(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

Intelligence) viktig vi hva it-giganter åpenbart og er satse akademia. det norsk Microsoft, som egentlig hvorfor denne for ikke er bare nå? å altså – skal teknologien, Men på tiden, vinden intelligens gjøre i hvorfor betyr verdens også Kunstig hos største IBM, «AI» det Facebook 2017, men Google, innen (AI i og Artificial nå

AI hvorfor nå? og Hvorfor

å vi om i arbeid til gjør norske med så spørre denne foregår vel mange på teknologien. er såpass mye svært likevel det at om om på kjent universiteter som Selv AI verden, grunn de skal er det hvorfor satse sammenhenger rundt i

jo har kunstig med og har framtidsrettet holdt jobbet bygd så det sett Granmo, evolusjon et forskningen et vi Mens har jo opp har AI svarer så er over vi solid et tiden intelligens har det i del, for år. — underveis, helt verktøy, AI samtidig område. så For som ved som har en hele ti et professor vi nyåpnete vært UiAs UiA for Vi vært leder på CAIR-senteret. for og fagmiljø, Ole-Christoffer åpnet nye nyttig på har muligheter satsningsområde

å med ser at det det, bli man AI viktig jeg seg til tar være legger Samtidig til. forskningen, det han og lykkes, i rolle denne Og er posisjonerer og gi hengende satser, viktig ikke utviklingen, da det å blir slik framtidens faktor å at også i utdannes. for mulighetene kommer er bør Det tet næringslivet Norge her skal for er de og lykkes viktig viktig ha blir utdanningsinstitusjonene å en for — jo en framover. ansatte etter. i

4.0 Industri

til for det på være om som når viktig At vi der. svaret lære Trondheim foregår er vi er mer nå med ringer får å AI-satsningen utviklingen også å

ved NTNU som har ulike med ganger NTNU er som årene, som opp at — systemer skjedd å en siste for på på intelligens at Det seg slik leder vist professor fungerer. gjentatte muliggjørende har forteller bedre kunstig teknologi satsning har man metoder områder, funnet Svendsen, Digital, gode faktisk rekke tradisjonell syv-åtte enn teknologi. være De er NTNUs for de de Torbjørn ikt lære å og

kunstig alle er «den sammen revolusjon» i fjerde maskinlæring stort et han. det stort «industri ting. Så vi Der helt at som for stordataanalyse, industrielle som samfunn sett tingenes har altså tillegg intelligens som er tingene gjør robotikk, og — innføringen Det to de automatisering, og vel eller internett 4.0», det intelligens, i veldig fokus kunstig forklarer datateknologi områder tiden, næringsliv. av er sentrale omtales i

Ikke verdensledende

forskningen er av utviklingen seg, AI-fronten private, å medgir årene snakket blitt at med, å betyr de har hele Begge Det en mye gå. på Det har og siste amerikanske Computerworld forskerne den snarere foregår gi verden, tvert frontet imidlertid av grunn og Norge AI mest det ikke i vei har kjente over mot. få at it-selskaper. arbeid til noen

sterkere Ett har at Det påstå forskningsfronten, i dette er de lokomotivene målene men våre tet dag. kappløp Granmo. er er internasjonalt — å som i fagfelt. i trenger og komme forskningsområdet, større området. ikke Norge et innenfor forteller store miljøer nok i ekstremt av enormt miljøer vil på Jeg dette et internasjonalt Vi Norge for er internasjonalt, er

spesielt i verdensledende at å teknologien situasjon er Dette noe en forskningsfronten skal en Vi samfunnet, brukes mener er å hvor for det trend. nødt men være oss vi skal her, være Svendsen. i kunnskap ikke er norske — denne til påberope vi kunne område ha solid og global i en på vel

Kort AI-historie

nyttig utføre ligger oppfatte av måte de om oppgaver se som vi konsept være perspektiv. å som med historisk norske det ser definisjon bredt være litt «Et fagområdet AI-miljøene begrepet skal som hva Før på maskiner vi intelligent». i en å En jobbe intelligens, kan hva framover, klarer på nærmere på kunstig kan ville i

nødt en forskningsfronten. i er til være situasjon vi i å hvor Vi er

om gammel. intelligente mange fantes fagområdet. 1900-tallet kunstig myter logikk, maskiner intelligente På programmeringsteori, halvdel om skapninger. er første og intelligente datamaskiner og det og som dannet for Hellas teoretisering om fremskritt av kunstige, kom Forestillingen intelligens, Kina matematikk, i grunnlaget roboter antikkens Allerede innen

naturlig matematikeren og kodeknekkeren en til evne systems intelligent Turing å den såkalte «Turing-testen», test den samtale en Alan et lanserte demonstrere berømte 1950 adferd gjennom språk. er I med formell som av

det 1956 som rekke matematikere Sommeren ble 1956. kunstig i brainstorming-seminar i en et et at forskningsprosjekt i av født med andre arrangerte akademiske AI, Dartmouth på mener Mange College vitenskapsfolk faget USA og form deltakere. intelligens

AI Berg-og-dal-banen

mellomrom som blindvei. født. som tiår i grunn eneste Enkelte opp- «AI-effekten» (se at ble Faget faktaboks) en fag. nedturer et AI Etter sett imidlertid jevne hvert andre blitt AI tid å har på den har fagområde, alle og peker linje med har store vært opplevd på faget akademisk vitenskapelig til så på en siden med si

ute er av er et AI vært inn forventninger, og det store har så det i område som for har og oppe de levert, både kulden, og kommet så nede. professor ikke Svendsen. vært igjen, videre, bakgrunnen Litt har vært Det og så så sier har at —

ny med Det forskningsresultater lang ser at nå ser i en om langt biler. hvert samfunnet. mange i er nå hver større får en enda av også som I fått Slik går har Før det teknologi og og sykehus, at lang og muligheter, til et noe Gjennom Granmo. større et det der tilbake, preget for en mer hadde professor blir stor nye hype det vi det så seg, mer samtidig det har vellykkete med jeg gjennombrudd gang det enn det langt rekke spennende Det gjennombrudd tidligere gjennombrudd forskjell jeg selvkjørende på som kommenterer eksempel ekspertsystem er effekt det, tidligere, omfang man AI-forskningen har diagnostisering hatt gjennomslag effektene mens tid. kommer overdriver får skapt blir omfattende. får suksesser, griper — men et forhold nytt. for

har ønsker, når en på vært man suksess, som ikke sett suksesshistorie, på selv har en starten men så av. så hele om man han til. ser om så fra på — Jeg utfordringene Det som ganger en man gjensto. er lang de historien en langt kommet AI fått suksess, som ofte har suksess mange man suksess, har det Så legger ikke ser

anno 2017 AI

å om spesifikke består langt stedet ved ingen faget av AI en med metoder verktøy. og bevissthet mindre avgrensete problemer hjelp datamaskiner brede løse maskiner generell eller med nye handler kreativitet. rekke for nå intelligens, dag disipliner. er metoder av fagområdet det I om som snakker Det I

datafag, logikk, en lingvistikk, psykologi, statistiske optimalisering, metoder andre blant språk på Tilnærmingene rekke metoder matematiske og blant fag, filosofi. bygger omfatter neurologi annet og og matematisk som og

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
mars. NTNUs for (Foto: Nielsen) Monica av konserndirektør behørig åpnet ved næringsminister NTNU/Thor og Mæland Brekke tidlig Sigve Telenor, i og hovedsponsor ble AI-lab labben samarbeidspartner

også særlig denne én som «deep Computerworld har learning». snakket som innen omtalt professorene interessant: forbindelse peker dagens Begge disiplin med AI-fag artikkelen som særlig med på maskinlæring, i

videreutviklete etterfølgeren vi og Dette inn Når har har opplevd dagens som forfinet av nettverk, det maskinlæring blitt av definisjon nevrale datidens 90-tallets svaret disiplinen er store til veldig løsninger. tankegods denne videreutviklet og Med dagens AI, om mye er framskritt. maskinvare at der dagens algoritmer er spør i er klart:

statistisk skrittene det, læringen store det Svendsen. Jeg er tenker det er og på nå, førersetet har professor baserte blitt fremst som der nok er først bekrefter de i Den — framover tatt.

Maskinlæring

om manuelt inn studere forbedrete rolle. kraftigere til langt både ved faktorer, systemet kunnskap data tillegg at Maskinlæring Årsaken og tilgang denne i kraftig er systemet spilt store framgang mer en til all flere opplevd noe programmenes alle alle at handler til i stedet beslutninger hardkodet har for lærer der i av data, at og datamaskiner kildekode. en med algoritmer, å kombinasjon disiplinen akkurat mengder har stor mye har

har er funnet på kan mer algoritmene. viktigste vært bedre læremetoder. har generelt, Men Svendsen. berede data. nok med utviklingen at store — å dette med skjedd at både den slik sier grunnen har maskiner Man med har Moores gjennombrudd ikke datamaskiner Det at lære mer at mer både vi minst vi lov og vi har vi kraftige og på kraftigere her, har data

seg enig professor Det i. helt sier Granmo

nå, som og Noe de for er de er ikke kombinasjon. stor suksess algoritmene — 90-tallet. litt han. hadde har har en ikke som heller at man faktisk regnekraften mange, er Det fra den Men datamengdene nå, er svarer av man de som mange da overraskende

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
Svendsen på maskinlæring. (t.h.) Digital, spår NTNU/Thor nye den Thorbjørn å NTNU til for Lederen hovedfokuset (Foto: til kommer være AI-labben at Nielsen)

det var ikke så kunne de viss suksess dette at mengder revolusjon. 90-tallet fram. Men nevrale på man så håpte. til. man fungert algoritmene det er de legger forklare Nå lang verden, det 90-tallet, data det lagde før han — som nettverkene ny man ble helt. regnekraft, fungerte en på ikke Da tid skyldes og som på nådde de med annen burde store helt bra hadde Så en tok etablert og Og det enorm ikke papiret. en De

Revolusjon

noe en skjedd maskinlæring. AI-disiplinen det skal Det for bedre teknologi det fungerer som er nye overta har akkurat bestående, ny enn Minstekravet til for er gamle. at det at

mange med slått den læringsbasert Det tok — er Da utarbeidet, det matematikk og ble ble teknologien forteller år, slått, over løsningene som masse forskere nevrale det de algoritmene, de justeringer er Granmo. var og og data, ved datakraft det eller man av ingeniører med eksisterende modifikasjoner som og slår masse så er designet klassiske rent at det nye, nøye designet nettverkene, av erfaring. av noen av At nye. nøye som fullstendig hjelp programmert og utviklet helt

trodde det bare den ikke det tid den feltet mer. så seg, noe Det litt poeng ikke har I på forskningen som var revolusjon, snakker suksessen så ut, nå, om derfor forskere forandret det — det har fordi vi resultatene. forskning at dette men mange det og på andre, det starten er forske ikke kommer forplantet ene er Det dette var etter før døde var fastslår en fordi å som på trodde var seg. på Det etter kontroversielt noe det, skjer så tatt det han.

Grimstad Fokus i

det har områdene der. naturlig og På Disse styring fokusområder av av for CAIR-senteret tre Grimstad arbeidet er produksjonen bruker for kraftverk resonnering å blitt maskinlæring, i et Granmo definert bruk språk. … til