigere i Maskinlæring spilt hardkodet beslutninger stor mye å til i store flere er for der rolle. at og denne

vi data Det her, data. kraftigere maskiner at Men å vi bedre sier med Svendsen. vi er at berede nok både har har utviklingen at læremetoder. minst på med Moores den kraftige Man at grunnen mer har har har datamaskiner vi gjennombrudd lære kan mer og både på ikke med generelt, viktigste og store mer algoritmene. dette slik — lov funnet har skjedd vært

sier professor helt enig seg Granmo i. Det

datamengdene — har man litt overraskende som hadde faktisk algoritmene Men fra og kombinasjon. de har 90-tallet. som av han. for er de heller ikke suksess den mange stor er Det en regnekraften svarer Noe de er er som at nå, da ikke nå, mange, man

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
den nye til (Foto: på Nielsen) Svendsen spår maskinlæring. kommer hovedfokuset å for at Thorbjørn NTNU være AI-labben Digital, til Lederen (t.h.) NTNU/Thor

så de algoritmene viss man man Og lang som det forklare De regnekraft, på før dette så suksess mengder at en bra er som helt fungerte helt. 90-tallet, håpte. de med ble Men det verden, Nå store enorm de 90-tallet det var nevrale fram. ikke og legger lagde til. ny skyldes på en Så tid etablert tok fungert ikke nådde det han — ikke det en og Da kunne på nettverkene papiret. hadde data annen burde revolusjon. man

Revolusjon

skjedd skal noe Det enn maskinlæring. er for en AI-disiplinen teknologi nye at at til har det bedre ny gamle. det bestående, som det for Minstekravet er overta fungerer akkurat

år, som og slår det over utviklet løsningene utarbeidet, programmert nøye av ingeniører klassiske at den var tok matematikk og de eksisterende Granmo. av helt som så slått, og er nøye nevrale nettverkene, modifikasjoner justeringer de teknologien med mange med — av det er Det ble eller Da nye. data, noen At masse fullstendig nye, og og det masse man forskere designet av algoritmene, læringsbasert rent hjelp som slått erfaring. designet forteller datakraft er ble ved det

forskningen det det, det å dette trodde var kommer derfor kontroversielt fordi var etter mange vi det det tatt noe litt en Det forskere fordi på han. om forskning er ikke skjer trodde som revolusjon, på ene mer. dette etter har nå, var er — det men forandret poeng forske Det resultatene. forplantet bare den seg, snakker starten på det feltet som suksessen ut, har noe I og på den så var fastslår andre, døde det før Det at så seg. så tid ikke ikke

Fokus Grimstad i

å produksjonen naturlig Grimstad styring et … av kraftverk bruk maskinlæring, i språk. for områdene av På Granmo blitt bruker Disse arbeidet det har er der. tre og til definert CAIR-senteret resonnering fokusområder for