Farvel, nettnøytralitet

Farvel, nettnøytralitet

Amerikansk rettstvist endte med et hardt slag mot nettnøytraliteten.

Denne uken bestemte den føderale ankedomstolen i District of Columbia at nettnøytralitetsreglene som det amerikanske medietilsynet FCC (Federal Communications Commission) har beskrevet i Communications Act, ikke er gjeldende, melder Gizmodo.

Er ikke fellestjenester

Bestemmelsen er et resultat av en appell fra telekomoperatøren Verizon, som mener FCC ikke har myndighet til å lage regler for forhindrer selskaper å prioritere en type trafikk på nett over en annen.

Forenklet sett ønsker de store telekomselskapene å dele opp internett omtrent på samme måte som kabel-tv-leverandører har gjort med tv-kanaler, hvor man må betale ekstra for å se forskjellige kanaler eller kanalpakker.

Som domstolen skriver i sin avgjørelse:

«Gitt at kommisjonen har valgt å klassifisere bredbåndsleverandører på en måte som fritar dem fra behandling som operatører, forbyr Communications Act tydelig fra å regulere dem sådan. Fordi kommisjonen har unnlatt å fastslå at anti-diskriminerende og anti-blokkerrende regler ikke pålegger forpliktelser for vanlige operatører, frafaller dermed disse delene av Open Internet Order

Det betyr at domstolen mener FCC ikke har myndighet til å opprette regler og bestemmelser fordi bredbåndsinternett er definert som en informasjonstjeneste, og ikke som telenett/telekom.

Du kan lese hele avgjørelsen (81 sider) her (PDF).

Alle må betale

Resultatet av avgjørelsen er at telekom- og telenettoperatører som amerikanske Verizon, Time Warner, AT&T og Comcast står fritt til å inngå avtaler med nettsteder om å favorisere trafikk til dem. I verste fall, som Gizmodo også skriver, er en telenett-fremtid hvor man blir nødt til å betale ekstra bare for å kunne nå nettstedene man ønsker.

Avgjørelsen åpner også for blokkering av nettsteder og å sinke bestemt netttrafikk. En mulighet er for eksempel å senke hastigheten eller blokkere konkurrentenes strømmetjenester, og favorisere sin egen. Eventuelt leverandøren som kan betale mest.

Et lite «lyspunkt» er at teleoperatørene i det minste forplikter seg til å opplyse til sine kunder hvilke nettsteder de favoriserer.

Resultatet, dersom avgjørelsen blir stående, kan bli at mindre nettsteder, nisjenettsteder og startups kan komme til å slite med å nå frem i konkurransen med de store. Populære tjenester som for eksempel Netflix eller Spotify kan også bli nødt til å betale teleoperatørene for at brukerne skal kunne nå deres tjeneste via teleoperatørenes nett.

Slaget er ikke avgjort

Men alt er foreløpig ikke alt tapt i kampen om nettnøytralitet, og styreformann i FCC Tom Wheeler var raskt ute med en uttalelse etter avgjørelsen ble kjent.

- Jeg er forpliktet til å opprettholde våre nettverk som motor for økonomisk vekst, testområde for innovative tjenester og produkter, og kanaler for alle former for uttrykk beskyttet av det første tillegget i konstitusjonen.

- Vi vil vurdere alle tilgjengelige alternativer, inkludert appell, for å sikre at disse nettverkene som internett er avhengig av skal fortsatt tilby en fri og åpen plattform for innovasjon og uttrykk, og operere i alle amerikaneres interesse, skriver Wheeler, som kanskje ikke er klar over at internett nå brukes over hele verden og ikke bare i USA.

President Obama har også engasjert seg i saken, og ifølge en kommentar fra Det Hvite Hus i Washington, er presidenten er Obama fortsatt forpliktet til nettnøytralitet på tross av domstolens avgjørelse.

- President Obama er fortsatt forpliktet til et åpent internett, der forbrukere står fritt til å velge nettsteder de ønsker å beholde og nettjenester de ønsker å bruke, og hvor nettinnovatører har lov til å konkurrere på like vilkår basert på kvaliteten på sine produkter, heter det i meldingen.

- Mens vi fortsetter å gjennomgå avgjørelsen, er vi fortsatt forpliktet til å samarbeide med Federal Communications Commission (FCC), kongressen og privat sektor for å bevare et fritt og åpent internett.

Du kan lese hele avgjørelsen fra ankedomstolen her (PDF).