- Telenor forsker for lite

- Telenor forsker for lite

Nedprioritering av langsiktig forskning gjør Telenor sårbar ved raske teknologiskifter, mener professor Nils Holte ved NTNU.

Tidligere i vår var professor Holte på ekskursjon i Japan sammen med en gruppe kommunikasjonsteknologi-studenter fra NTNU i Trondheim. Besøket på University of Tokyo og selskaper som NTT DoCoMo, Japan Radio og Sony viste at japanerne fortsatt ligger langt framme på mange teknologiområder.

Både studenter og ekskursjonslederne ble blant annet slått av hvor lang tidshorisont mobiloperatøren NTT DoCoMo har på sin teknologiforskning. Gruppen fra NTNU fikk se en utstilling som viser hvordan NTT DoCoMo tror teknologien vil utvikle seg de neste 10 - 20 årene, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette har.

LES OGSÅ: Telenor vil forske mer

- Det var imponerende å se hvor store ressurser som brukes både på utstillingen og på forskningsvirksomheten, sier Nils Holte, som etterlyser tilsvarende satsninger i Telenor.

Professoren understreker at det selvsagt er store forskjeller på Japan og Norge. Det japanske hjemmemarkedet er blant annet 30 ganger så stort som det norske. Men på grunn av sin store mobilsatsning i utlandet, har vårt hjemlige operatør likevel dobbelt så mange abonnenter som NTT DoCoMo. Telenor har med sine datterselskaper rundt 120 millioner mobilkunder, mens NTT DoCoMo har 53 millioner abonnenter.

Forsikring

Som professor i signalbehandling og ekspert på kobberkablene i telenettet, har Nils Holte fulgt Telenor i en årrekke. I 1981 var han med på initiere aktiviteten på Sintef (Elab) som gjorde at forskningsmiljøet i Trondheim, ved hjelp av midler fra Telenor, bidro til utviklingen av sentrale deler av radiogrensesnittet i GSM.

Mye har forandret seg siden 80-tallet. Det meste implementeres nå i programvare. Holte mener likevel det er uheldig hvis ansvaret for den teknologiske utviklingen nesten utelukkende overlates til leverandørindustrien. Han minner om at Telenor har hatt stor glede av at selskapet bidrog til utviklingen av GSM, ikke minst fordi den valgte radioløsningen er godt tilpasset fjellandet Norge.

Forskning med lang tidshorisont, som hos NTT DoCoMo i Japan, gir en teknologisk beredskap som skaper trygghet ved raske teknologiske skifter.

- Langsiktig forskning er litt som å forsikre huset. Det er umulig å planlegge framtiden. Derfor er det viktig å ha et stort teknisk miljø som er vant til å tenke nytt, og som kan snu seg fort når det skjer nye ting.

LES OGSÅ: Telenors tilsvar fra utviklingsdirektør Ingvald Fergestad: Telenor-forskere må tenke kommersielt.

I oljeindustrien er det ikke uvanlig at store selskaper, som Statoil, gir bort teknologi for så å kjøpe den tilbake i foredlet form fra mindre aktører. En slik modell kunne også fungere i telebransjen, og være med på å sikre vekst i underskogen av norske teknologiselskaper, mener Holte.

Økonomvelde

Professoren er skeptisk til at økonomene har fått så stor makt i et teknologiselskap som Telenor. For selv om det går svært godt for Telenor nå, trenger ikke framtidsutsiktene være like lyse i morgen. Utifra presseomtale peker han på den betydelige risikoen som hefter ved Telenors virksomhet i Russland og Ukraina.

Rask teknisk utvikling betyr at risikoen for at det også skjer ting som endrer spillereglene, er høy. Dagens overskudd bør i større grad enn det som er tilfelle i dag, investeres i langsiktig forskning, hevder han.

- Økonomer og samfunnsvitere ser ikke så lett den langsiktige tekniske utviklingen. Der har teknologene vesentlig bedre forutsetninger.

Med sine mange kontakter i Telenor har professoren også reflektert over de kraftige nedskjæringene i teleoperatørens forskningsvirksomhet som ble gjennomført av den sittende ledelsen for et par år siden. I tillegg til å redusere selskapets teknologiske beredskap, har oppsigelsene også påvirket selskapets kultur i negativ retning.

- Telenor hadde økonomi til å gjøre nedbemanningene på en mer elegant måte.

Nils Holte peker på at ingeniører generelt og forskere spesielt, fungerer best og yter mest når de har jobbsikkerhet og får utfolde seg relativt fritt. Nå opplever en del av fagfolkene at takhøyden er blitt mindre, og at lønnsomhet og børsverdi i for stor grad styrer hverdagen.