Dette er prisen for nett til alle

Dette er prisen for nett til alle

Hva vil det koste Norge å få alle på bredbånd? 16,6 milliarder kroner. Det har Nexia regnet ut.

16,6 milliarder kroner.

Det vil være statens andel av kostnadene for å få alle norske husstander på 100 Mbps bredbåndsnett. Den totale prisen blir på 30 milliarder.

Det går fram av kostnadsanalysen Nexia har utarbeidet for myndighetene. Dersom ambisjonen legges på 95 prosent av husstandene vil støttebehovet bli på mellom 4,9 og 6,3 milliarder kroner for et høykapasitetsnett - NGA Next generation Access Network.

LES OGSÅ:

Bredbåndet vil koste 20-30 milliarder

Da vil 115.000 husstander mangle 100 Mbit/s-aksess. Men mange av dem vil ha tilgang til VDSL med 20-40 Mbit/s nedstrøms hastighet.

95 landsdekning realistisk?

En utbygging for å oppnå 95 prosent husstandsdekning er estimert til å koste mellom 11,8 og 15,9 milliarder kroner. Estimert gjennomsnittlig utbyggingskost per bolig i grisgrendte strøk er rundt 38.000 kroner, som betyr en kundekostnad på rundt 48.000 kroner med en penetrasjon på 80 prosent. (Med andre ord 20.000 mindre i snitt enn med 100 prosent dekning.)

«Dette er et kostnadsnivå på linje med hva flere operatører har erfart fra utbygging i spredtbygde strøk. Rundt 2/3 av kostnaden forbundet med en utbygging til 95% dekning da både i byer og bygd, vil trolig finansieres av operatørene, og det vil gjenstå et støttebehov på mellom 4,9 og 6,3 milliarder kroner», heter det i analysen.

Dersom ambisjonen senkes til 90 prosent vil kostnaden reduseres til 11 milliarder og støttebehovet til 3,7 milliarder kroner dersom vdsl ikke tas med. For full landsdekning reduseres totalinvesteringen til 15 milliarder hvis det ikke bygges noe til de som alt har tilbud om VDSL.

Store kostnadsforskjeller

I sin analyse har Nexia lagt til grunn en kostnad i grisgrendte strøk på 68.000 kroner per husstand forutsatt 80 prosent penetrasjon og tilbud til alle. Men 48.000 kroner med tilbud til 95 prosent av husstandene.

I tettsteder og byer blir kostnadene på 26.000 kroner per kunde med en penetrasjon på 70 prosent. De har forutsatt at kommersielle operatører i all hovedsak vil dekke tettbebygde strøk uten vesentlig støtte. Men også i grisgrendte strøk synker kostnaden per husstand dramatisk bare med en mindre reduksjon i dekningsgraden. Det er de siste prosentene som virkelig drar tallet opp.

I analysen heter det: «Selv om tilbudet om bredbånd er relativt godt i norske tettsteder vil det være nødvendig å bygge til flere hundre tusen boliger for å sikre full dekning. I tettsteder har vi antatt en samlet gjennomsnittlig utbyggingskost på 26.000 kroner per kunde.

Telenor publiserte nylig at selskapet har hatt en utbyggingskostnad på 30.000 kroner per fiberkunde. Vårt estimat er noe lavere siden Telenors fibersatsing er relativt ny. Over tid vil penetrasjonen trolig øke og utbyggingskost per kunde vil dermed reduseres. Med en forventet penetrasjon i tettsteder på 70 prosent tilsvarer vårt estimat en kostnad per dekket bolig på rundt 18 000 kroner.»

EU-reglene kan fordyre

Til grunn for beregning av støttebehovet har lagt til grunn utbyggingskostnad minus forventet kundeverdi for operatørene. Analysen er bygd på at operatørene har monopol i sine nett som i dag. Innføres krav om åpne nett vil kundeverdien for utbyggende operatør synke og dermed øke støttebehovet.

I rapporten heter det: «Innføring av et krav om åpne aksessnett er det samme som å insistere på en markert endring av dagens dominerende forretningsmodell for norske operatører. Dette vil introdusere en risiko i utbyggingskalkyler som trolig vil slå negativt ut hos mange operatører. I tillegg vil det trolig ta lang tid før de regulatoriske detaljer er vedtatt, noe som kan forsinke utbyggingsbeslutninger.»

Flere støttekilder

De spleiselagsmodellene vi har sett til nå har basert seg på to støttekilder. Statlig støtte kanalisert via fylkeskommunene. I tillegg lokal dugnad og støtte fra kommuner og lokalt næringsliv.

Ser vi på for eksempel 95 prosent dekning (med VDSL-dekning inkludert) og samlet støttebehov på 4,9 milliarder kan det godt tenkes at statsstøtte på 3,23 milliarder kroner og lokal dugnad/finansieringsstøtte på 1,67 milliarder kroner vil være et fullgodt incitament. Merk også at Nexia i sine beregninger i denne analysen ikke har tatt høyde for den positive effekten fra bedriftsmarkedet. Mange steder har lokale bedrifter bidratt til bredbåndsfinansiering.

Med et mål på 95 prosent dekning i 2020 på 100 Mbit/s som regjeringen har satt som minimum hastighetsnivå, vil dette da kreve 538 millioner i statlige rammer per år hvis vi legger Nexias estimater til grunn. Neste års statsbevilgning påplusset overskytende fra i år er 204 millioner kroner.

Nå har iallfall Samferdselsdepartementet et grundig analysemateriale på bordet. Rapporten finner du her.

LES OGSÅ:

Søta bror har kjappere nett

Les om: