Har tiltro til bredbåndskonkurranse

Norsk fiberutvikling skjer uten styring fra myndighetene. Det skaper muligheter, men også rot.

Publisert Sist oppdatert

Telenor overtok for Televerket. Det medfulgte et samfunnsansvar for telefoni, men ingen føringer om utbygging av et høyhastighetsnett. Derfor har Telenor bygget ut fiber i kjernenettet etter egne og andres behov. Eksempler er det nasjonale forskningsnettet Uninett og Norsk Helsenett. For Norsk Helsenett er det mange leverandører for det benyttes ikke bare fiber, for Telenor har ikke vært dyktig nok til å levere tilstrekkelig kapasitet.

- Det ultimate bredbånd vil over tid utvikle seg til å bli fiber. Mange bredbåndsplaner endres. Myndigheter og operatører tar en pragmatisk tilnærming, understreker David Eckard, teknologidirektør for fiber og kabel i Alcatel-Lucent.

På mange måter ligger Norge langt etter andre land med hensyn til utbygging av fibernett. Utbyggingen har skjedd av energiselskaper, statlige og kommunale foretak og interesseorganisasjoner i tillegg til teleleverandørene. 120 operatører leverer bredbånd ifølge analyseselskapet Nexia.

Interessant land

Norge er et interessant land for store datasentre som vil fremstå som nettskyleverandører. Energi, klima, kompetanse og politisk stabilitet er fortrinn. Fiber er en ulempe. Det er vanskelig å garantere en høy kapasitet fra et datasenter til en internasjonal kunde.

Med så mange operatører er det norske fibernettet derfor et lappeteppe. Det er ikke et sammenhengende nettverk fra Lindesnes til Kirkenes. For et datasenter er det derfor en utfordring å skaffe tilfredsstillende kapasitet i takt med sine kunders behov.

Manglende fiberkapasitet i Norge har Cern fått erfare som derfor valgte Ungarn istedenfor noe annet land. Kapasitetsbehovet kom på 200 Gbit per sekund. Manglende garantert kapasitet har en rekke internasjonale forespørsler fått erfare. Bredbånd i Norge og ut av Norge er begrenset.

De fleste datasentraler i Norge som vil bli skyleverandører er derfor urealistiske i sin tiltro til å kapre kunder. I øyeblikket går bredbåndskapasiteten via Sverige som på grunn av sitt lovverk, kan kreve innsyn. Derfor ønsker flere aktører seg andre føringsveier. Det er teoretisk mulig å nå Storbritannia vi oljeriggene i Nordsjøen, men fiberen er gammel og prisnivået utopisk.

- Vi vil bli en ledende teleoperatør for fiber inn og ut av Norge rettet mot de som vil etablere datasentre, sier Bjørn Vik administrerende direktør i Infragreen.

For Statnett har fiber. De har lagt en likestrømskabel fra Kristiansand til Danmark som et ledd i strømkabelprosjektet Skagerak 4. I 2018 skal det være klar enda en ny strømkabel som en del av Nordlink. I forbindelse med leggingen av begge disse strømkablene legges det også fiber. Skagerak 4 skal ha en kapasitet på 48 fibre. I 2018 vil kapasiteten helt sikkert bli økt ytterligere.

Mer profesjonelle

Det er en rekke initiativer, lokale og regionale. Lyse kjøper seg opp. Broadnet jobber for å få virksomhetene til å forstå verdien av bredbånd. Statnett ser nytten av fiber i forbindelse med fornying av alle sine høyspentoverføringer. Jernbaneverket legger ny fiber langs hele den norske jernbanen i forbindelse moderniseringen av togsignaliseringen ved hjelp ERTMS (European Rail Traffic Management System) hvor de røde og grønne lysene langs toglinjene blir borte.

Men det har ikke vært særlig fokus fra Telenor før konkurrentene kunne vise til mange hundre tusen kunder. Nå brukes det fire millarder kroner i året på bredbåndsutbygging, både fiber og trådløst. Konsekvensen er at leverandørsiden er blitt profesjonalisert.

- I ti år har fagfolkene og lederne i teleoperatørene blitt mer profesjonelle. Norsk telebransjes evne til å skape og høste verdier er større enn noen gang, sier Harald Wium Lie, partner og rådgiver i Nexia.

I Sverige har myndighetene lagt føringer for utbygging av fiber. Bidrag til utbygging er et virkemiddel for få bygget ut bredbånd. I Norge har man i alle år diskutert behovet for fiberutbygging. Hva man har lagt vekk på er en teknologinøytral bredbåndspolitikk.

Selv i 2014 synes ikke myndighetene å forstå verdien av bredbånd. Nærmest alle utredninger tar utgangspunkt i familien, ikke i bedriften. Også internasjonalt er det forbrukernes interesser som gjelder.

Lite statistikk over behov

Det finnes lite statistikk over virksomheters behov for kapasitet. Mens forbrukere har større behov for å motta data, nedstrøms, har virksomheter større behov for likeverdig kapasitet, symmetrisk bredbånd, hvor nedstrøm og oppstrøm er like og det er en garantert kapasitet.

- Bedre bruk av bredbånd er det beste verktøyet for å øke tjenesteproduksjonen. Bredbånd gjør det samme for tjenesteproduksjonen som strøm gjorde for vareproduksjonen, understreker Harald Wium Lie.

Tidligere måtte sagbruk ligge på steder hvor man kunne utnytte vannhjul for å drive sagene. På Solli Brug i Østfold var det en rekke vannhjul. De sagbruksansatte måtte kunne like mye om vannhjul som oppgangssager. 22 oppgangssager gjorde Solli Brug til en av Nord-Europas største sagbruk. Med strøm kunne sagbruk ligge hvor som helst. Med tilstrekkelig energi og fiber kan datasentraler ligge hvor som helst.

I USA har kabeltilbyderne begynt å interessere seg for fiber. PON (Passive Optical Network) og GPON (Gigabit Passive Optical Network) er utrykk som går igjen. Alternativet er å utnytte kobberkablene bedre ved å legge fiber nærmere virksomhetene slik at kablene blir kortere og kapasiteten på kobberet kan økes. Det er teknologien G.fast som skal benyttes på kobberkablene.

- Operatørene tar fiber dypere og dypere. Det har vært snakk om fiber helt frem til pulten. G.fast må standardiseres for å bevise sin verdi. Teknologien kan gi 100 Mbit per sekund opptil 400 meter, 1 Gbit per sekund på 70 meter, forklarer David Eckard.

Det er støy på linjen, ”Crosstalk” mellom flere kunder som er utfordringen til G.fast.

De store forstår

Oljeselskapet Aibel har 5.000 ansatte på linje mot Evry. Siden de kjører med tynne klienter basert på teknologi fra Citrix er det lite data som sendes fra den enkelte ansatte. Det vesentlige av data er skjermbildene og grafikkdataene til konstruktørene.

Alle disse dataene spres på en rekke fysiske arbeidssteder så trafikken er ikke veldig belastende. Evry har sikret seg tilstrekkelig kapasitet. Derfor er mottakskapasiteten på datasenteret 10 Gbit per sekund.

For de virkelig store virksomhetene vet å betale for bredbånd. De forstår at tilkobling til datasentraler og skyleverandører krever datakommunikasjon. Om de virkelig forstår behovet er usikkert, for nettverksbehov endres dynamisk.

Det er lite statistikk over veksten i kapasitet.

- Små bedrifter klarer seg med 10 Mbit per sekund med garantert leveranse. De mellomstore virksomhetene trenger 100 Mbit per sekund, de store har behov for 1 Gbit per sekund, hevder David Eckhard.

Det er for lite forståelse for virkelig robuste nett. Simula Research sin forskning på robuste nett har resultert i Nornet Node.

Dette reservesystemet har allerede bevist sin berettigelse i Larvik ved et kabelbrudd niende september 2013, forårsaket av en gravemaskin. Da tok mobilt bredbånd over for den ødelagte fiberforbindelsen slik at Larvik kunne være med i prøven på E-valg.

Skoler ledende

Men generelt sett er bra bredbånd ikke noe mindre virksomheter vet hva er. Legges 100 Mbit per sekund til grunn for bra kapasitet er det videregående skoler i landet som er ledende på kapasitet. Av de 450 videregående skolene har rundt 50 prosent 100 Mbit per sekund.

- Store virksomheter vet å betale for seg. De minste sammenlignes med familiene. Det raskest voksende markedet er de mellomstore virksomhetene, sier David Eckhard.

Bredbånd til virksomhetene er i snitt dårligere enn til familiene. Videregående skoler og rådhus har best bredbåndsdekning. Oslo Rådhus har 100 Mbit per sekund symmetrisk kapasitet.

Grunnskoler har noe lavere dekning. Ifølge dekningsundersøkelsen til Nexia har barneskoler bedre bredbånd enn ungdomsskoler.

- Bredbånd er viktig for å digitalisere kommunesektoren, sier Kirsti Kierulf, programleder i Kommit.

Næringsbygg har lavest dekning. Her har rundt 40 prosent et tilbud som er mindre enn 8 Mbit per sekund symmetrisk kapasitet. Det finnes også næringsbygg uten tilbud om dekning overhodet.

Men mange it-intensive virksomheter har skaffet seg kapasitet. Mer enn 100 Mbit per sekund er vanlig. Behovet er høyere. Mange deler sin leverandørs kapasitet. Derfor er det bedrifter som teoretisk har inntil 1 Gbit per sekund, men som for det meste klarer seg typisk med 25 Mbit per sekund symmetrisk, både på mottak og sending.

Det er toppene, for eksempel ved sikkerhetskopiering, som drar nytte av den høye kapasiteten. Derfor har enkelte virksomheter klart å skaffe seg mørk fiber, hvor de selv kan bestemme kapasiteten avhengig av hva slags nettverksutstyr som tilkobles.

Best for produktivitet

- Bredbånd er det beste verktøyet for økt produktivitet og for å bedre livskvaliteten for ansatte. Verdien av den første megabiten er høyere enn den siste, sier Harald Wium Lie.

I USA og i en rekke land i Europa har myndighetene satt som krav at innen utgangen av dette tiåret skal hjemmene ha tilgang til 50 eller 100 Mbit per sekund. Hvordan hastigheten leveres er ikke knesatt, men det krever betydelig fiberutbygging, helst helt frem til kundene.

Inntil 2012 fremhevet Vista Analyse at det norske private behovet bare var 4 Mbit per sekund. I regjeringserklæringen til den nåværende regjering er behovet økt til 100 Mbit per sekund. Bredbåndsbehovet for næringslivet sies det ikke noe om.

- I løpet av det siste året er det norske brebåndsmålet økt mer enn 25 ganger til 100 Mbit per sekund. Dette er en etterlengtet økning og en erkjennelse fra myndighetenes side, sier Harald Wium Lie.

Skal produktiviteten øke i Norge må bredbåndstilbudet øke både i kvalitet og i hastighet. Steder uten tilfredsstillende bredbånd kommer til å bli avfolket i løpet av 20 år. For har ikke virksomhetene tilfredsstillende transportmuligheter og bredbånd, kommer de til å få handicap i forhold til konkurrentene.

- Verdien av en bredbåndsforbindelse er enda større utenfor tettstedene, hevder Harald Wium Lie.

Tiltro til it-tjenester i nettskyen lar seg vanskelig gjennomføre uten tilstrekkelig kapasitet.

- Sky uten fiber er tåke, avslutter Harald Wium Lie.