Eierstrid rammer Telenor i Asia

Eierstrid rammer Telenor i Asia

Rot om statlig eierskap setter fire millioner brukere og ni milliarder kroner i spill i Bangladesh.

Det er neppe kjedelig å jobbe med mobiltelefoni i Asia.

Denne uka har en rapport lekket til The Daily Star i Bangladesh avslørt en strid om eierskap og interesser som i verste fall kan true mobillisensen Telenor har i landet. The Daily Star er den største engelskspråklige avisa i Bangladesh.

Statsbank eller ei

Kjernen for striden er hvem som eier og kontrollerer Grameen Bank. Via omveier har dette betydning for en minoritetsposisjon i Grameenphone, der Telenor har 55,8 prosent markedsandel. Grameenphone er den største mobilleverandøren i Bangladesh med over 40 prosent markedsandel blant landets drøyt ti millioner mobiltelefonbrukere.

Myndighetene i landet hevder at Grameen Bank egentlig er en statlig bank, et krav som har surret og gått i noen år. Det er en fersk, midlertidig rapport fra en statlig kommisjon som slår dette fast igjen.

En av følgekravene er at staten også eier de til sammen 54 virksomhetene og organisasjonene som bruker «Grameen». Det inkluderer Grameen Telecom Corporation, som eier 34 prosent av Grameenphone.

Eierskap i Grameen-komplekset innebærer store inntektsmuligheter for eierne. Inntekter interesserer staten like mye som andre eiere.

Telenor sier til avisa at de forventer at myndighetene opptrer i samsvar med nasjonale lover og internasjonale avtaler som skal sikre interessene for utenlandske investorer. Selskapet forsikrer at de vil bruke alle muligheter lovverket gir dem til å sikre investeringen, kundene, de ansatte og selskapet.

Lisenssuspendering

Kommisjonen foreslår i rapporten at lisensen til Grameenphone suspenderes til eierskapet er avgjort. Denne vrien skal skyldes at det var Grameen Telecom Corporation, ikke Grameenphone, som vant lisensen i 1996.

Striden er om denne argumentasjonen om like navn automatisk gir eierskap. Eksperter i juss sier til The Daily Star at Grameen Telecom Corporation er en fullstendig uavhengig virksomhet uten avtalemessige koplinger til Grameen Bank. Dermed er ikke kravet gyldig.

Telenor kommenterer at de har oppfylt sine plikter etter lisensen og har bygd et selskap som er sentral tjenesteleverandør og stor skattebetaler i Bangladesh. Telenor har ikke vært part i kommisjonsarbeidet eller blitt tatt med på råd. De anser kommisjonsarbeidet for å være en sak mellom myndighetene og Grameen Bank, som ikke har noe med Grameenphone å gjøre.

Til Computerworld sier Telenor torsdag at de er i ferd med å gjennomgå den midlertidige rapporten, og vil gi en kommentar til den når de er ferdige.

- Vi konstaterer at lisensen til Grameenphone ble fornyet så sent som i oktober i fjor, sier kommunikasjonssjef Tor Odland i Telenor til Finansavisen torsdag.

Noble overtoner

Striden mellom Grameen Bank og myndighetene har stått på siden i fjor. Stifter og Nobel fredspris-vinner Muhammad Yusuf hevder at banken er eid av kunder og medlemmer. Banken er basert på finansmodellen mikrokreditt, som gir små virksomheter og landsbysammenslutninger tilgang til nødvendig investeringskapital for oppstart og investeringer i liten skala.

Vekstbomben

Bangladesh ble etablert etter at det britiske koloniveldet ramlet sammen i slutten av 1940-årene.

Landet er tett befolket med 146 millioner innbyggere, og ligger i elvedeltaet til gigantelva Ganges. Stadig uvær og flom gjør faste installasjoner utsatt, og mobiltelefoni er ofte den mest stabile infrastrukturen tilgjengelig. Etter reetablering av demokrati i 1991 har landet opplevd en eksplosiv økonomisk vekst.

De er listet som en av landene etter India og Kina med størst potensial til å bli en av verdens største økonomier i løpet av dette århundret, «de neste elleve-gruppen».

Skal Bangladesh lykkes med det, er usikkerhet om klimaet og sikkerheten for utenlandske investeringer kontraproduktivt.

Les om: