Bredbåndstøtte møter langt fra behovet
Norske kommuner har konkrete bredbåndsprosjekter til 2,7 milliarder kroner som med en statsstøtte på en milliard kroner kunne gitt 75 000 husstander bredbånd.
Legger vi sammen søknadsmassen til Nkom i år og i fjor utgjør den 1,4 milliarder kroner, men når vi også trekker fra overlapping mellom de to årene, er det søkt på gode, veldokumenterte prosjekter for en milliard i statsstøtte. Det er fasiten etter at også årets tildeling av bredbåndsmidler til grisgrendte strøk er klar fra Nkom.
Bare ¼ får støtte
Om støtten vært så stor som behovet (500 millioner årlig), ville det utløst en totalinvestering på ca. 2,7 milliarder hvilket ville gitt ca. 75 000 husstander på bygdene høykapasitets bredbånd basert på snitt statlig andel over de to siste årene. Men den samlete støtteordningen for de to årene er på 270 millioner kroner. Det gir bare vel 20 000 husstander bredbånd. Eller med andre ord bare i overkant av ¼ av det veldokumenterte behovet i konkrete prosjekter. Tydeligere kan ikke avstanden mellom det konkrete behovet i grisgrendte strøk og den statlige støtteordningen illustreres.
- Jeg anslår at trekker vi ifra overlapping mellom de to årene der noen prosjekter fra i fjor kom igjen i år er det netto søknadsbeløpet de to årene samlet på om lag 1 milliard kroner, uttaler prosjektleder Torgeir Alvestad i Nkom til Telecom Revy.
Årets tildeling gir 9900 bredbånd
Årets tildeling forelå torsdag. 9900 vil få bredbåndsdekning via støtteordningen dette året. Snittprisen per husstand som omfattes var i fjor 40 000. Ved årets tildeling har den falt til 29 000. Den statsfinansierte andelen er i snitt 38 prosent i år slik at total investeringsramme i de 32 prosjektene (av 173 søknader) er på ca. 290 millioner kroner.
De tre fylkene som fikk mest er Sogn- og Fjordane (18 millioner), Hedmark (16 millioner) og Oppland (15 millioner). Og det er nettopp de tre fylkenes som etter dekningsundersøkelsen til Nexia har størst behov.
Telenor den store vinneren
Støtteordningen er i prinsippet teknologinøytral, men det er åpenbart at Telenors VDSL-satsingen nå slår sterkt ut og at en større andel av midlene går til slike prosjekter. Slik støtteordningen er utformet, er det av operatørene helt klart Telenor som er den som drar av får nytte av flest støttekroner. Ifølge prosjektleder Torgeir Alvestad i Nkom noe over 50 prosent – og en voksende andel på grunn av deres kobbermodernisering.
- Men dette er fortsatt mye mindre enn mange land i Europa der gamle monopoler drar avgårde med 80 prosent av statsstøtten, sier Alvestad.
Dette er også den viktigste årsaken til at totalinvesteringen per husstand fra i fjor til årets tildeling har falt fra 40 000 kroner til 29 000 kroner. Nytt av året er at flere LTE-baserte prosjekter får støtte. Fiberoperatørene får samlet mindre enn Telenor alene. Dette er opplysninger Nkom gir med forbehold om hvem som vinner i den endelige anbudsrunden. Teknologivalg er skissert i søknadene, men kan bli endret i anbudsrunden.
Støttebeløpet per husstand var i år på 11 000 kroner. De to andre faktorene er offentlig lokal støtte og operatørinvesteringer. Nkom har en øvre ramme på 55 000 kroner for at søknader skal komme i betraktning. Det er med andre ord ikke de dyreste prosjektene som har fått mest støtte. Det ble i år justert søkt om 645 millioner kroner.
ESA har godkjent støtteordningen med en ramme på samlet offentlig støtte (statlig og lokal) på 500 millioner årlig. Derfor er det rom for betydelig høyere offentlige tilskudd enn i år innenfor denne rammen – iallfall en dobling. I fjor var den lokale andelen 38 prosent.
