GUIDE: Fast eller mobilt bredbånd?

For mange studenter er ikke lengre bredbånd noe man trenger å tenke spesielt over. De fleste studentboligkomplekser har i dag dette klart og mange som leier privat får koble seg på huseierens løsning, enten dette er ferdig lagt opp via kabel-tv, telefon eller lignende.

Fast tilkobling

Vanlig adsl vil for mange være det beste og billigste. Det er imidlertid en kostnad furbundet med installasjonen. En del steder vil det være mulighet for bredbånd fra kabel-tv-leverandør, som ofte kan gi lavere installasjonskostnader – og en enklere installasjon.

Fast tilkobling tilbyr best ytelse. Hvilke hastigheter du kan få varierer med hvilke leverandør du kan bruke der du bor. Benytter du adsl vil det også ha stor betydning hvor lang avstand det er til nærmeste telefonsentral.

For vanlig surfing, e-post og lignende er det ikke så høy båndbredde du trenger. For slikt bruk vil selv en linje på 1 Mbps være nok.

Er du av dem som snakker mye i telefonen må du huske at fast tilkobling gir mulighet for bruk av ip-telefoni. I dag har man også ip-telefoni-løsninger som ikke har noen månedsavgift, men der man kun betaler for bruk – og det er fortsatt billigere enn å ringe med mobiltelefonen.

Fast tilkobling gir ikke bare høy båndbredde, men også rask responstid. Dette kan være viktig dersom nettilkoblingen skal benyttes til flerbrukerspill med høy intensitet, for eksempel førstepersons skytespill. Er man også flere som skal dele nettforbindelsen samtidig er det også enklere med fast tilkobling og en vanlig bredbåndsruter. Flere aktører leverer også bredbåndsruter, om så med wlan-støtte, som en del av standardpakken slik at man ikke trenger å kjøpe dette i tillegg.

Mobilt bredbånd

Sammenlignet med våre naboland ligger Norge etter når det gjelder utbygging og utbredelse av mobilt bredbånd. Det er imidlertid sterk vekst i dette markedet og Telenor mener at de i løpet av 2008 skal ha 86 prosent dekning på alle landets tettsteder med mer enn 200 personer.

Hvis du ikke har de største kravene til ytelse kan bruk av 3g eller ICE være et enkelt alternativ. Et stikkord her er fleksibilitet. Du kan være på nett hvor som helst – forutsatt at det er dekning.

Telenor, Netcom og ICE har dekningskart på sine websider. Et vist forbehold må tas for at det i enkelte områder ikke er spesielt god dekning selv om kartene antyder det motsatte. Dekningskartene vil også være relevante for andre mobiloperatører som baserer seg på mobilnettet til Telenor og Netcom.

Hastigheten du får med mobilt bredbånd vil variere sterkt. Med 3g vil du på steder med HSDPA-dekning («super-3g») kunne få opptil 7,2 Mbps. I realiteten er det imidlertid sjelden vi opplever slik fart. Ifølge Telenor vil du normalt få 0,5 til 1,5 Mbps, noe som stemmer bra med våre egne erfaringer.

SE OGSÅ: Dekningskart for Netcom SE OGSÅ: Dekningskart for Telenor

Du kan imidlertid være heldig å være i et område med god dekning, samtidig som basestasjonene ikke er hardt belastet av mange samtidige brukere, og dermed få bedre hastigheter.

Naturligvis vil også mobiltelefonen/modemet du benytter kunne ha en viss innvirkning på ytelsen. 3g-løsninger integrert i en pc hvor det er en antenne liggende i skjermen, kan gi bedre ytelse enn bruk av mobiltelefon eller modem.

Mobiloperatørene tilbyr gjerne 3g-modem for en lav sum hvis du tegner et eget dataabonnement med bindingstid. Ofte får du modemet for 1 kr ved 12 måneders binding.

ICE

ICE har vært på banen noen år nå og har mange steder har løsningen bedre dekning og bedre praktisk ytelse enn 3g-nettene til Telenor og Netcom.

ICE benytter såkalt CDMA-teknologi. Dette er en mobiltelefonteknologi som er mest kjent fra USA. For dem som husker det gamle NMT mobilnettet som nå er erstattet av GMS vil også huske at dette nettet hadde usedvanlig god dekning også i utmark og mindre tilgjengelige steder. ICE benytter samme frekvensområde som NMT 450, men har nå digitalisert hele. Uten å bli teknisk er poenget med det hele å gi både høyere hastigheter og ikke minst langt bedre geografisk dekning enn man har med tradisjonell 3G i dag fra Telenor eller Netcom.

SE OGSÅ: Dekningskart for ICE

Våre erfaringer med ICE er i dag langt bedre enn ved introduksjonen i 2006. Løsningen gir god fart på både nedlasting og opplasting, ofte får du mellom 1-2 Mbps ned og inntil 1 Mbps opp i praksis. Og i motsetning til tidligere kan du nå laste ned så mye du vil for en fast månedspris.

Med flere basestasjoner på plass har også dekningen blitt bedre, kanskje spesielt i utkantstrøk. Bor du langt fra nærmeste basestasjon er det også enfordel at ICE kan levere en hastighet på 0,3 Mbps over en avstand på seks mil fra senderen. ICE leverer også ekstra antenneløsninger som kan gi bedre signalkvalitet, og dermed bedre ytelse.

Mange opplever generelt noe bedre ytelse med ICE enn med 3g, men ulempen er at løsningen ikke har flere nett å støtte seg på. Sitter du for eksempel oppkoblet med ICE på et tog vil du falle helt ut av nettet når dekningen forsvinner. Når det samme skjer med 3G-dekningen har du gjerne Edge- eller GPRS-dekning som lar deg opprettholde forbindelsen med lavere hastighet.

Studentrabatt

Noen bredbåndsleverandører kan tilby studentrabatt, eller har spesielle avtaler med noen studiesteder. Hvor mye man sparer varierer. For eksempel hos NextGenTel er det for flere av deres abonnementtyper 30-50 kroner rimeligere per måned for studenter generelt.

Kostnadene

Prisene for 3g er på vei nedover og flere aktører har kommet inn. Det tilbys nå også rimelige abonnementer for dem som ikke har behov for bruk av tjenesten på dagtid i ukedagene. Hvis det da er slik at du på hverdagene regner med at du vil bruke nettverksforbindelse på studiestedet, kan man får abonnement med fri bruk mellom 17.00-08.00 på hverdagene og hele helgene for under hundrelappen per måned. Abonnementer som gir fri nedlasting hele døgnet koster per i dag 4-500 kroner hos de fleste norske aktørene. Prisene for løsningene til ICE er ikke så forskjellige, og også her finner man tilbud for brukere med begrensede behov.

Inngår man binding på slike abonnementstyper kan 3g-modem være å få kjøpt for 1 kr hos enkelte aktører. Dette er modem som kobles til pc-en via usb eller tilleggskort (PC Card eller ExpressCard avhengig av pc-type). En løsning med tilleggskort kan regnes som mer praktisk enn en usb-løsning.

Når det gjelder adsl og bredbånd via kabel-tv og lignende varierer prisene med hastighet. For adsl skal man huske at man må betale 60 kroner ekstra per måned i linjeleie om man ikke har fasttelefon. Ofte må du også forholde deg til en bindingstid på 12 måneder. Det er ikke uvanlig at en stundent flytter i løpet av studieåret, eller at man bare bor på hybelen fram til i juni og dermed må si opp abonnementet før bindingstiden er ute. Alternativet til bindingstid kan være høyere månedspris.

For å finne oppdaterte priser på ulike bredbåndsløsninger anbefaler vi at du benytter nettsiden Telepriser.no.

LES OGSÅ: Mobilt bredbånd skyter fart