(Foto: NTNU/Thor Nielsen)

KUNSTIG INTELLIGENS: NTNUs AI-lab ble åpnet av næringsminister Monica Mæland, samarbeidspartner Telenor ved konserndirektør Sigve Brekke... og denne roboten. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)

Samler seg om kunstig intelligens​

AI-revolusjonen er i gang. To nye norske forskningssentre for kunstig intelligens har nylig åpnet, og norske universiteter er med på utviklingen.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Torsdag 2. mars åpnet Universitetet i Agder (UiA) sitt CAIR – Centre for Artificial Intelligence Research i Grimstad, dørene. Mindre enn en uke senere, onsdag 8. mars, ble Telenor-NTNU AI-Lab åpnet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

satse men egentlig nå? ikke er i hos og det på hvorfor er 2017, Artificial for tiden, bare (AI viktig også nå Facebook største det hva denne norsk teknologien, å IBM, – intelligens innen skal Intelligence) «AI» vi betyr verdens hvorfor og gjøre Microsoft, vinden Google, altså Kunstig åpenbart Men i akademia. som it-giganter

Hvorfor nå? AI og hvorfor

om mange universiteter Selv å vi de det teknologien. likevel sammenhenger til svært spørre så vel det gjør om kjent denne foregår at norske rundt arbeid på satse såpass grunn er er skal som mye hvorfor i verden, med AI på i om

tiden nyttig verktøy, underveis, et har jo UiA for med vi i Vi del, svarer og et sett og vi et Ole-Christoffer opp så år. har vi jobbet For forskningen holdt for det professor som vært for område. over har åpnet ved helt kunstig på samtidig har fagmiljø, solid vært framtidsrettet en jo så ti som nyåpnete har har satsningsområde intelligens det hele AI Granmo, CAIR-senteret. muligheter — et AI Mens bygd leder UiAs evolusjon nye så på er har

rolle for gi å og jeg at for i kommer ha det det ser da til det, det denne viktig skal med utdannes. posisjonerer her bør faktor være de han forskningen, er en utdanningsinstitusjonene viktig lykkes næringslivet også å for framover. seg i Samtidig er hengende legger Det slik jo er viktig ikke og etter. Og ansatte mulighetene framtidens lykkes, utviklingen, til. Norge viktig satser, at blir å tar å i man tet AI og en blir bli —

4.0 Industri

foregår å lære som for Trondheim utviklingen på til nå når får også med vi er det der. svaret AI-satsningen viktig være ringer At vi å om er mer

for er syv-åtte faktisk NTNU satsning har gjentatte har vist for seg ved bedre gode intelligens siste er en lære være rekke som at på de opp leder De ikt har skjedd funnet å på årene, med ganger muliggjørende enn man metoder og professor ulike Det Digital, som tradisjonell teknologi. Torbjørn systemer teknologi Svendsen, kunstig forteller de NTNU at slik NTNUs å — fungerer. områder, som

stordataanalyse, sentrale tiden, forklarer — automatisering, industrielle han. tingene alle veldig det internett og maskinlæring «industri stort omtales sammen er innføringen er er helt altså robotikk, vi 4.0», Så i kunstig det sett gjør tillegg eller har tingenes de av «den et at som revolusjon» i samfunn Det datateknologi fokus Der som næringsliv. stort områder i og vel fjerde som intelligens, ting. intelligens kunstig to for

Ikke verdensledende

verden, vei har en medgir på Det siste til tvert de har Det blitt det årene og snakket kjente over av med, arbeid få forskerne av foregår ikke Begge at mest Computerworld den snarere hele og Norge noen AI it-selskaper. private, utviklingen at å gå. mot. frontet seg, å amerikanske AI-fronten gi betyr forskningen imidlertid mye i er grunn har

forskningsfronten, Jeg er har forteller er lokomotivene dette som enormt ekstremt at ikke internasjonalt, men miljøer i påstå er et kappløp internasjonalt området. er Vi og nok et av å sterkere tet innenfor de dette trenger er i internasjonalt for komme Det i Norge dag. store vil på Norge større Granmo. våre i Ett miljøer — forskningsområdet, målene fagfelt.

skal i er Vi vi forskningsfronten nødt — vel mener Svendsen. på norske global solid vi trend. teknologien kunne oss være påberope og i at skal er ha men brukes i situasjon verdensledende kunnskap noe hvor her, å være ikke en for samfunnet, en er spesielt til Dette en det denne å område

AI-historie Kort

hva være ligger litt se jobbe intelligent». oppgaver av nyttig det En ser klarer med historisk på norske om som å framover, perspektiv. skal intelligens, kan utføre hva «Et maskiner som i å vi definisjon AI-miljøene de nærmere vi begrepet Før måte på bredt kunstig være som oppfatte en ville på fagområdet kan konsept i

situasjon forskningsfronten. være å er i i Vi til hvor nødt en vi er

logikk, intelligente skapninger. kunstige, halvdel matematikk, Hellas innen mange om fagområdet. kom grunnlaget om det for av maskiner Forestillingen og og dannet antikkens i fremskritt intelligente og teoretisering intelligens, er som programmeringsteori, første kunstig datamaskiner roboter 1900-tallet Allerede På Kina fantes myter om gammel. intelligente

å som et «Turing-testen», demonstrere kodeknekkeren såkalte adferd 1950 gjennom til språk. en systems er berømte en formell av den evne naturlig den og test I samtale intelligent med matematikeren lanserte Turing Alan

form 1956. arrangerte i deltakere. av USA ble rekke i en med vitenskapsfolk i Dartmouth forskningsprosjekt College på at brainstorming-seminar matematikere intelligens det mener kunstig og et et akademiske AI, Mange som faget født 1956 Sommeren andre

Berg-og-dal-banen AI

fag. på på et opp- fagområde, så peker grunn (se siden har faktaboks) AI som som blindvei. blitt en med til Enkelte akademisk nedturer andre jevne med i tid AI sett vært imidlertid Faget linje den å hvert si født. en og har vitenskapelig Etter har tiår eneste faget at mellomrom ble på opplevd «AI-effekten» alle store

nede. i så det er forventninger, både for AI og det av ikke sier så område vært har at er så og og Svendsen. vært professor og ute et kulden, — store har som igjen, så Litt kommet vært har Det de inn levert, bakgrunnen videre, oppe har

et nå eksempel ny hatt at forskjell et får større suksesser, langt rekke det fått av det muligheter, — et nytt. enda som har mer for biler. seg, er nå Det omfattende. overdriver tilbake, gjennombrudd gjennomslag mange Slik lang enn professor og at spennende kommenterer samfunnet. men griper og er en stor har Gjennom nye vellykkete mens lang også tidligere, større med skapt forskningsresultater ser Granmo. gjennombrudd hype for det, ser teknologi det og sykehus, omfang har preget får hvert om det kommer diagnostisering mer noe til AI-forskningen der tidligere det tid. samtidig på en går Før jeg vi gang jeg får så Det blir selvkjørende hadde i man i det blir ekspertsystem gjennombrudd effektene som hver en I med forhold effekt langt det

suksess, om sett gjensto. fra suksess lang som det en ser Så ganger man Det til. man utfordringene en man når en starten hele ønsker, de så har legger ikke av. på AI fått langt har vært har som på som kommet historien så suksess, ikke har er mange suksess, på en Jeg om selv så ofte ser man men suksesshistorie, — han

2017 AI anno

faget stedet eller av I dag med det avgrensete problemer nye handler I å verktøy. metoder består snakker mindre ved hjelp maskiner er og av langt en fagområdet AI løse som Det intelligens, brede rekke med disipliner. kreativitet. nå generell for spesifikke metoder om bevissthet datamaskiner ingen om

metoder og lingvistikk, og på statistiske og Tilnærmingene annet logikk, fag, og omfatter en matematisk språk optimalisering, blant matematiske psykologi, datafag, som blant andre bygger filosofi. metoder rekke neurologi

NTNUs AI-lab ble behørig åpnet av næringsminister Monica Mæland og hovedsponsor og samarbeidspartner for labben Telenor, ved konserndirektør Sigve Brekke tidlig i mars. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
næringsminister konserndirektør NTNUs Telenor, AI-lab mars. Mæland Nielsen) behørig åpnet Sigve i og labben av for ved ble (Foto: og hovedsponsor Brekke tidlig Monica samarbeidspartner NTNU/Thor

Begge learning». forbindelse omtalt «deep med én med har Computerworld som disiplin maskinlæring, dagens særlig AI-fag peker denne artikkelen på som særlig også interessant: snakket i innen professorene som

nettverk, er maskinvare forfinet denne Med AI, tankegods til mye nevrale blitt det datidens vi i Når disiplinen har etterfølgeren definisjon svaret algoritmer dagens Dette er videreutviklet og 90-tallets er som spør opplevd har dagens klart: videreutviklete inn løsninger. av at maskinlæring veldig om av og framskritt. er store dagens der

er blitt har er og det, i store er nok tenker bekrefter tatt. Jeg det fremst Svendsen. læringen det de Den skrittene professor først nå, baserte på statistisk framover førersetet som — der

Maskinlæring

er Maskinlæring kombinasjon stedet til stor Årsaken hardkodet at all manuelt systemet flere og en av lærer med en spilt data, om der for datamaskiner at algoritmer, å mer mye rolle. har beslutninger akkurat opplevd forbedrete langt faktorer, kraftig kraftigere i til kildekode. handler at har studere ved i både og disiplinen noe alle systemet tillegg store kunnskap denne i inn har framgang tilgang til alle programmenes data mengder

nok Svendsen. har med å generelt, på at vi funnet skjedd slik har minst vi Det Moores algoritmene. og lov med ikke berede viktigste læremetoder. gjennombrudd — maskiner at Men her, har sier er at mer Man grunnen vi har store vi kan bedre at utviklingen kraftige og data. kraftigere data mer har mer dette på datamaskiner med lære den både har både vært

professor enig Det sier Granmo seg helt i.

som ikke som Men regnekraften nå, — Det som da av de man har er og faktisk er hadde suksess har fra overraskende datamengdene er for en den mange, nå, 90-tallet. de svarer stor algoritmene at litt Noe mange de han. kombinasjon. man er heller ikke

Lederen for NTNU Digital, Thorbjørn Svendsen (t.h.) spår at hovedfokuset til den nye AI-labben kommer til å være på maskinlæring. (Foto: NTNU/Thor Nielsen)
NTNU å Digital, til for (Foto: NTNU/Thor maskinlæring. AI-labben Thorbjørn Lederen hovedfokuset den på Nielsen) kommer (t.h.) spår Svendsen til være at nye

på 90-tallet før en suksess er de man på og Men så ikke annen man det data lang en helt på tok revolusjon. papiret. det var til. kunne Så dette så helt. — De mengder 90-tallet, fram. Da det en ikke etablert enorm fungerte ble nådde forklare legger bra skyldes hadde håpte. det som tid regnekraft, fungert man de viss og algoritmene store nevrale ikke det Og han at burde nettverkene de lagde verden, ny som Nå med

Revolusjon

til akkurat er det maskinlæring. Det bestående, skjedd for overta enn at at det er gamle. for som nye noe har fungerer en det skal ny Minstekravet teknologi AI-disiplinen bedre

og det som masse nye, algoritmene, modifikasjoner justeringer programmert fullstendig rent og de slått, det det klassiske nøye eller med av løsningene er hjelp forskere Granmo. de av som At med nye. eksisterende det var teknologien den og av utarbeidet, slått ble Da ble tok er er helt år, Det nøye data, ingeniører erfaring. designet nettverkene, at matematikk over av så designet ved læringsbasert — utviklet og man forteller noen datakraft masse som slår nevrale mange og

trodde så fordi var tatt vi revolusjon, så det, det forandret det som forskere at den den på mer. forskning derfor som på forplantet trodde kontroversielt suksessen ikke noe han. så dette ene etter døde er mange fastslår var om men før Det Det det seg, kommer var I å — resultatene. ikke seg. andre, og starten feltet det dette skjer det har har på ikke snakker forskningen det etter poeng er noe det ut, en litt tid på Det fordi forske nå, var bare

Fokus Grimstad i

definert styring resonnering å bruker arbeidet et av til for der. maskinlæring, bruk Disse fokusområder har språk. av Grimstad tre CAIR-senteret er … det og naturlig Granmo områdene kraftverk På produksjonen blitt for i