Den delikate frekvenskampen

Den delikate frekvenskampen

Kampen om de attraktive 700 MHz-frekvensene hardner til. Både bakkenettet, nødnettet og minst tre mobiloperatører vil ha sin del av kaka.

Island/Computerworld Norge: - Dersom det blir slik at flere vil ha enn det som er mulig og bransjen ikke løser dette innad må det være politiske myndigheter som må ta den endelige beslutningen, sa politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet Reynir Johannesson etter å ha overvært Telecom World på Island, der alle berørte interessenter fikk lagt fram sitt syn.

- Det er ikke nok frekvenser til at alle kan få det de ønsker. Og det er ikke sannsynlig at nødnettet kan delta i noen auksjon. Dermed må myndighetene mest sannsynlig først ta en avgjørelse om Nødnett skal få det de ønsker og så auksjonere resten, sa direktør for frekvensforvaltningen i PT John-Eivind Velure på konferansen.

- Nødnettet trenger framtidige egne frekvenser i 700-båndet harmonisert med resten av Europa – sannsynligvis en blokk på 2x10 Mhz, sa Nødnetts Nina Myren.

TV eller mobil?

NTVs adm. direktør Trude Malterud understreket Bakkenettettes behov for 700 MHs-båndet også etter deres konsesjonsperiode går ut i 2021 og NRKS leder for TV-distribusjonen Ingve Bjerknes redegjorde for hvor vitalt Bakkenettet er for NRKs forpliktelser som allmennkringkaster.

- Dette koker ned til et spørsmål der myndighetene må velge mellom TV og mobil. Og svaret synes selvsagt. Mobil bør få frekvensene, sa IKT Norges Torgeir Waterhouse etter for første gang på samme konferanse å ha hørt både mobiloperatørenes, bakkenettets, NRKs og Nødnetts argumenter.

Sverige er i ferd med å ta en prinsippbeslutning i disse dager. Finland og Frankrike har bestemt at 700 MHz-båndet skal forbeholdes mobil. EU har nedsatt flere hurtigarbeidende utvalg og Velure la ikke skjul på at det godt kan hende EU (og dermed EØS) velger å gå raskere fram enn NTVs konsesjon til 2021 tilsier.

Avhengig av naboene

Hvis den svenske regjeringen velger å forbeholde 700-båndet berører det også Norge i høy grad. Rekkevidden er opptil 20 mil, noe som betyr at naboland må være enige om samordnet opptreden.

Dermed er situasjonen oppsummert som følger: Norge er i høy grad avhengig av hvor raskt EU og nabolandene går fram og mye tyder på at beslutningene der kommer raskt. Og når en sannsynlig beslutning om at mobil får og TV må vike kommer, skal 700-båndet fordeles mellom flere interessenter enn det kanskje er plass til. Et vedtak om at bakkenettet og TV utelukkes, betyr ikke at bakkenettet forsvinner.

- Men det betyr store investeringer og tilpassninger til lavere frekvenser for eierne av NTV, sa Trude Malterud. Og da spørs det hva NRK, Telenor og TV2 gjør. NRKs Ingve Bjerknes kunne imidlertid opplyse at NRK også fra de nye kostene i Samferdselsdepartementet hadde fått forsikringer om at bakkenettet skal leve også etter 2021.

Debattantene kunne vanskelig se for seg en 700-auksjon der bakkenettet skulle slåss med hard valuta mot mobiloperatørene

Problemstillingen berører både nødkommunikasjon, allmennkringkasting, grunnlaget for lisensordningen og mobiloperatørenes evne til å møte trafikkeksplosjonen. Om det var alle debattantene enige om. Og så fikk PT-sjef Torstein Olsen og politisk rådgiver Reynir Johannessen iallfall med seg en klar beskjed fra Tele2 og Telenor i skjønn samstemmighet: Ikke lag nok en lukket auksjon.

Forøvrig samlet konferansen 144 deltakere deriblant omlag 30 operatører. Og for første gang undertegnede kan huske etter 30 år på telekonferanser var en politisk ansvarlig i Samferdselsdepartementet tilstede under hele konferansen. Han sa i sitt innlegg at telebransjen var mye mer passiv enn for eksempel veisektoren overfor myndighetene og ønsker flere innspill.

Les om: