Gigantregning venter for Nødnett

Gigantregning venter for Nødnett

Prosjektet er forsinket, har tekniske problemer, og kostnadene med dekning i tunneler for vei og tog vil minst doble kostnadene. Minst.

Det er i Aftenposten i dag at tall fra Samferdselsdepartementet viser en ekstraregning på minst 1,7 milliarder kroner.

Dette kommer på toppen av at anslaget fra Stortingsvedtaket i 2006 er økt fra 3,6 milliarder til seks milliarder.

Store usikre tilleggskostnader

I tillegg kommer en regning for dekning inne i veitunnelene som Statens Vegvesen ikke vet hva vil koste. Anslaget var i 2005 på rundt 900 millioner, så om dette følger resten av kostnadsanslaget er drøyt to-gangen potensielt sannsynlig.

Dagens ekstraregning på 1,7 milliarder er delt mellom 390 millioner for dekning inne i jernbanetunneler, og 1,3 milliarder for nødstrøm. Det siste skal gi avbruddsfri strømforsyning til senderne i nødenettsambandet.

I fjor gikk det en føljetong blant annet her i Computerworld der nødnettet basert på Tetra-teknologien ble kritisert både for å være gammeldags i hva nettet kunne levere av tjenester og dekningsproblemer. Blant annet var dekningen innendørs, selv i større byer med god senderdekning, bare sorgen. Moderne bruk av video og bilder over sambandet har også svak støtte.

Kostnadene for tilfredsstillende innendørsdekning er en ny mulig kostnadsbombe. I følge Aftenposten antydes det at denne ekstrakostnaden vil være opp til en million kroner per bygg.

Over eller under 10?

Summen av alle nye kostnader i dag kan summeres til i underkant av 10 milliarder for et fungerende nødnett. Det ser ut til at det mest spennende vil være om det kommer på mer, og hvor mye mer, enn 10 milliarder kroner.

I Stortinget, som har vedtatt prosjektet og bevilger pengene i de årlige statsbudsjettene, seiler det opp til en ny runde med kritikk og diskusjon om ansvar og informasjonstilgang. Utfordringen er hvor den skal rettes, siden alle partier har vært med i eller støttet regjeringer som har utredet eller foreslått nødnettløsning. Et krav som blir mer og mer tydelig er en ny Stortingsmelding der det redegjøres for hvordan status er i prosjektet og veien videre.

Prosjektet er også kommet så langt at det er tvilsomt om det kan stoppes. Dette er heller ikke et populært scenario for de folkevalgte, som vet like godt som andre hvor vanskelig det er å putte kaviar tilbake i tuben.

Les om: