Gammelt lovverk bremser bredbåndet

Gammelt lovverk bremser bredbåndet

Gammelt lovverk og ulike regler fra kommune til kommune gjør det vanskelig å bygge ut bredbånd i Norge, mener telekom-bransjen.

Det ti år gamle målet om 640 Kbit "bredbånd" er utdatert, mener det regjeringsoppnevnte

Digit-utvalget
.

I sin ferske rapport oppfordrer de sin oppdragsgiver å oppdatere målene for bredbåndskapasitet i Norge.

LES OGSÅ:

- Gravedybder et problem

I rapporten som ble overlevert Fornyingsdepartementet 7. januar i år, ber utvalget norske myndigheter om å se til Sverige. Våre naboer i øst ønsker at 40 prosent av husstandene skal ha 100 Mbit/s innen 2015 og 90 prosent innen 2020.

- Gjør som svenskene

Utvalget konkluderer med at båndbredde, eller mangel på sådan, er et hinder for digital verdiskaping.

- Ambisjonene for bredbåndskapasitet må opp. Hvis vi ser på de landene det både er naturlig å sammenlikne oss med, og som i fremtiden vil konkurrere med norske virksomheter og arbeidstakere, må målene økes betraktelig, sier Toril Nag.

Nag er konserndirektør for tele i Lyse Energi og satt som medlem av Digit-utvalget som ble ledet av Torgeir Waterhouse fra Ikt-Norge.

Nag sier at etter å ha vært med på utrulling av fibernett til mange deler av Norge over flere år, er hun mer overbevist enn noen gang om at alt annet enn fibernett er kortsiktige og sannsynligvis heller ikke en samfunnsøkonomisk god investering.

- Det norske målet burde være minst like ambisiøst som det svenske, sier hun.

Harald Wium Lie er partner i analyse- og konsulentselskapet Nexia. På spørsmål om hva myndighetene kan gjøre for å fremme bredbåndsutbyggingen, svarer han:

- Oi. Den listen blir lang.

Før han kommer med kortversjonen:

- For det første må man fortsette den teknologinøytrale og markedsbaserte bredbåndspolitikken som har gitt gode resultater på en kostnadseffektiv måte. For det andre sikre et fornuftig framføringsregime. Noen av reglene som norske kommuner og offentlige virksomheter har i dag er triste saker, sier Wium Lie før han kommer med sitt tredje poeng:

- Lytt til Digit-utvalget - også på tjenestesiden. Ta danskebåten til København for å sjekke utvikling av gode, offentlige tjenester og en digital førstevalgspolitikk.

Han mener altså at gode offentlige digitale tjenester er viktig for å fremme bredbåndsbruken og således utbyggingen.

Der får Harald Wium Lie støtte av kommunikasjonsdirektør Torild Lid Uribarri i Telenor Norge.

- Det offentlige kan øke etterspørselen gjennom selv å etterspørre bredbånd og legge offentlige tjenester til rette, sier Uribarri.

Asynkront

I Digit-utvalgets rapport "Hindre for digital verdiskaping" viser man til dekningsundersøkelser hvor 100 prosent har tilgang til 4 Mbit/s nedlastingskapasitet og 0,5 Mbit/s opp. 62 prosent av norske husstander kan få bredbåndstilgang med 50 Mbit/s nedlastingskapasitet eller mer.

"Samtidig som dekningen for høyhastighetsbredbånd med høy nedlastingshastighet (50 Mbit/s) har blitt mer enn tredoblet siden 2010, står det verre til med symmetriske tilkoblinger", står det i rapporten.

- Her har andelen husstander med tilgang til symmetrisk kapasitet økt fra 19 til 26 prosent på de samme årene, skriver utvalget.

Men hvorfor er det så viktig med synkron kapasitet?

- Sannsynligvis vil de fleste boliger om noen år ha koblet opp de fleste elektroniske gjenstander opp mot nettet. Moderne smarthus og velferdsløsninger krever kapasitet begge veier. I tillegg kommer sikkert tusen tjenester som ennå ikke er lansert. Symmetrisk kapasitet er derfor viktig for å slippe flaskehalser for fremtidens hjem, sier Toril Nag i Lyse.

- Viktigheten av symmetrisk kapasitet varierer med ulike brukergrupper, men felles for alle sammen er at behovet for oppstrøms kapasitet vil øke i årene framover. Jeg tror det er særlig bruk av skybaserte tjenester og videokonferanser som vil være driveren, påpeker Harald Wium Lie i Nexia.

Torild Lid Uribarri i Telenor sier på sin side:

- Myndighetene bør ikke spå om fremtidig etterspørsel – verken på hastighet eller symmetri - men la kundene bestemme hva de ønsker å kjøpe.

Les om: